Samarbeidsministrene skal tettere på arbeidet med grensehinder

Arbeidet med å fjerne grensehindringer i Norden ble intensivert i 2024. Blant annet ble det vedtatt et nytt seksårig program for fri bevegelighet. Samtidig hadde informasjonstjenesten Info Norden rekordmange besøk på nettstedet.

Politisk eierskap

Fra og med 2025 får arbeidet med fri bevegelighet et solid løft, både politisk og administrativt.
Det nye programmet for perioden 2025–2030 skal løfte spørsmålet høyere på den politiske dagsordenen og gi samarbeidsministrene en tydeligere rolle.

– Med et nytt program for fri bevegelighet på plass vil samarbeidsministrene få et tydeligere politisk eierskap til arbeidet med fri bevegelighet. Programmet legger et godt grunnlag for det videre arbeidet med å styrke integrasjonen ytterligere, ikke minst på det digitale området. Friere mobilitet er en forutsetning for å nå visjonen om å bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030.

Det sa Jessica Rosencrantz, Sveriges EU-minister med ansvar for nordiske spørsmål, da programmet var vedtatt i oktober i 2024.

Nødvendig med politisk push

Det etableres et eget sekretariat for programmet for fri bevegelighet i Norden. Arbeidet styrkes med mer ressurser til arbeidet. Sekretariatet ledes av Sandra Forsén.

Sandra Forsén er seniorrådgiver i Nordisk Ministerråd. Foto: Ricky John Molloy/norden.org

– Arbeidet med fri bevegelighet, mobilitet og grensehinder har vært prioritert i mange år. At samarbeidsministrene tar på seg en tydelig rolle er avgjørende for å komme videre i arbeidet, tror Sandra Forsén.

Ifølge Forsén skal samarbeidsministrene bidra til at spørsmål om fri bevegelighet løftes frem når det trengs, og sørge for at det sette av både tid og ressurser til arbeidet.

Mangeårig engasjement

Sekretariatslederen er grensependler på femte året. Hun bor i Malmö og jobber på kontoret til Nordisk Ministerråd i København. Forsén har jobbet med tematikken fri bevegelighet i Norden i flere år.

Hun har blant annet erfaring fra den danske-svenske grensetjenesten Øresunddirekt.
– Som grensependler har jeg et ekstra engasjement for oppgaven og vet av egne erfaringer hvor «skoen trykker».

Forsén er glad for at det nå skal brukes mer ressurser for å skape bedre løsninger for fri bevegelse i Norden.

Grensehinderrådet får fortsatt nøkkelrolle

Grensehinderrådet skal fortsatt spille en sentral rolle i arbeidet med å fjerne hindre for fri bevegelighet. Rådet ble etablert i 2014.

Les også: Grensehinderrådet har avklart nær 90 grensehinder 

De åtte representantene i rådet skal samarbeide med aktører nasjonalt som kan bidra til å løse grensehindre for enkeltmennesker og bedrifter i Norden. Samarbeidet omfatter blant annet informasjonstjenestene, ministrene, nasjonale forvaltninger og myndigheter og parlamentarikere.

Status 2024

Årsrapporten for 2024 forteller at rådet arbeidet aktivt med 35 grensehindre. Av disse er 11 ferdigbehandlet – tre er løst, mens åtte har blitt ansett som uløselige. Det siste kan skyldes ulik nasjonal lovgivning, manglende politisk vilje, eller at lover og regelverk i EU / EØS-området gjør det uløselig pr. nå.

Tabellen forteller hvor mange grensehinder som er løst og avskrevet hver år i en tiårsperiode. Illustrasjon: Grensehinderrådets årsrapport.

– Det å ikke kunne løse et hinder er også et resultat. Det kan ha vært jobbet med å løse et grensehinder i flere år. Men selv om det brukes mye ressurser, dialog og innsats, er det hinder som ikke lar seg løse slik man kanskje opprinnelig tenkte. Ikke alle hinder er til å løses, sier Forsén.

Seks prioriterte områder

I perioden 2025 – 2027 skal særlig seks tematiske områder prioriteres:

• Digitalisering og tilgang til grenseoverskridende tjenester
• Mobilitet i krisetider – et nytt tema som følge av erfaringene fra covid 19-pandemien
• Pensjoner i et grenseoverskridende perspektiv
• Skatterelaterte grensehindre
• Folkeregistersamarbeid – sterkt koblet til digitalisering og informasjonsdeling
• Grenseregional statistikk

– Vi opplever at nesten alle grensehinder har en eller annen form for tilknytning til det felles nordiske arbeidsmarkedet. Det handler om skatt, pensjon og trygdeytelser. Ofte er det utfordrende og komplekse saker som tar tid å finne løsninger på, sier Forsén.

Samarbeidsministre og representanter i Grensehinderrådet samlet i juni i 2024. Foto: Ken Hermann/norden.org

Noen konkrete eksempler på grensehinder som berører arbeidsmarkedet, og som det jobbes med:

• Rett til permisjon for politisk oppdrag ved arbeid i et annet nordisk land.
• Skatt for kulturarbeidere.
• Krav om personnummer og ID-dokumenter for grensependlere.
• Problem for tredjelandsborgere å grensependle i Greater Copenhagen.
• Problem med bankkonto for grensependlere og selskaper i Norden.
• Skatt for grensependlere ved ufrivillig hjemmearbeid i bosetningslandet.
• Lange saksbehandlingstider i Nav.

Skal utvikle grensehinderdatabasen

Grensehinder registreres i grensehinderdatabasen. Ideen er at her skal det være mulig å følge saksgangen for hvordan det jobbes med å løse grensehinderet.
Grensehinderdatabasen er åpen for alle.
–  I dag er dette bare en statisk liste over grensehindre. På sikt skal vi utvikle det slik at vi kan få et mer nyttig verktøy som involverte aktører kan jobbe med og som kan effektivisere arbeidet, sier Forsén.
Tanken er også å gi mer informasjon om arbeidet med grensehinder på nettsidene til Info Norden og de grenseregionale informasjonstjenestene.
–  Det er et stort utviklingsprosjekt som vi starter i år. Jeg er usikker på når det er ferdigstilt. Så grensehinderdatabasen vil forbli i sin nåværende form en stund til, sier Forsén.

Informasjon i mange kanaler

De nordiske informasjonstjenestene spiller også en viktig rolle i det nye programmet. Det omfatter de grenseregionale informasjonssentrene og Info Norden.
I 2024 hadde disse tjenestene over 3,9 millioner nettbesøk, 41 500 personlige henvendelser og deltok på nær 500 seminarer og informasjonsmøter.