Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2021 i Tema: Lönebildning i Norden i – Viktig å fortsette allmenngjøring av tariffavtaler
– Viktig å fortsette allmenngjøring av tariffavtaler
tema

– Viktig å fortsette allmenngjøring av tariffavtaler

| Tekst: Bjørn Lønnum Andreassen

Mange arbeidstakere sikres bedre betingelser med allmenngjøring av tariffavtaler. En leder i fagforbundet som organiserer ansatte innenfor fiskeindustrien mener ordningen må fortsette på tross av at den ikke anses som noen vidunderkur.

I Norden er tarifforhandlinger utbredt, men ellers er det nesten ukjent i resten av verden. Tarifforhandlinger forutsetter at både arbeider og arbeidsgiver er organiserte.
Forskere i Norge har sagt allmenngjøring av tariffavtaler ikke er noen vidunderkur for et
rettferdig arbeidsliv.

Allmenngjøring betyr at en del av- eller hele tariffavtalen gjøres gjeldende for alle som jobber i en bransje, uansett om de er organiserte eller ikke. En måte å få til avtaler for en bransje er å la fagforbundene og arbeidsgiverne forhandle frem en avtale og så å allmenngjøre den.

Bakgrunnen for innføring av lov om allmenngjøring var Stortingets godkjenning av EØS-avtalen i 1992. EØS-avtalen innebar at arbeidstakere fra EUs medlemsland ikke lenger behøvde arbeidstillatelse. Utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge, skal på de fleste områder likebehandles med norske arbeidstakere. Lov om allmenngjøring har altså som formål å sikre likeverdige vilkår for utenlandsk arbeidskraft, heter det fra Samfunnsøkonomisk analyse AS.

Allmenngjøring fører til at noen deler av en tariffavtale blir ufravikelig minstevilkår. Dette ble første gang tatt i bruk i Norge ved sju petroleumsanlegg i 2004. I det tilfellet ble den ikke videreført etter 2010.

– Må fortsettes


Forskningsstiftelsen Fafo har sett på betydningen av allmenngjøring av tariffavtaler. I en undersøkelse om lavtlønte stilles spørsmålet om organisasjonsgraden vil gå ned hvis man ikke trenger å være organisert for å få tarifflønn ved allmenngjøring. I tid der Europa står foran at organisasjonsgraden stadig blir lavere, diskuteres også allmenngjøringen.

Foto: PrivatMen for forbundssekretær Ann-Solveig Sørensen i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) anses allmenngjøringen nødvendig. Hun organiserer blant andre ansatte i oppdrettsindustrien i Norge.

– Bakgrunnen for at NNN krevde deler av overenskomsten allmenngjort, var fordi at de kunne dokumentere at det var en del sosial dumping i næringen. Dette gjaldt nettopp utenlandsk arbeidskraft som var innleid for en kortere periode. Vi fikk eksempler på doble arbeidskontrakter med lønn ned i 400 euro pr måned, sier hun til Arbeidsliv i Norden.

Sosial dumping skjer

NNN mener at allmenngjøringen fortsatt er viktig for å unngå sosial dumping.

– Arbeidstakere i norske bedrifter skal ha ordnede lønns- og arbeidsforhold. Bedrifter skal ha like konkurransevilkår. Ifølge rapporter fra Arbeidstilsynet betaler de aller fleste i dag allmenngjort lønn men det er fortsatt noen som jukser. Derfor er det viktig at allmenngjøringen fortsatt videreføres, vi kan ikke fjerne noe som funker, fastslår Sørensen.

– Per i dag er minstelønn, fagbrev-tillegg og skifttillegget allmenngjort. Så må man vurdere underveis om dette er nok eller om flere deler av overenskomsten bør allmenngjøres. NNN har foreløpig ikke tatt noe standpunkt til dette, sier hun.

Det er viktig at tilsynsmyndighetene styrkes slik at de kan føre tilsyn i bedriftene sånn at eventuelle avvik/ sosial dumping blir oppdaget.

Nemd avgjør


Ifølge Arbeidstilsynet skjer allmenngjøring kun i bransjer der det er dokumentert at utenlandske arbeidstakere kan få dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt i bransjen. Tariffnemnda kan bestemme at en landsomfattende tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere i en bransje. Dette gjør Tariffnemnda ved å vedta forskrifter for allmenngjøring for de ulike bransjene. Disse forskriftene fastsetter hva som er allmenngjort fra tariffavtalene som for eksempel regler om minstelønn.

arkivert under:
Fiskeindustrien

er et av de områder hvor overenskomsten for fiskeribedrifter er allmenngjort i Norge. Arkivfoto: Björn Lindahl

Arbeidsgiverne også stort sett positive

De organisasjoner som representerer arbeidsgiverne var også – med et unntak - positive til fortsatt delvis allmenngjøring av overenskomsten for fiskeindustribedrifter, når tariffnemnda behandlet spørsmålet i mai i år.

NHO, er den største arbeidsgiverorganisasjonen innenfor privat virksomhet. NHO påpekte at allmenngjøring i enkelte tilfeller kan være et hensiktsmessig virkemiddel, men at vedtaket om en forlengelse må ses i forhold til den foreliggende dokumentasjonen.

Sjømat Norge er en av NHOs medlemsorganisasjoner. Den organiserer ca. 770 medlemsbedrifter med 16.000 ansatte innen norsk fiskeindustri. Sjømat Norge støttet en videreføring av allmenngjøringen siden «det er en klar fare for at vi vil kunne få lavere lønnsnivå og større spillerom for useriøse aktører i deler av bransjen, dersom allmenngjøringen ikke videreføres.»

Kun arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, som er den tredje største arbeidsgiverorganisasjonen, var skeptiske:

«Allmenngjøring er et kraftig myndighetsinngrep og må derfor kun brukes der det klart er dokumentert at lønns- og arbeidsvilkårene ligger vesentlig under det som må anses som sosialt akseptabelt i Norge. Dersom Tariffnemnda likevel finner å ville videreføre allmenngjøringen vil Spekter uttale at vi er skeptiske til at det allmenngjøres andre bestemmelser enn minstelønnsbestemmelser.»

Spekter har de fleste av sine medlemsorganisasjoner innenfor statlig eller kommunal virksomhet.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment