Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2017 i Norden: mot større åpenhet for inkludering i arbeidslivet i Norden vil ha flere flyktninger i jobb
Norden vil ha flere flyktninger i jobb
tema

Norden vil ha flere flyktninger i jobb

| Tekst Berit Kvam, foto Björn Lindahl

Nordiske land går foran i arbeidet for å inkludere flyktninger, sier OECDs Thomas Liebig. Han peker blant annet på de strukturerte introduksjonsprogrammene som er unike. Problemet er at de færreste er i jobb etter å ha gjennomført programmet. Statsråd Anniken Hauglie vil målrette innsatsen for å få flyktninger inn i arbeidslivet.

 - Vi må legge til rette for at flyktningene kan delta i arbeidslivet, bruke sin kompetanse og forsørge sine familier, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie da hun åpnet den nordiske konferansen om integrering av flyktninger i arbeidslivet. Konferansen som er en del av det norske formannskapsprogrammet i Nordisk ministerråd, samlet deltakere fra politikk og samfunnsliv i Norden til en utveksling av kunnskap, ideer og erfaringer på feltet.

Flyktningkrisen har gjort temaet særskilt aktuelt. Det ble blant annet diskutert under OECD forum 2017. Her deltok blant andre Thomas Liebig, medforfatter av publikasjonen Making Integration Work; Refugees and others in need of protection. Thomas Liebig var en av hovedinnlederne på konferansen i Oslo.

- Mange mener at Norden ikke tar imot mange nok migranter. At Norden ikke tar sin andel. Det er ikke riktig, sier Thomas Liebig, og begrunner det først og fremst med at Norden har en annen tradisjon.

- De humanitære tradisjonene i de skandinaviske landene gjør at andelen flyktninger som tas imot her har vært langt større enn i de fleste andre OECD-land. Det er derfor vanskelig å sammenligne immigrant-befolkningen i Norge, Sverige Danmark der en stor andel av tidligere immigranter har kommet som flyktninger sammen med sine familier, med dem som kom til Canada og Australia, som i stor grad har kommet som arbeidsinnvandrere med sine familier. Arbeids-innvandrere møter mindre utfordringer med integreringen. 

Ivrige etter å jobbe

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie understreket at flyktningene som har fått opphold er ivrige etter å jobbe.

- De fleste som kommer til våre land har tatt tøffe valg. De har forlatt kjente og kjære, reist langt og opplevd stress og usikkerhet. Underveis kan mange føle at livet settes på vent. Derfor tror jeg svært mange av de som har flyktet og fått opphold i nye land, er utålmodige etter å komme i gang med sine nye liv. De ønsker å jobbe. De ønsker å lære. Det er viktig at vi som mottakerland - og medmennesker - oppmuntrer og legger til rette for dette!

- Et grep i integrasjonsmeldingen fra 2016 er å målrette innsatsen mot tidligere deltakelse i arbeidslivet. Flyktningenes kompetanse skal kartlegges i mottak, slik at deres ressurser raskere kan benyttes i arbeidsmarkedet. Kompetanse er ferskvare, den må utøves og videreutvikles for ikke å forringes! Understreket Hauglie.

Koblingen mellom kompetansen den enkelte flyktning har med behovene som finnes i arbeidsmarkedet er en utfordring som kan være avgjørende for muligheten til å få jobb.

- Da må du ha verktøy for å finne ut hvilke ferdigheter og kompetanse den enkelte har.  Det har vært utviklet mange verktøy. Her har Norge vært et foregangsland, mener Thomas Liebig.

Sverige blir berømmet for sitt snabbspor, hurtigsporet inn i arbeidslivet, som også Norge har blitt inspirert av.

- Hurtigspor er en god ide, sier Thomas Liebig.

- Det er ikke et svar på alle områder, men fungerer bra. Det er begrenset til et antall yrker og profesjoner, det er sånn programmet er, det kan ikke bli universelt.  Men slik jeg ser det, er det et veldig lovende program.

Han gir også politikerne medhold i at politikkutvikling på dette området tar tid; integrering i arbeidsmarkedet er ikke noe som kan skje over natta.

Det generelle bildet Anniken Hauglie tegnet var heller ikke fritt for utfordringer:

- Flyktninger deltar mindre i arbeidslivet enn befolkningen i alt og sammenlignet med andre innvandrergrupper. Flere har lav kompetanse. Noen sliter med å få godkjent den kompetansen de har. Kulturen er ukjent. Språk kan være en barriere. Og arbeidsgivere kan bli skeptiske til å la folk prøve seg i arbeidslivet, fordi de er usikre på hva de duger til.

Thomas Liebig pekte blant annet på introduksjonsprogrammet som et godt tiltak, og som han mente kan forbedres:

- De skandinaviske landene har et strukturert introduksjonsprogram som varer i alt fra to til tre år. Det er spesielt for de nordiske landene.

Australia og Canada har en annen modell hvor staten er aktiv i å gi språktrening, men det finns ikke et særskilt introduksjonsprogram. Det er mer basert på initiativ tatt fra sivilsamfunnet.

- Men det vi ser med det økende antallet flyktninger som kommer, er at systemene begynner å ligne mer på hverandre. Tyskland har for eksempel utviklet en mer strukturert tilnærming, og  Canada har også satset mer på integrasjonstiltak.

Trenger støtte fra sivilsamfunnet

- En utfordring for de nordiske landene er å gjøre systemene mer fleksible og få sivilsamfunnet med i større grad.  Når det kommer så mange kan ikke staten klare å hele jobben på egen hånd, men trenger støtte fra sivilsamfunnet.

- Krisen kan også innebære en mulighet til å involvere sivilsamfunnet i større grad enn det som har vært vanlig i Norden – med fordeler for samfunnet som sådan. Det kan også handle om sosial integrasjon og det å skape et sterkere lim i samfunnet, og generelt mer deltakelse fra sivilsamfunnet.

En annen faktor som er med å prege bildet av de nordiske landene er at Norden har et veldig høyt kompetansenivå. Når du skal sammenligne sysselsettingsandelen mellom flyktningene og i befolkningen generelt så vil sammenligningsgrunnlaget være veldig høyt. For eksempel når det gjelder kvalifikasjoner, kompetansenivå blant kvinner og mer generelt er forventningene til immigrantene veldig høye.

Benchmarking er vanskelig fordi det ikke er sammenlignbare størrelser. For eksempel har Norden høyt utdannet arbeidskraft.  Det er to aspekter ved dette, påpeker Thomas Liebig. Du kan enten høyne kompetansen blant migrantene i Skandinavia eller senke inngangslønnen i arbeidsmarkedet.

- Men jeg vil si at det handler ikke bare om kompetanse, men også om nettverk og hvordan arbeidsmarkedet fungerer. Mange av dem som er kommet har høy uformell kompetanse. Selv om de kanskje ikke har så høy formell kompetanse, har mange høy kompetanse i handel for eksempel, som det også er behov for i de skandinaviske landene.  

Det er mange utfordringer. En av dem OECD er opptatt av, er mangel på koordinering.

- Flyktningen må bosette seg der jobbene er, ikke der det er hus tilgjengelig. Det er lettere sagt enn gjort, selvfølgelig, å få dem raskt ut dit jobbene er.

Økt fleksibilitet i introduksjonsprogrammet

- Nordiske land gjør mange ting, det er ikke så mange lavt hengende frukter å hente, sier Thomas Liebig, men økt fleksibilitet er noe han mener er viktig å få til.

- En utfordring er å få inn mer fleksibilitet i systemene. Det blir for rigid noen ganger. Disse to års programmene for eksempel. Noen trenger kanskje bare 6 måneder, mens andre trenger fire år eller mer.  En person som mangler basiskunnskaper, trenger kanskje fire år.

- Man kan overlate til andre å ta over etter to år, det er gjort stadig mer og mer, men ikke nok. Det du ser i de skandinaviske landene er at det blir gjort stadig mer, men ikke alltid like systematisk.  Det går ikke alltid som planlagt, men det gjelder ikke bare i Skandinavia. Implementeringen er en utfordring over alt.

- Vi må heller ikke glemme mindreårige som kommer alene. Ofte har de ingen utdanning, med de har likevel mange ressurser. De har gjort denne reisen, og er ivrige etter å komme i arbeid.

Arbeidsgiverne mer på banen

En annen utfordring som OECDs Thomas Liebig trekker frem er at mange arbeidsgivere føler de ikke har en «businesscase»:

- Arbeidsgiverne må gi flyktningene en sjanse. Ofte ser du at hvis de ikke ser en «businesscase right away» er det ikke så interessert. En del av dette handler om corporate social responsibility, men det er mange perler blant flyktningene.

Det kan bli en vinn-vinn situasjon, mener Liebig:

- God integrering kan også være et fortrinn for mange bedrifter. Mange selskaper sier at dette er noe vi vi profilere oss med, og også vise våre medarbeidere at vi bryr oss. De som arbeider i disse bedriftene må også være involvert, det er dem som skal arbeide sammen med flyktningene. Det er viktig å vise at det er bra for dem også, og at de ikke konkurrerer med hverandre om jobbene.

Sverige er i en god økonomisk situasjon, delvis på grunn av antallet flyktninger som er kommet.  De har skapt ny etterspørsel og nye jobber. Vi må slutte å tenke som om det finnes et bestemt antall jobber, og som om det å finne arbeid til noen vil redusere antallet jobber for andre. Sånn er det ikke. Integrering skaper nye muligheter for de egne innbyggerne også, sier Thomas Liebig, leder for Avdelingen Internasjonal migrasjon hos OECD.

arkivert under:
h
This is themeComment