Når språk og regelverket setter grenser i Norden

Svenske Sofia Krogh vokste opp «et steinkast» fra grensen mellom Norge og Sverige.
– Vi hadde Norge på alle kanter. Vi så aldri på grensen som noe hinder, hverken fysisk eller mentalt, sier Krogh.

Det ble annerledes da hun ble voksen.

Krogh bor i Sverige og jobber i Norge. Hun trives som sykepleier i Indre Østfold kommune, og lønnen og pensjonen er betraktelig bedre enn i hjemlandet. Men som jobb-pendler mellom to land, må Krogh forholde seg til mange regler og papirer som skal fylles ut.

Sykepleieren mener at et komplisert regelverk hindrer flere i å dra over grensen for å jobbe.
– Jeg kjenner svensker som har lyst til å jobbe i Norge, men som ikke våger på grunn av språket og fordi det er mange regler å måtte forholde seg til, sier Krogh.

Vi skriver om også om språk denne gangen. Det nordiske samarbeidet vil styrke språkene i regionen gjennom en ny deklarasjon om nordisk språkpolitikk.

– Som et nordisk fellesskap ønsker vi å bevare, bruke og utvikle alle språkene våre – tross alt er tilgang til språk et spørsmål om frihet, demokrati og likhet, sa den svenske kulturministeren Parisa Liljestrand da deklarasjonen ble undertegnet for snart et år siden.

Ikke minst hvis du ønsker å jobbe i et annet nordisk land, er det greit å forstå språket. Skal du som nordmann for eksempel jobbe i turistnæringen i Danmark er det kjekt å vite hva det norske ordet frokost betyr for danskene.

Arbeidet med å fjerne grensehindringer i Norden ble intensivert i 2024. Blant annet ble det vedtatt et nytt seksårig program for fri bevegelighet.

Det nye programmet for perioden 2025–2030 skal løfte spørsmålet høyere på den politiske dagsordenen og gi samarbeidsministrene en tydeligere rolle. Det er etablert et eget sekretariat for programmet som ledes av Sandra Forsén.

– At samarbeidsministrene tar på seg en tydelig rolle er avgjørende for å komme videre i arbeidet, sier Sandra Forsén.

De nordiske informasjonstjenestene spiller en viktig rolle i det nye programmet for fri bevegelighet. Ansatte på Grensetjänsten Norge–Sverige på Morokulien har i snart 30 år veiledet borgere og bedrifter i grenseområdene.

De opplever at det ikke alltid er lovverket som er problemet – men hvordan det tolkes og praktiseres. Deres motto er enkelt: «Det skal være lett å gjøre rett».

Og når vi snakker om lover og regler: I Sverige reises det nå spørsmål om fagforeninger har lov til å bruke arbeidskamp for å kreve tjenestepensjon for utenlandske arbeidstakere – en sak som minner om den beryktede Laval-dommen.

I Danmark skjerpes innsatsen mot sosial dumping etter avsløringer om livsfarlig arbeidsmiljø og utnyttelse av migrantarbeidere i byggebransjen. Fra 1. juli kan det danske Arbejdstilsynet ved gjentatte brudd på arbeidsplasser ilegge høyere bøter og stanse alt arbeid.

På Island har Inga Sæland fått ansvar for arbeidsmarkedet som ny sosial- og boligminister. Sæland er en politiker utenom det vanlige. Hun har levd store deler av livet på sosialstøtte, og grunnla partiet Flokkur fólksins (Folkepartiet) i 2016 ved kjøkkenbordet. Det politiske målet er å utrydde fattigdom på Island.

Til sist, tilbake til hovedtemaet som denne gangen er grensehinder: Vi blir med til Øresundsregionen. Nordens største arbeidsmarked, med over 21 000 pendlere – og ambisjoner om langt flere.

I år feirer Øresundsbroen 25 år, med kongelige markeringer og folkefest.
Hans Wallmark er svensk ambassadør i Danmark. Han er bro- og Norden-entusiast.

– Vi har ingen bedre venner enn denne storfamilien som de nordiske landene er. Det er bevist at når ting er tøffest, henter man styrke fra det som er nærmest en, sier Wallmark.

God lesing!