Svenske Sofia er sykepleier i Norge - etterlyser enklere regelverk

Sofia Krogh er svensk statsborger og bor i grensekommunen Eda i Sverige. Hun er utdannet sykepleier i Norge. Krogh har jobbet i helsevesenet i både Sverige og i Norge.

– Det er utfordrende til tider, med mange regler og papirer som skal fylles ut. Det er mange gråsoner, forteller Krogh.

Arbeidsliv i Norden møter henne for en prat om hvordan det frie arbeidsmarkedet i Norden faktisk oppleves for en arbeidstaker, og vi møter på Morokulien som ligger nettopp på grensen mellom Norge og Sverige.

På Morokulien kan du også besøke Grensetjänsten Norge-Sverige. Det er en informasjonstjeneste og et norsk-svenskt myndighetssamarbeid for deg som har spørsmål om jobb, pensjon, skatt, om regelverk for å firma i nabolandet, og om livet ved den norsk-svenske grensen.

Med Norge som nærmeste nabo

Sofia Krogh vokste opp i Skillingmark i Eda kommune i Värmland.
– Vi hadde Norge på alle kanter, sier Krogh. Eda kommune grenser til Eidskog kommune i Norge.

Krogh forteller at de i oppveksten like gjerne handlet i butikker i Norge, som i Sverige. De valgte den som lå nærmest. Hun hadde norske og svenske venner.
– Vi så aldri på grensen som noe hinder, hverken fysisk eller mentalt, sier Krogh.

Studerte i Norge

Da Krogh skulle utdanne seg valgte hun Kjeller i Norge. Det er en times kjøretur hjemmefra og til studiestedet. Alternativet var å studere i Karlstad.
– Hovedårsaken til at jeg studerte i Norge er at Kjeller er nærmere enn Karlstad. For meg ville det vært dobbelt så langt å reise til Karlstad.

Hun forteller at det var problemfritt for en svenske å studere i Norge. Etter endt studie hadde hun autorisasjon for å jobbe som sykepleier i begge landene.

For Sofia Krogh som vokste opp i Sverige, men med Norge som nærmeste nabo på alle kanter, er det like naturlig å ta utdanning og jobbe i Norge som i hjemlandet Sverige.   

Krogh bodde i Eidskog i Norge fra 2009. Hun og samboeren den gangen fikk en sønn. Da paret gikk fra hverandre, delte de omsorgen for barnet.

Krogh flyttet tilbake til Sverige i 2016. Sønnen bodde i Norge i en uke, uka deretter i Sverige. Han kunne for eksempel likevel fortsette på norsk skole, fordi det ikke er langt – i distanse - mellom de to hjemmene, i to forskjellige kommuner og to forskjellige land.
– Det var helt uproblematisk, men med covid 19-pandemien ble alt veldig vanskelig, forteller Krogh.

For da ble alt stengt. Også grensen. Det som før hadde vært en selvfølge – for eksempel å kjøre sønnen frem og tilbake daglig over grensen – ble ulovlig.

Historien om hvordan Krogh kjempet for å få se sønnen under pandemien og hvordan det til slutt løste seg, ble omtalt i flere riksmedier under pandemien.

– Å være «grensegjenger» er litt styr

Tidligere har Krogh vært «grensegjenger». Det vil si at hun bodde i Eda kommune i Sverige og jobbet i Eidskog kommune i Norge.

Det er egne regler for arbeidstakere som er «grensegjengere». Du blir så og si din egen arbeidsgiver. Du må blant annet holde styr på skatten din selv; finne ut hvor mye skatt du skal betale og betale inn forskuddsskatt.

– Det er mye å sette seg inn i og det er ikke enkelt å gjøre det riktig. Jeg jobbet uregelmessig og hadde nødvendigvis ikke det samme i lønn fra en måned til neste måned. Det var vanskelig å beregne hvor mye skatt jeg skal betale.

– Jeg opplevde at det var litt som å spille russisk rulett: Har jeg betalt nok skatt eller ikke? Det var hele tiden et indre mentalt stress. Jeg tenkte mye på det. Men, jeg klarte meg stort sett greit, foruten om en gang da jeg fikk skattesmell på 60 000 kroner.

Krogh tror at det ville vært enklere å rekruttere personal til helse- og omsorg på begge sider av grensen, ved bemanningsutfordringer, hvis regelverket var enklere.
– Jeg kjenner svensker som har lyst til å jobbe i Norge, men som ikke våger på grunn av språket og fordi det er mange regler å måtte forholde seg til, sier Krogh.

