Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2016 i Hur mår du Norden?
Hur mår du Norden?
Nyhet

Hur mår du Norden?

| Tekst Berit Kvam, foto Björn Lindahl

Kick off i Turku/Åbo for Finlands formannskap og stor satsing på tverrsektorielt samarbeid i Norden. Hvordan kan arbeid, velferd og kultur kombineres?

Hur mår du Norden? Er det korte spørsmålet Finland stiller når de setter vann, natur og mennesker i fokus i sitt formannskapsprogram. 

- Det går bra med Norden, til tross for at vi nå har problemerAnne Berner på konferensen både med flyktningsituasjonen og med grensene, er det korte svaret den finske minister Anne Berner gir.

Disse utfordringene vil hun gjøre noe med.

Anne Berner er nordisk samarbeidsminister. Under det finske formannskapet leder hun samarbeidet mellom samarbeidsministrene fra de andre nordiske landene. Sammen med kollegene har hun nettopp tatt initiativ til et nordisk statsministermøte for at statsministrene sammen skal kunne diskutere hvordan de skal gjenopprette fri ferdsel i Norden og samtidig bringe flyktningpolitikken på den felles dagsordenen, for de to sakene hører sammen. Likevel, understreker hun:

- Det går godt med Norden. Hver enkelt nordboer har det stadig litt bedre, får stadig bedre helse, skolene blir stadig bedre og vi har en styrke ved at vi også er mye mer likestilte enn i mange andre land, presiserer hun.

27. januar var det kick off for Finlands formannskap i Nordisk ministerråd 2016 I Åbo/Turku og startskuddet for det tverrsektorielle prosjektet: «Et åpent og innovativt Norden med mennesker som har det bra 2020 – Like muligheter til velferd, utdanning, kultur og arbeid.»

Åpent og innovativt

- I 2016 er det 60 år siden første gang Finland deltok i et nordisk møte, sa minister Berner i åpningstalen og fortalte at også den gang, i 1956, sto velferd på programmet.

- Mye har skjedd siden, nå er det nye spørsmål som stilles om hvordan den nordiske velferdsmodellen skal utvikles for fremtiden.

Balansakt

 "Dynamic Challenge" med Vilja Parkkinen var én av de kulturelle innslagene på konferansen.

Nye spørsmål og nye fenomener krever nye svar. Det er utgangspunktet for det treårige tverrsektorielle prioriteringsprosjektet. Initiativet er tatt i felleskap mellom Social- och hälsovårdsministeriet, utbildnings- och kulturministeriet samt arbets- og näringsministeriet og skal følges opp under kommende formannskap. Initiativet inneholder forslag som omfatter de kulturpolitiske , utdannings-, sosial- , helse-, likestillings- arbeidslivs- og innovasjonspolitiske sektorene. Velferd, mangfold, likestilling og kulturell holdbar utvikling er gjennomgående tema for prosjektet og en rekke konferanser som arrangeres suksessivt under formannskapet.

Nordisk merverdi

Målet er å skape et felles syn på politisk nivå om hvordan man i fortsettelsen sikrer kunnskapsutvikling som gir nordisk merverdi. Det nordiske velferdspolitiske samarbeidet skal styrkes og utvikles gjennom informasjonsutveksling. Barn og unge er et prioritert område.

- Bærekraft i velferdstjenestene, samarbeid mellom ulike aktører og den tredje sektor er saker vi kjemper med. Gjennom dette innovasjonsprosjektet kan en kanskje finne nye måter å gjøre tingene på og nye samarbeidsmodeller.

- Prosjektet skal støtte ulike løsningsmodeller. Strukturutfordringene er en utfordring for alle i Norden og særlig Finland, sier samarbeidsminiter Anne Berner.

Hun la særlig vekt på at digitalisering spiller en viktig rolle i utvikling av velferd. Digitalisering forbedrer tilgjengelighet til tjenester, for eksempel  til kulturtjenester, og bedre anvendelse av elektroniske data styrker det vitenskapelige samarbeidet både på kryss og tvers.

Det nordiske forskningssamarbeidet kan bidra til merverdien i helse og velferd, understreket Anne Berner og viste til områder som forskning på registerdata, biobanker og på folkehelseforskning der en gjennom et mer effektivt samarbeid kan oppnå større internasjonal tyngde.

- Hvordan vi utnytter digitaliseringen sammen kan bidra til nye løsninger og at vi dermed kan hjelpe hverandre fremover.

Sosialt entreprenørskap

På sysselsettingsområdet var samarbeidsministeren særlig opptatt av å fremme sysselsetting gjennom sosialt entreprenørskap på en sosialt bærekraftig måte.

- Vi behøver nye veier til sosialt entreprenørskap i hele Norden for å skape ny velferd og ta vare på alle menneskelige ressurser, sa Anne Berner i sin åpningstale til Kick off for det finske formannskapet.

- For hundre år siden fikk kvinner stemmerett, det har gitt økt rettferdig men også gitt økt kreativitet, Likestilling er viktig og at vi skal kunne integrere alle, også de nye som kommer til Norden.

Fri ferdsel i Norden

Å bygge ned grensehinder og styrke den fri ferdsel mellom de nordiske landene har stått på den nordiske agendaen siden den nordiske passfriheten ble opprettet i 1954. Under det finske formannskapet er det fortsatt et kjerneområde for samarbeidet.

Vad är den viktigaste nordiska frågan just nu?

Kaisa Kutilainen

Representerar: Kultuurikaveri (en finsk organisation som hjälper personer som vill ha en ”kulturkompis, det vill säga någon att dela en kulturupplevelse med.)

 Kaisa Kutilainen 2

Svar:

Den viktigaste frågan är ekonomin. Jag är orolig för hur den kommer att påverka den nordiska välfärden. Den stora strömmen av flyktingar gör att det framförs politiska åsikter som går emot den nordiska inställningen att alla ska ha rätt till samma tjänster.

Esa Vienamo

Representerar: Det regionala rådet för södra Österbotten

Esa Vienamo

 

Svar: 

Vi försöker öka det kulturella samarbetet mellan olika kommuner och är intresserade av om det finns något liknande i andra nordiska länder. Vi letar efter nya modeller för samarbete.

Outi Salonlahti

Representerar:Kultur för alla

Outi Salonlahti

Svar: 

Flyktingarna är den viktigaste frågan i Norden just nu. Där har vi gemensamma problem med att hantera flyktingströmmen i alla de nordiska länderna. Vi måste samarbeta bättre i den frågan.

Mira Korhonen

Representerar: Nordjobb

Mira Korhonen


Svar: 

Den viktigaste frågan är vad som sker på den nordiska arbetsmarknaden. Det är ju kris i Finland och många ungdomar vill ha möjligheten att resa till andra länder och arbeta där. I Nordjobb har vi ordnat tillfälliga jobb till 300 ungdomar, men det är bara en bråkdel, kanske 10-20 procent av dem som ansökte. De jobbar bara en kort tid så de hinner inte stöta på så många problem, men det vanligaste vi hör från dem är att det är svårt att öppna bankkonton i andra nordiska länder.

Vera Schrey

Representerar: Ett EU-projekt för att upprätta utbildning för kulturarbetare i den sociala sektorn.

 

Vera Schrey

Svar:

Vi har både konstnärer och producenter samt professionella vårdanställda på vår kurs. Det finns många undersökningar som visar att kultur har en positiv effekt på folks hälsa. Vi har stor tro på att producentrollen är viktig, eftersom det är de som kan sammanföra konstnärerna med andra sektorer. Kanske vi i framtiden också kan ha en specialutbildning för nordiska producenter?

Maria Grönroos

Representerar: NIKK

Maria Grönroos

Svar:

Flyktingfrågan. Det finns massa kunskap i Norden och möjligheter att utbyta erfarenhet. Det finns också möjligheter att jobba på tvärs av olika myndigheter och organisationer. I Göteborg har vi till exempel två unga simskolelärare som har startat en verksamhet där de lär flyktingbarn att simma.

Ett mål som ligger närmare vår verksamhet är att vi bör hitta gemensamma ord och termer när vi diskuterar jämställdhet. Där varierar det kraftigt mellan olika nordiska länder.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment