Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Leder i Leder 2014 i Leder: En garanti for fremtiden?
Leder

Leder: En garanti for fremtiden?

| Av Berit Kvam

Danmark har færre unge som ikke er i praksis, jobb eller utdanning, enn Sverige. Hvorfor lykkes de bedre? Mens Europa ser til den finske ungdomsgarantien, har Arbeidsliv i Norden snakket med unge i Norden om deres erfaringer, og sett på hvordan landene lykkes i sine satsinger. I fokus står yrkesutdanninger, lærlingordninger og praksisplasser.

Vi har visst det lenge, men nå gjelder det mer enn noensinne å inkludere ungdom. Ikke minst med tanke på de unge selv, for at de ikke skal bli stående utenfor, men også av hensyn til oss andre. Fra i år, sier OECD, blir det færre som kommer inn i arbeidsmarkedet i Europa, enn dem som går ut. Det er en utfordring det ikke er smart å overse, men ungdomsarbeidsløsheten forsvinner ikke av den grunn, viser forskere fra Storbritannia og Tyskland. Det krever politisk handlekraft.

Den italienske forskeren Maurizo Ferrera er imponert når han hører hvordan norske ungdommer hjelpes i aktivitet. Mange steder blir ungdommen bare overlatt til seg selv. Nettopp det skal ungdomsgarantien forhindre. Garantien innebærer at ungdom som ikke er i aktivitet, skal sikres jobb, praksisplass eller skole. Den finske ungdomsgarantien er en modell også vi ser nærmere på.

I Danmark sies det at Danmark yter en offentlig innsats for å følge sårbare ungdommer på vei fra grunnskole til videre utdannelse på for eksempel produksjonsskoler, der undervisningen er basert på praktisk arbeid og produksjon. Men, dessverre, det er ikke nok plasser. Det vil regjeringen gjøre noe ved gjennom «erhvervsuddannelsesreformen».

I Norge er Lærlingløftet en satsing både arbeidsgivere og ungdom etterspør. Men til tross for at alle parter synes det er bra, blir satsingen for knapp; det er ikke nok plasser til å dekke behovet.

Sverige har lenge hatt Nordens høyeste ungdomsledighet uten å lykkes å gjøre noe med det. Nå er dette jobb nummer én for den nye regjeringen. Vi har vært i Nord-Sverige og erfart hvordan «svenske kommuner tar grep om ungdomsarbeidsløsheten».

Et gjennomgående trekk i Norden synes å være at  satsingene på ungdommens fremtid blir for puslete.

Kunnskapen om hva som må til for at flere unge skal klare overgangen til arbeidslivet er der: nok praksisplasser, individuell tilnærming og hjelp som svarer til den enkeltes behov, og gjerne en mentor i en vanskelig overgang. Det kan høres råflott ut: at hver enkelt ungdom skal få den hjelpen han eller hun trenger, men det kan være dette som gjør garantien for fremtiden til en suksess.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment