Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2013 i Bjarne Brøndbo, arbeidsgiveren som ikke sa nei etter første forsøk
Bjarne Brøndbo, arbeidsgiveren som ikke sa nei etter første forsøk
Portrett

Bjarne Brøndbo, arbeidsgiveren som ikke sa nei etter første forsøk

| Tekst: Berit Kvam Foto: Martin Hågensen

Han sto med sigaretten bak øret og spurte: Bjarne, hvor kan jeg røyke? Det var det første han sa til meg, sier arbeidsgiveren Bjarne Brøndbo. Etter noen få timer var han rede til å gi opp å ta skoleavhopperen i arbeid. Han ringte NAV og sa at han ikke trodde det gikk. Gi han en sjanse til, ba Randi Nyheim Aglen i ungdomsteamet. Det ble starten på en god historie. Hva skjedde?

Bjarne Brøndbo, gründer og leder for bildelmonterings-bedriften Namdal Bilopphuggeri AS, og brukte bildeler på nettet, bilopprettingsfirmaet Bil1Din.no tok sjansen på en uke til. Han tok syttenåringen inn på kontoret og sa:

- Jeg forstår at du ikke har arbeidserfaring. Hvis du skal være her, har jeg forventninger til deg. Vi begynner med to ting: Du skal møte opp hver dag. Arbeidsdagen begynner klokka åtte. Du må møte opp litt før så du er klar til å starte presis åtte, og du skal jobbe til klokka fire. Og punkt to, du skal ikke ha hendene i lomma. Det er oppgavene dine den første uka. Klarer du det så er vi kommet veldig langt. 

Det var arbeidsgiverens klare tale, men også medarbeiderne i den lille bilmonteringsbedriften på ti, måtte stille oppe.

- Takket være at jeg har medarbeidere som ikke er skeptiske, men er åpne og sa: OK, dette skal vi prøve, så ble han hos oss en tid, sier Bjarne Brøndbo.  

Ansvar ga resultater

Han forteller om et arbeidsmiljø der de skapte en god ramme rundt en utrygg ungdom, der de tok seg tid til å snakke med han, viste tillit og ga han ansvaret for oppgaver som han klarte å utføre. I tillegg var kona, Lise Greftegreff, en viktig støttespiller, og en trygghet for gutten. Det ga resultater.

- Jeg vil si det så enkelt som at gutten ble tatt på alvor, han fikk akkurat de samme mulighetene som de andre, han fikk det ansvaret som han kunne ta, jeg hadde ikke andre forventninger til han enn til en hvilken som helst annen av de ansatte. Det førte til at han i løpet av kort tid forsto at ”dæven her er det noen som tror at jeg kan noe”. Her er det noen som er villig til å la meg ta ansvaret, uten at det er noen som står over meg og vokter. Så tok vi stikkprøver. 

Etter noen måneder ble både arbeidsgiveren og gutten innkalt til et møte med oppfølgingsteamet. I Norge skal alle unge under 25 som ikke er i jobb eller skole tilbys tilpasset aktivitet eller opplæring, og alle under 21 skal ha tilbud om å fullføre videregående skole. Et oppfølgingsteam skal sikre at det skjer. Under praksisperioden hos Bil1Din, ble det derfor berammet et møte der alle parter var invitert: rådgiver fra fylkeskommunen, en kontaktperson fra videregående skole og en person fra NAV sammen med i dette tilfellet Bjarne Brøndbo og gutten selv. Siden gutten hadde hoppet av videregående skole to ganger, foreslo oppfølgingsteamet en mulig ordning som lærekandidat. Men Bjarne Brøndbo, som nå hadde lært gutten å kjenne, hadde en annen ide: 

- Jeg hadde oppdaget at gutten etter å ha vært hos oss, var blitt helt forandret, og mente at han hadde evner til å klare det han ville, hvis han orket. Hvis gutten ville bli bilmekaniker som han hadde gitt uttrykk for, er et løp som lærekandidat et dårlig råd. Mitt råd var derfor at hvis du vil bli bilmekaniker, må du fullføre skolen og ta fagbrev. Det endte med at gutten lyttet til en hadde tillit til, og det var meg, så han sa: OK, jeg starter på bilmekanikeren igjen, forteller Bjarne Brøndbo.

Kjent musiker

Han er ikke en hvilken som helst arbeidsgiver. Som frontfigur og vokalist i Trønderrockgruppa D.D.E. er han vant til å ferdes blant mennesker. Det har hjulpet han nå, sier han til Arbeidsliv i Norden: 

- Jeg er ikke noen regelrytter. Jeg er flinkere med folk når jeg kan bruke den kompetansen jeg har fått gjennom mange år og mange møter med folk. Så det finnes ikke noen lærebok som jeg har satt meg inn i. Dette må være en vinn-vinn situasjon. Vi betalte for eksempel ikke for gutten. Han fikk sin lønn gjennom NAV, og sånn må det være. 

- Vi er også med i et prosjekt nå som heter ”Ringer i vannet”, mellom Næringslivets hovedorganisasjon, NHO, og NAV, som går på dette å tilbakeføre en arbeidstaker til arbeidslivet. Det kan være en femtiåring som har jobbet i tretti år i samme firma som plutselig er blitt nedlagt, og som derfor har store vanskeligheter med å komme tilbake til arbeidslivet. Vi er med i et prosjekt under den ordningen, og skal neste uke møte en medarbeider som kanskje skal starte hos oss. Da er vinn-vinn situasjonen en selvfølge for oss: at vi får flinke folk, kan ha rimelig arbeidskraft i en periode og at vi kan rekruttere flinke folk etter en prøveperiode. 

- Vi har hatt folk på lønnstilskudd i en periode som har blitt fast ansatt, for eksempel en kar som er utdannet bilmekaniker og trengte en praksisplass. Han hadde vært syk i åtte måneder omtrent samtidig som han fikk fagbrevet som bilmekaniker, og hadde derfor problemer med å få jobb som bilmekaniker. Altså, selv med fagbrev var arbeidsgiverne skeptiske til en med et åtte måneder langt sykefravær etter endt fagprøve. Han fikk plass hos oss og ble fast ansatt etter to og en halv måned. Han er jo en fenomenal arbeider. 

Hva vil du si til andre arbeidsgivere som lurer på om dette er noe?

- Nå tror jeg at det foretaket som vi driver egner seg spesielt godt; et bildelmonteringsanlegg. Vi har alt fra arbeidsoppgaver der du ikke trenger noen spesielle forkunnskaper, til mer krevende arbeidsoppgaver. Vi har rutinearbeid som gjentas hver dag, hver uke, vi har en salgsavdeling der man kun sitter ved en PC. Vi kan godt ha en medarbeider som kommer i rullestol. Det er ingen begrensning.

Fleksible på fravær

- Det vi har gjort, og da må på jeg ta med kona mi, er kort og godt å være tydelig på at alle som er ansatt er veldig viktige for oss, viktige for at butikken skal gå rundt, og viktige for at vi skal klare å levere og etterleve det kundene våre forventer. Vi spiser varm mat sammen hver fredag, og i dag skal jeg lage mat til alle klokka 12:30, og da er alle på plass. Vi er veldig fleksible på timefravær. Vi fører ikke fravær selv om folk må være borte et par timer, men vi forventer at de tar det igjen på et vis, men vi følger ikke med på det . Nå er vi bare ti ansatte, så det er litt mer oversiktlig enn om det hadde vært hundre. Nå skal vi på bedriftstur til Gdansk i to dager. Der vi har laget et enkelt faglig opplegg, der vi skal diskutere hvordan vi kan organisere oss bedre.

Har du et råd til andre som driver slik virksomhet?

Rådet mitt må være å ta alle på alvor, og lytte og gi råd. Så tror jeg det er helt avhengig av at arbeidsgiveren åpner opp og ikke utnytter situasjonen, og som tenker ja jøss, vi tar inn en på praksisplass for da får vi gjort drittarbeidet som vi ikke gidder selv. Det må ikke være sånn. Jeg og Lise, kona mi er stolte over at vi har klart å hjelpe en ung gutt som har det vanskelig. Sånn sett kan du si at det er en grad av idealisme der, selv om vi også driver butikk. Hvis du legger bort det at du skal tjene mest mulig penger, er det utrolig godt å kunne bidra til at en eller flere personer får et godt liv, et godt selvbilde og en posisjon i samfunnet som en er fornøyd med. 

Så hva skjedde? Skoleavhopperen er blitt skoleelev igjen, og Bjarne Brøndbo og han har fortsatt kontakt:

- Ja, jeg er hoffleverandør av deler til russebilen.  I dag er han helt konge når han kommer sammen med gjengen sin, snakker med han Bjarne Brøndbo og får bildelene til gratis. 

 
Samarbeid nødvendig for å få ungdom på sporet

Samarbeid er viktig når vi skal hjelpe unge som ikke har noe å gjøre, sier Randi Nyheim Aglen i NAV ungdomsteamet i Namsos. Ungdomsteamet som ble etablert i februar er en prioritert virksomhet ved NAV kontoret.

- Vi tilbyr skreddersøm, og har et godt samarbeid med arbeidsgivere, som med Bjarne Brøndbo. God dialog med arbeidsgiver er nødvendig når ungdom skal i praksis. Mange arbeidsgivere vil vite at NAV kan følge opp, hvis utplasseringen ikke går bra, sier Randi Nyheim Aglen. 

Ungdomsteamet samarbeider med oppfølgingstjenesten i videregående skole som har ansvaret for at ungdom under 21 år, som har hoppet av videregående skole, får tilbud om skoleplass eller annen tilrettelagt aktivitet eller opplæring. Karrieresenteret i Fylkeskommunen kan gi ytterligere råd og veiledning om muligheter. Målet er at ingen skal gå uten å ha noe å gjøre.

 

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment