Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2022 i Tema: Arbetslivsforskning i Norden i Varða på Island: en bro mellom fagforeningene og akademikerne
Varða på Island: en bro mellom fagforeningene og akademikerne
tema

Varða på Island: en bro mellom fagforeningene og akademikerne

| Text: Hallgrímur Indriðason

Islands institutt for arbeidslivsforskning Varða ble etablert i februar 2020 av landsorganisasjonen ASÍ og Forbundet for ansatte i stat og kommune BSRB. Formålet var å styrke sosial og økonomisk arbeidslivsforskning og å bygge bro mellom akademikere og arbeidslivet.

Målet har vært at forskning fra Varða skal kunne lede til bedre diskusjoner under lønnsforhandlinger og også å kunne gi fagforeninger noe å støtte seg til. 

Kristín Heba Gísladóttir har vært leder for Varða’s helt fra starten. 

– Til å begynne med var vi ikke sikre på hvordan dette skulle gå. Det var et stort behov for en slik institusjon, men det manglet en visjon for hvordan det skulle fungere. Det ble imidlertid snart klart at det var et stor behov for statistiske data som dekket arbeidstakernes situasjon, sier hun.

ASÍ og BSRB deler på å finansiere instituttets hovedutgifter, som består av kontorer og lederlønninger. Forskning er finansiert enten gjennom tilskudd eller gjennom salg av tjenester til fagforeninger, som vanligvis består i å forske på arbeidsforhold fra ulike perspektiv. 

Bygget bro

Gísladóttir forteller at forskningsinstitusjoner, som universiteter, har manglet gode kontakter innad i fagforeningene. Instituttet har bygget bro mellom dem og har søkt om stipender i samarbeid med universitetene. 

- Jeg håper at dette instituttet kan bli en permanent bro mellom fagforeningene og akademikerne, sier Gísladóttir.

Ifølge henne har Varða virkelig gjort seg bemerket gjennom to store undersøkelser rundt arbeideres økonomiske og sosiale hverdag. Her gav de sin objektive mening om egen situasjon, for eksempel om de fikk personlig økonomi til å gå opp og om hvordan de følte seg generelt. 

Viktig redskap

Det som gjorde undersøkelsen spesiell var at 16 prosent av deltakerne var immigranter, noe som er uvanlig høyt i islandsk sammenheng.

- Dette satte fagforeningene pris på, og det fikk også mye oppmerksomhet fra andre steder. For fagforeningen vil undersøkelsen også komme til å bli et viktig redskap som vil komme dem til gode under kollektivforhandlinger. 

Den store forskjellen mellom disse undersøkelsene og statistikk fra for eksempel Islands statistikkbyrå, er det objektive innholdet som deltakerne bidrar med. 

- Vi spurte ikke om inntekt, og vi sjekket om resultatene var ulike mellom forskjellige sosiale grupper, for eksempel immigranter, forklarer Gísladóttir.

Det viste seg at immigranter sto i en vanskeligere økonomisk situasjon, og det var også vanskeligere for dem å finne skikkelig bolig. 

Resultatene for den siste undersøkelsen ble publisert den 19. januar, og det betyr at det nå er mulig å sammenligne år for år.

Pandemien påvirker

- Det er tydelig at pandemien har hatt en betydelig effekt. Da vi gjennomførte den første delen av undersøkelsen i november og desember 2020, var det strenge restriksjoner og arbeidsledigheten var høy. Nå, ett år etter, har arbeidstakernes økonomi forverret seg spesielt blant immigranter selv om arbeidsledigheten er mye lavere.

- Psykisk helse har også blir verre og jobbstress øker, spesielt blant kvinner i offentlig sektor. Dette er svært alvorlig. Det snakkes mye om hvordan vi må hjelpe selskaper til å overleve gjennom pandemien, men vi må også tenke på hvordan vi skal hjelpe menneskene gjennom den. Derfor er det viktig å følge med på hvilken effekt dette har på folks livskvalitet, sier Gísladóttir.

Hun forteller at de har også studert arbeidstakeres psykiske helse og hvilken tilgang de har til psykisk helsevern – noe som også spiller en viktig rolle for folks livskvalitet. 

– Vi har sett at mange arbeidstakere ikke har hatt mulighet til å få nødvendig helsevern, noe fagforeningene har kjempet for. Det er også enkelte grupper som må leie bolig på grunn av sin utsatte økonomiske situasjon. 

– Når de har denne informasjonen, kan fagforeningene sjekke om det er noe de bør gjøre. Endelig kan de benytte seg av skikkelig forskning som gir de et bedre utgangspunkt for å argumentere sin sak.

Unge uten utdanning eller arbeid

Instituttet har også forsket på unge mennesker som hverken er i utdanning eller arbeid. Denne forskningen har vist at immigranter har større sjanse for å havne i en slik situasjon. Lignende forskning har vist at kvinnelige immigranter strever med å bli anerkjent på det islandske arbeidsmarkedet og i samfunnet, og at de til og med har blitt nektet visse tjenester. 

– Så hvis de mister jobben er det ekstremt vanskelig for dem å finne en ny. Dette var det veldig trist å høre, sier Gísladóttir, som kan fortelle at lignende forskning fra andre land viser lignende resultater. Hun sier at et vitenskapsmagasin snart vil publisere en artikkel om sammenhengen mellom folks økonomiske situasjon og deres psykiske helse. 

Gísladóttir er overbevist om at instituttet går en lys fremtid i møte. 

– Vi er takknemlige for at akademikerne er villige til dele sin forskning og samarbeide med oss. Det er også mye enklere å få bevilgninger når man jobber med dem. Dette kommer til å bli enda enklere etterhvert som vi bygger opp vår egen anseelse. Vi har ikke hatt fastlagte planer for hvor vi ville gå, men har simpelthen latt ting gro organisk og det har fungert bra. 

Drífa Snædal, lederen for landsorganisasjonen ASÍ, er enig. 

– Målsetningen med å etablere Varða har vært å kunne utdype vår forståelse og kunnskap om arbeidstakernes situasjon. Varða har definitivt gjort dette – ikke bare gjennom sine store, årlige undersøkelser men også ved å fungere som en samarbeidsplattform mellom akademikere og andre institusjoner. Dette har satt oss bedre i stand til å kjempe kampen på vegne av våre medlemmer.

Kristín Heba Gísladóttir

har ledet Islands arbeidsmarkeds-institutt Varða fra starten.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment