Du er her: Forside i Artikler i Leder i Leder 2017 i Gamle, folk og politikk
Leder

Gamle, folk og politikk

| Av Berit Kvam

Færøyene vil lokke kvinner hjem. Øyriket har kvinneunderskudd. Som i mange utkantstrøk i Norden er befolkningssammensetningen i ubalanse, de unge trekkes til urbane strøk, og de eldre blir eldre. «Hundreårsbølgen treffer Nordens arbeidsliv» er tema i AIN nr 1 2017. Kan migranter tette hullene i arbeidsmarkedet i utkantNorden når helse- og omsorgsoppgavene vokser?

Finland feirer 100 år i 2017. En måned etter at nasjonen ble født kom lille Vappu til verden i Punkalaidun. «Det er ikke noe spesielt å bli hundre. Det er når barnet ditt blir 73, at man merker at man er gammel», sier hun i samtale med vår korrespondent Bengt Östling.  Hun sluttet å gymme da hun var 97, nå trenger hun rullator og hjemmesykepleie tre ganger om dagen.

30 % av innbyggere i Punkalaidun er over 65 og har nådd finsk pensjonsalder. Generelt i Finland er andelen 20 %. Nå forsøker politikerne i utkantstrøk å få nye innbyggere til bygdene. Punkalaidun er en av de små kommunene som strever med å opprettholde en befolkning på 3000. Flyktningene er derfor en uvurderlig resurs både på arbeidsmarkedet og i miljøet.  

Færøyene runder snart 50 000 innbyggere. En etterstrebet milepæl. Politikerne har satset på transport, bygge veier og tunneler, så det skal bli lettere å ferdes mellom øyene i riket. Sånn har de klart å lokke menn til arbeidsplasser hjemme. Men det skal annen lut til for å lokke utdannete kvinner i urbane strøk til utkantNorden. På Grønland går folketallet ned.

20. januar passerte Sverige, Nordens mest folkerike land, 10 millioner innbyggere etter en rivende befolkningsutvikling. På tretten år gikk innbyggertallet fra ni til ti millioner, mens det tok 35 år fra 8 til 9 millioner. Totalt teller Nordens befolkning nå 26,5 millioner mennesker. Urbane strøk trekker. Det er her veksten har vært sterkest. Hva er problemene med det?

Vår største utfordring fremover er ikke flyktningene, men hvordan vi skal rekruttere arbeidskraft, sier integrasjonssjefen i Krokom kommune. Sammen med nabokommune Åre i Sverige, kappes hun om å få flyktninger i jobb. Hun er overbevist om at de må lykkes med å integrere nyankomne for å møte fremtidens behov for arbeidskraft.

Det er mange innvandrere som må til, hvis generasjonsregnskapet skal gå opp. Migrasjon hjelper, men det er bare en av løsningene på fremtidens arbeidskraftsbehov, sier Nordregios Timothy Heleniak, som sammen med nordiske kolleger nylig har avsluttet prosjektet «Demografi og velferd».

De demografiske utfordringene handler om å få en balanse mellom kvinner og menn, mellom unge og gamle, fødsel og død, innflytting og utflytting. Det er komplekse saker både å måle og forutse hvordan befolkningsutviklingen blir. Den kraftige befolkningsutviklingen i Sverige gir bare en antydning om uforutsigbarheten i anslagene, slik vi viser i Tema.

Som Færøyene trenger kvinner, trenger utkantstrøk som Punkalaidun og Krokum å trekke til seg nye innbyggere. Hvis ikke noe gjøres, taper utkantene konkurransen om arbeidskraften.

Timothy Heleniak er inne på det. Det er behov for et mangfold av innsatser, ikke minst bedre metoder for validering av nyankomnes kunnskaper, det trengs arbeidsplasser og et sosialt liv, og som Færøyingene må de jobbe for å få kvinnene tilbake til utkantNorden.  

arkivert under:
h
This is themeComment