Hun har ikke lyst til å bli «grensegjenger» igjen.
– Jeg kunne egentlig jobbet i en av grensekommunene i Norge. Det hadde gitt meg kortere reisevei til og fra jobb. Men, jeg orker ikke alt styret, sier hun.

Lønnsomt å jobbe i Norge

Krogh jobbet i ambulansetjenesten i Årjängs kommune i Sverige da pandemien brøt ut. Hun jobbet også ekstra i hjemmesykepleien i Eidsskog i Norge. Men under pandemien fikk hun ikke lov til å ha slike ekstrajobber.

– Det var trist. Jeg hadde jobbet der lenge og opplevde at jeg måtte slutte i en trygg jobb som jeg trivdes godt i, sier hun.

Sykepleieren jobbet i den svenske ambulansetjenesten frem til i fjor høst. Da ønsket hun å gjøre noe annet. Krogh søkte seg igjen over grensen og fikk jobb som sykepleier i Indre Østfold kommune. Kommunen er ikke en grensekommune og Krogh ikke «grensegjenger», bare «vanlig» ansatt.

For Krogh er det god økonomi å jobbe i Norge.
– Jeg jobber 56 prosent i Norge og får i prinsippet like mye utbetalt som jeg ville fått i full stilling i Sverige. Det er trist, men sånn er det.

Pensjon og lønn er av hovedgrunnene til at mange svenske sykepleiere søker seg over grensa.
– Alle goder er mye bedre i Norge enn i Sverige, i hvert fall for oss sykepleier, sier hun.
Samtidig trekker Krogh frem noen fordeler med det svenske systemet, som flere dager med egenmelding ved sykt barn.

Trives godt på norsk arbeidsplass

Krogh forteller at ganske mange av kollegaene på den norske arbeidsplassen er svensk.
– Jeg liker mentaliteten i Norge. Den er generelt mer avslappet. På jobb er det bra dekning av sykepleiere. Jeg opplever at det er en større utfordring i Sverige enn i Norge.

Hun trives veldig godt med å jobbe i Norge.
– Men det er en del utfordringer med det, sier hun.

Hun forteller at arbeidsgivere ikke spør eller er spesielt nysgjerrig på hvordan hun som svensk statsborger og arbeidstaker i Norge løser papirarbeidet .

Sofia Krogh har fått god hjelp av de ansatte på Grensetjänsten Norge-Sverige på Morokulien, t.v Kikki  Lindset og Oskar Danielsson.   

Hvor hører du til?

Blant viktige papirer nå er A1-attesten. Det er et dokument som viser hvilket lands trygdesystem man tilhører. Det avgjør hvor man skal betale sosiale avgifter og hva man har rett på, som sykepenger og pensjon.

Med jobb i Norge, er Krogh en del av det norske systemet.

Da Krogh fikk en telefon fra sin gamle arbeidsgiver i Eda kommune som trengte hjelp, tenkte sykepleieren at ja, det hadde hun både lyst og tid til, i tillegg til at det var kjærkomne ekstrapenger.

Hun tok noen vakter i løpet av noen måneder. Det resulterte i at svenske myndigheter ga henne 100 prosent tilhørighet i det svenske trygdesystemet.

Men hva da med den norske tilhørigheten? Og hva ville så skje med opptjening av rettigheter i Norge? Kunne hun risikere å miste for eksempel den norske pensjonen?

– Jeg kunne jobbet flere dager på min gamle arbeidsplass. De trenger folk. Men jeg tør ikke, fordi det kan rokke ved blant annet pensjonsrettighetene mine i Norge.

Burde vært enklere

Krogh har mange ganger oppsøkt Grensetjänsten Norge-Sverige på Morokulien. Her har hun fått gode råd og hjelp.

– Det er mange uløste spørsmål og gråsoner, men de som jobber på grensetjenesten står i dette hver dag og de har masse kunnskap og erfaring med hvordan regelverk og lover fungerer. Jeg har fått utrolig god hjelp av dem, sier Krogh.

Hun synes det er synd at systemene er såpass kompliserte at det tar fra folk motivasjonen til å jobbe over grensen.
– Det er supertrist, sier Krogh.

Hun oppfordrer myndighetene til å jobbe for å bygge ned grensehindre.
– Det må da være mulig å gjøre en del av dette enklere?