Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2017 i En nordisk visjon for den digitale platformøkonomien i Plattformøkonomien: Hvordan regulere arbeidslivet når algoritmene er sjefen?
Plattformøkonomien: Hvordan regulere arbeidslivet når algoritmene er sjefen?
Nyhet

Plattformøkonomien: Hvordan regulere arbeidslivet når algoritmene er sjefen?

| Tekst: Berit Kvam, foto: Björn Lindahl

Regulering er et kjernespørsmål når Nordiske land diskuterer den digitale plattformøkonomien. Utfordringen er å sikre gode arbeidsvilkår for individet, like betingelser for business og skatteinngang til staten. Ny teknologi er bra, men plattformene må utvikles i tråd med arbeidsmarkedet for øvrig.

Den digitale plattformøkonomien eller delingsøkonomien er på fremmarsj under mange navn, On-demand økonomien og Gig for å nevne noen til. Glem det der. Navnet er ikke viktig, sier professor Jeremias Prassl som er den forskeren som kanskje har forsket og skrevet mest på feltet. 

- Heterogenitet, sier han, og gjentar det ofte og gjerne gjennom samtalen med Arbeidsliv i Norden.

Det kanskje viktigste å være klar over er heterogeniteten plattformene imellom og variasjonen av erfaringer blant dem som arbeider der.  Det er store forskjeller på hvordan plattformene er organisert, hvem oppdragsgiverne er, hvem som arbeider der, hvilke oppgaver som formidles, hvordan arbeidet fordeles og i hvor stor grad algoritmene bestemmer det hele.

Algoritmer er et ord som plutselig også fenger allmenheten. Algoritmer angir hvert enkelt skritt i oppgaveløsningen og styrer ofte arbeidet på digitale plattformer.

- Det finns to historier om plattformøkonomien, sier Jeremias Prassl. Det er historien som forteller at plattformøkonomien er storartet. Vi er midt i en revolusjon der ny teknologi skyver utviklingen fremover, skaper nye muligheter og nye produkter til lavere kostnader. Politikerne må holde seg unna for innblanding vil hindre innovasjon.

- Den andre historien handler om hvor ille noen av plattformene er. De kan behandle folk på en middelaldersk måte, der algoritmene bestemmer, der betalingen er dårlig, usikkerhet rår og du er ikke garantert en jobb. Begge historiene har en sannhet ved seg, sier Jeremias Prassl.

Det de fleste plattformene har felles er at de formidler on-demand arbeidskraft, arbeidskraft etter behov. Derfor liker Prassl selv best begrepet «on-demand economy», fordi det er kjernen i forretningsmodellen. Den er ikke ny, men teknologien er ny. Det er den digitale formidlingen som skiller plattformøkonomien fra for eksempel bemanningsselskapenes måte å operere på.

ILOs Future of work

Betydningen av plattformøkonomien og nye former for arbeid, var tema for konferansen om utviklingen av Fremtidens arbeidsliv i de nordiske landene. Konferansen som samlet godt over hundre deltakere fra politikk, myndigheter, partene i arbeidslivet og forskningen ble arrangert av forskningsstiftelsen FAFO på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet i Norge og Nordisk ministerråd. Dette var en av fire årlige konferanser i Norden som skal lede frem til ILOs hundreårsjubileum i 2019, der tema nettopp er Future of Work. ILO har bedt Norden spesielt om å bidra til tenkningen foran 100 års jubileet om hvordan fremtidens arbeidsliv kan utformes.

Foto: Björn Lindahl

Det mest slående når det gjelder fremtidens arbeidsliv er utviklingen av ny teknologi og digitalisering, sa statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet da hun åpnet konferansen. Hun pekte på plattformøkonomien som ett av de mest relevante og interessante trekk ved «Fremtidens arbeidsliv».

Christl Kvam var opptatt av å se muligheter, men også utfordringer ved utviklingen, blant annet at menneskene i plattformøkonomien må ivaretas. På europeisk nivå viste hun til den europeiske sosiale pilaren som et rammeverk, som kan utvikles og forbedres blant annet når det gjelder sosial beskyttelse av individer i alle former for arbeid.

Hun var også opptatt av hvordan den digitale plattformøkonomien kan utfordre organiseringen av arbeidsmarkedet og samarbeidet med partene i arbeidslivet.

- Den norske modellen er godt organisert og arbeidsløsheten er relativt lav. Koordinerte lønnsforhandlinger og trepartssamarbeidet er nøkkelprinsipper.

- Hva skjer hvis partene i arbeidslivet ikke lenger representerer dem som arbeider og de som tilbyr arbeid, spurte hun retorisk og utfordret partene i arbeidslivet til å gjøre seg attraktive for nye aktører på arbeidsmarkedet.

- Partssamarbeidet i de nordiske landene er stabilt, og utviklingen av plattformøkonomien er moderat. Vi må ikke handle unødvendig og skape hindringer for utvikling og innovasjon. På den andre siden må vi sikre viktige kvaliteter ved dagens arbeidsliv og sunne og forutsigbare arbeidsbetingelser, sa statssekretær Christl Kvam og utfordret konferansen til på diskutere hvilke endringer og tilpasninger som er nødvendige å gjøre.

Plattformer en utfordring for partene

Partene i arbeidslivet er uenige om i hvilken grad den digitale plattformøkonomien skaper behov for nye reguleringer på arbeidsmarkedet. Arbeidsgiverne vil være forsiktige for ikke å hindre innovasjon, men vil ha like vilkår for plattformer og annet næringsliv.

Foto: Björn Lindahl

- Det må ikke fires på krav til skatt eller sikkerhet i arbeidslivet, sa administrerende direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) i Norge, og videre:

- Både arbeidsgivere og arbeidstakere er enige om at fast ansettelse skal være det vanlige.  Teknologien kan drive oss mot mer midlertidighet og alternative tilknytninger til arbeidslivet, slik det har skjedd i andre land. Det kan senke terskelen til arbeidslivet. Delingsøkonomien gjør det mulig for folk å velge ulike tilknytninger til arbeidsmarkedet, men hvis vi ser en bevegelse mot løsere tilknytning til arbeidsmarkedet må vi se på det.

Foreløpig er vi ikke der, konstaterte hun:

- Vi må ikke bruke frykten for delingsøkonomien til å regulere oss inn i et hjørne, advarte Kristin Skogen Lund.

Behov for kompetansereform

Norske LOs nye leder Hans-Christian Gabrielsen advarte mot å tilsløre ulempene med delingsøkonomien.

- Skatt, moms arbeidsgiveravgift – hvis ikke vi organiserer disse virksomhetene risikerer vi at disse aktørene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

Det er farlig i et velferdssamfunn der velferden bygger på skatteinngangen i statskassen. Gabrielsen slo dessuten til lyd for en kompetansereform.

- Skal vi utvikle samfunnet videre må kompetansepolitikken stå i sentrum fremover. Vi skal ikke senke prisen på arbeid, men øke verdien av mennesker. Vi må holde oss faglig oppdatert, sa Hans-Christian Gabrielsen, og foreslo en mulighet til at utgiftene til kompetanseutvikling kan avskrives over år, slik det gjøres med investeringer i dag.

- En kompetansereform er et eksempel på hvordan trepartssamarbeidet, mellom partene og myndighetene, kan løse utfordringene fremover, understreket LOs leder.

Organisasjonsgraden en utfordring

Flere av arbeidstakernes representanter på konferansen var opptatt av å tilpasse organisasjonene til den digitale virkeligheten. Lederen for Akademikerne, Kari Sollien advarte mot at nye måter å arbeide på brukes som en begrunnelse for å svekke vilkårene i arbeidslivet. Hun var særlig opptatt av organisasjonsgraden. 

- En av de viktigste oppgavene er å gjøre oss relevante for nye arbeidstakere. Vi ser at medlemmene går ut og inn av en tilstand som arbeidsgiver, arbeidstaker eller næringsdrivende. Vi må se til at vi er attraktive også når de er selvstendig næringsdrivende. Vi må snakke høyt om at det er mulig å være organisert og næringsdrivende.

Digitale tilpasninger

Plattformene har et moderat omfang i dag og arbeidsmarkedet er begrenset, men plattformer kan oppskaleres veldig fort, sånn som vi har sett med Uber og Airbnb, understreket Fredrik Söderqvist fra det svenske forbundet Unionen.

Ett av de store spørsmålene han tok opp er utfordringen med å gjøre organisasjonenes regelverk digitalt.

- Vi må oversette våre regelverk til å bli mer digitale, og vi må se til at plattformene tar et annet ansvar. Det er partene som må drive dette frem.

Foto: Björn Lindahl

Nestlederen i dansk LO, Nanna Højlund, undret på om det er grunnlag for en nordisk felles måte å tenke på:

- Det går an å tygge litt på ideen men det kunne være interessant om vi hadde et samarbeid på tvers av de nordiske landene. Skal vi ha en felles nordisk modell også her?

- Jeg er helt overbevist om at vi har mye å samarbeide om på tvers i Norden. Det tror jeg på, sa Kari Sollien.

- Vi har bedt om at det skal bli sett på begreper som arbeidsgiver, arbeidstaker og løfte folks rettigheter uavhengig av tilknytning til arbeidslivet, understreket hun.

En særskilt nordisk modell der partene i arbeidslivet er involvert, ser også Jeremias Prassl som veldig interessant.

- Hvis partene i arbeidslivet kan etablere en særskilt nordisk tilnærming, vil det være noe andre også kan lære av.

Den samme grunnleggende modellen

- Teknologien er ny, og har stort potensiale, men forretningsmodellen er gammel, sier Jeremias Prassl.

Han viser til at mye av produksjonen på 18 og 1900 tallet var organisert gjennom mektige formidlere. Havnene, fra Marseilles til Liverpool har likeledes vært underlagt samme strukturer. På nittitallet kom bemanningsbyråene som bygger på den samme trekanten; det er bemanningsbyrået, det er den som for eksempel skal vaske, og det er bedriften som trenger en rengjører. Det er den samme grunnleggende modellen, men i plattformøkonomien har formidlingen mellom kunde og den som skal utføre oppgaven, blitt digital.

Jeremias Prassl mener at det er nødvendig å regulere plattformøkonomien, men forsiktig sier han og minner om de to historiene.

- Det er en historie som forteller at plattformene er storartet. Plattformene kan være en måte for folk som ellers ikke får jobb, å komme inn i arbeidslivet. Baksiden av medaljen kan være at lønningene kan være ekstremt lave. De som arbeider i plattformøkonomien har ingen garanti for at de finner arbeid. For noen betyr dette en mulighet og en fleksibilitet, for andre betyr det usikkerhet. Det må vi ha i bakhodet når vi snakker om å regulere plattformøkonomien.

Amazon CEO Jeff Bezos ble en gang kjent for å ha referert til den digitale løsningen som «Humans as service».

- Det er veldig interessant, sier Prassl som har brukt sitatet som tittel på sin nye bok.  

- For snart hundre år siden ved etableringen av ILO og også i Philadelphiadeklarasjonen, ble det understreket at ‘arbeid er ikke en vare’.

Heterogenitet

Det er nødvendig å regulere, men veldig forsiktig.

- Som en start må vi behandle plattformene som enhver annen arbeidsgiver. Vi skal ikke lage særskilte lover for plattformøkonomien. Vi må sikre at det som er arbeid, behandles som arbeid og vi vet hvilke regler som gjelder for arbeid. Alle land har en lovgivning som regulerer arbeidslivet.

Prassl har tre forslag til hvordan regelverket kan utvikles videre.

Ett forslag er å ha differensiert minimumslønn der du priser fleksibilitet og gjør det til en del av arbeidskostnaden. Et garantert antall timer i uka eller i måneden kan legges til grunn for minimumslønnen. Noen ønsker fleksibilitet da kan du øke lønnen med 20-25 prosent som en pris for risiko.

Et annet forslag er å portable ratinger. Ratingen kan avgjøre om du får jobb eller ikke. På noen plattformer legger mange mye gratis arbeid ned i få en høy rating. Hvis du kan eie din egen rating og ta med deg ratingen fra en plattform til en annen, kan det være lettere å shoppe rundt mellom plattformene og forhandle om arbeid og betaling.

Det tredje forslaget går ut på at partene i arbeidslivet kan lage en organisasjon basert på algoritmer, så i stedet for at algoritmene er sjefen, er algoritmene fagforeningsdrevet.

Det overordnete målsetningen, sier Jeremias Prassl er å utvikle en likeverdig lovgivning som ikke skiller mellom plattformer og andre selskaper. Utfordringen er å få til en nødvendig endring i arbeidslovgivningen og samtidig ta tak i de underliggende utfordringene. Det vil si å ikke skape en særskilt lovgivning som er teknologiavhengig.

- Teknologien er ny, men utfordringene er det ikke. Likeverdige betingelser vil hjelpe arbeidere og forbrukere – og det vil fostre genuin innovasjon, sier Jeremias Prassl.

arkivert under:
Jeremias Prassl

er Associate Professor of Law på Oxford University (bildet oven).

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment