Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2011 i Ny norsk giv med satsing på jobb til funksjonshemmede
Nyhet

Ny norsk giv med satsing på jobb til funksjonshemmede

| Tekst Berit Kvam Foto: Björn Lindahl

Funksjonshemmedes organisasjoner og partene i arbeidslivet var rause med rosende ord da arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken presenterte ”Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne” i tilknytning til at Statsbudsjettet 2012 ble lagt frem 6.oktober.

- Det er bare så fint at en slik jobbstrategi nå finnes, var reaksjonen fra funksjonshemmedes organisasjoner.

Mens 77 prosent av den norske befolkningen generelt er i jobb, er sysselsettingen blant funksjonshemmede 43 prosent, og denne lave sysselsettingen har vært stabil gjennom mange år.

Foto: Björn Lindahl

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. 

- Uavhengig av opp- og nedgangskonjunkturer, uavhengig av trepartssatsingen på et mer inkluderende arbeidsliv og uavhengig av hvem som har styrt, så har de ikke klart å få andelen funksjonshemmede i arbeidslivet opp. Da er det på tide med både selvransaking og nye grep, sa Hanne Bjurstrøm da hun presenterte regjeringens strategi for å få flere funksjonshemmede i jobb, sammen med inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Hun innrømmet uten forbehold at det offentlige gjør en for dårlig jobb og at ikke minst kommunene er viktig hvis strategien skal lykkes, og lovet blant annet en revisjon av tjenestemannsloven for å redusere diskriminering ved rekruttering i statlig sektor.

Tall fra Statistisk sentralbyrå for 2. kvartal 2011 viser at 78 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede ønsker arbeid. 22 000 av dem er under 30 år. Det er denne gruppen unge under 30 år som er målgruppe for jobbstrategien. I fokus står overgangen mellom skole og arbeidsliv.

-  Andelen unge uføre er stadig økende, og vi vet ikke hvorfor det skjer. Det bekymrer. Det er tragisk for dem som skal starte i arbeidslivet og ikke kommer inn, og det er dyrt for samfunnet. Derfor er dette viktig, og vi skal lykkes, proklamerte Hanne Bjurstrøm overfor pressens og organisasjonenes representanter.

Jobbstrategien inneholder en rekke konkrete tiltak som skal settes i verk i 2012. Regjeringen foreslår blant annet å styrke den arbeidsrettete innsatsen med 500 tiltaksplasser og å bevilge 25 millioner til tilretteleggingstilskudd til arbeidsgivere. Det foreslås å opprette egne stillinger til prosjektledere eller koordinatorer i hvert fylke og i Arbeids- og velferdsdirektoratet, som skal arbeide for at strategien settes ut i livet, og dessuten veiledere for arbeidslivet i hvert fylke som skal støtte og veilede arbeidsgiverne. I tillegg styrkes ordningen med funksjonsassistanse med 10 millioner, et tiltak for å bistå den enkelte slik at det blir praktisk mulig å fungere i arbeidslivet.

- Jeg vet at det kan kritiseres, men siden jeg ikke har fått resurser til å hjelpe 78 000, er det viktig å fokusere. Derfor starter vi med å målrette konkrete tiltak mot de 22 000 i 2012.

Spørsmål om suksessfaktorer eller måltall besvarte hun også i forkant:

- Det får dere ikke. Dette er et langsiktig arbeid og en helhetlig strategi som skal ha gjenklang i alle departementer, ikke minst i utdanningsdepartementet, understreket Hanne Bjurstrøm.

Arbeidsgiverutfordring

Et springende punkt er om arbeidsgiverne vil ansette flere funksjonshemmede.

- Da må tiltakene bli langt mindre byråkratisk tilrettelagt enn det de er i dag, var kommentaren fra Hovedorganisasjonen Virke som representerer mer enn 15 000 virksomheter.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm kvitterte med å invitere til et bredt samarbeid om gjennomføringen, og understreket at dette er friske penger som kun skal brukes til formålet.

Hun avviste samtidig muligheten for at funksjonshemmede skal gå veien via midlertidige stillinger.

- Det er jeg ikke med på. Da kommer de aldri inn i arbeidslivet på riktig, men blir gående i midlertidige stillinger.

Likestillingsminister Audun Lysbakken annonserte at han er opptatt av tiltak for å redusere diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet ut fra et likestillingsperspektiv. Men han er også opptatt av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av "å ta alle krefter i bruk", og har derfor tatt initiativet til en samfunnsøkonomisk analyse for å belyse de økonomiske konsekvensene av at flere funksjonshemmede kommer i arbeid.

Turid Klette, LO, og Ingrid Ihme, Open Mind

Turid Klette, LO, og Ingrid Ihme, Open Mind under presentasjonen av regjeringens jobbstrategi for funksjonshemmede

Forsøk irriterer

- Selv om reaksjonene var overveiende positive, var også kritikken der. Hvorfor blir ordningen med tilrettelagt transport til og fra jobb eller skole videreført som et forsøk? Hvorfor gjøres ikke ordningen permanent?

- Men pengene er der, sier Ingrid Ihme. Hun er selv funksjonshemmet, direktør i Telenor Open Mind, medlem av Statens råd for funksjonshemmete og har deltatt i erfarings- og idépanelet med representanter fra arbeids- og næringsliv, ett av de to panelene som er blitt bedt om å komme med forslag til tiltak.

- Jeg synes mange av tiltakene er spennende og det virker som de har tatt rådene fra panelene og fra Statens Råd for funksjonshemmede på alvor, sier hun og peker på noen av løsningene som spesielt interessante:

- Det er veldig spennende at det skal opprettes egne koordinatorer i hvert fylke. Open Mind er et tilbud i Oslo, så det er kjempeviktig å spre dette ut over hele landet. Det kan bidra til at det blir lettere for bedriftene å få en oversikt over alle de gode tiltakene som finnes.

- I Jobbstrategien rettes innsatsen mot fire barrierer som kan være til hinder for at flere funksjonshemmede kommer i jobb. Det er diskrimineringsbarrieren, kostnadsbarrieren, produktivitetsbarrieren og informasjons- og holdningsbarrieren. Forhåpentligvis kan fylkeskoordinatorene nå forholde seg mer helhetlig til barrierene.

- Det tredje som er veldig spennende er at de vil opprette en arbeidslivscoach ved arbeidslivssentrene. I Telenor Open Mind bruker vi det. Vi har en coach som kommer på jobben, og da handler det både om å få deltakerne til å tro på seg selv, men det handler også om å gi arbeidslederne trygghet i forhold til å ansette funksjonshemmete.

- Så er det viktig at det blir en ordning med kontaktpersoner for funksjonshemmede i Arbeids- og velferdsetaten som en del av til retteleggingsgarantien. Det er viktig for personer med nedsatt funksjonsevne som har behov for bistand for å komme i jobb.

Det er mange ting som må fungere for at funksjonshemmede skal kunne klare å komme i jobb, forteller Ingrid Ihme:

- Jeg bruker personlig assistent før jeg kommer meg på jobb, så handler det om å komme til jobb med bil eller buss og så er det på jobben, da trenger jeg fremdeles hjelp til å gå på toalettet og hente lunsj. Når jeg kommer hjem er det fritid og helse og lege og alt det andre som heter brukerstyrt personlig assistanse, som er noe annet enn funksjonsassistanse på jobben.

I 2012 styrkes ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet med 10 millioner kroner. Er det bra nok?

- Jeg tror 10 millioner vi hjelpe ganske mye fordi det ofte er snakk om små praktiske behov. Det er mange som trenger bare litt bistand så klarer de seg fint. Jeg er fornøyd med at de hadde tatt med så mye. Jeg føler at rådene er blitt lyttet til, sier Ingrid Ihme.

Lite nytt, men ny giv

Jobbstrategien for funksjonshemmede er forankret i trepartsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, der en av tre hovedmålsettinger fra starten har vært å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne. Turid Klette, LOs representant, viser til Stoltenbergutvalget høsten 2006 der man blant annet skjerpet oppmerksomheten omkring denne målsettingen. Et spørsmål var hvordan man skal klare å engasjere arbeidsgiverne, og om kvotering kunne være aktuelt.Turid Klette stor format

- Jeg tror heller ikke det er veien å gå her, kommenterer Turid Klette med referanse til statsrådens holdning.

 - Det gjelder å finne en gulrot. Jeg har tro på lønnstilskudd som kan dekke deler av arbeidsgivernes lønnsutgifter for personer med nedsatt funksjonsevne for en gitt periode, samtidig som man stiller krav om at arbeidsgiver skal betale tarifflønn. Vi må unngå at det utvikler seg et a- og et b-lag i arbeidslivet, og lik lønn for likt arbeid er viktig for oss. 

- Jeg er glad for at arbeidsministeren er klar i holdningen til midlertidig ansettelse. Det ville det ellers blitt bråk om. Jeg har også tro på forslaget om å ansette arbeidslivscoacher knyttet til arbeidslivssentrene under NAV, Arbeids- og velferdsetaten, som har oppfølgingsansvaret i forhold bedrifter som har inngått IA-avtale, og som derfor har forpliktet seg til å jobbe for økt sysselsetting av funksjonshemmede.

Hun understreker at det også er veldig bra at det skal ansettes egne folk hos fylkesdirektørene i NAV som skal reise rundt og gi opplæring til de lokale NAV-kontorene.

- Men alt i alt er det ikke så mye nytt her. Det virker mer som at de har prøvd å samle tiltakene som vi har, i en styrket ny giv, det er vel og bra. At de vil trekke inn utdanningssiden gjennom Kunnskapsdepartementet og andre departementer som for eksempel Helsedepartementet for å kunne tilby adekvat helsehjelp,  er helt nødvendig hvis det skal bli en NY GIV i arbeidet. 

Arbeidstakerholdninger

Hindringene i arbeidslivet handler også om arbeidstakernes holdninger, hva gjør LO med det?

- Overfor våre forbund og medlemmene er vi opptatt av å høyne kunnskaps- og kompetansenivået blant tillitsvalgte og medlemmer. Vi mener at tillitsvalgte har kjempemuligheter til å påvirke holdninger. De kan være pådrivere for å få ansatt funksjonshemmede i forbindelse med at de er med på intervju og innstilling ved rekruttering av nye medarbeidere. Derfor er det viktig med den holdningsdannende biten, det er LO veldig opptatt av.

En vending i tenkningen

Forsker på feltet, Sveinung Legard, Arbeidsforskningsinstituttet, er heller ikke overbevist om at strategien inneholder så mange nye tiltak, men at den delvis representerer en ny måte å tenke på i arbeidslivspolitikken overfor funksjonshemmede:

- Til nå har arbeidslivspolitikken i stor grad handlet om å gjøre funksjonshemmede mest mulig sysselsettbare, gjennom  for eksempel opplæringstiltak, jobbtrening. Nå har man vendt blikket mer mot hva som skjer i arbeidslivet, og hvordan bedrifter kan bli mer åpne, gjennom blant annet å sørge for at større bedrifter aktivt jobber med å gjøre sine lokaler og IKT-systemer mer tilgjengelige. En revisjon av tjenestemannsloven skal medvirke til at funksjonshemmede ikke diskrimineres når de søker på jobb i staten. Tilbud om coach til arbeidsgivere er også nytt, og det er bra at ordningen med funksjonsassistenter styrkes, sier Sveinung Legard som samtidig etterlyser fokuset på overgangen mellom utdanning og arbeid. Denne overgangen kommer nesten ikke frem i jobbstrategien, synes han.    

Fakta om Jobbstrategien

Jobbstrategien omtaler fire barrierer som hindrer funksjonshemmede å få jobb, og konkrete tiltak som kan redusere dem:

  • Tiltak mot diskrimineringsbarrieren:
    Revisjon av tjenestemannsloven når det gjelder tilsettingsregler i statlig sektor.
  • Tiltak mot kostnadsbarrieren:
    Forsøk med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Dette er en ny ordning for å dekke dokumenterte utgifter ved tilrettelegging av arbeidsplassen. Både arbeidssøker og arbeidsgiver skal kunne vite hva man kan få av bistand fra Arbeids- og velferdsetaten og når tiltak vil være på plass.
  • Tiltak for å redusere produktivitetsbarrieren:
    Eksisterende lønnstilskuddsordninger som skal dekke arbeidsgivers lønnskostnader. Økt innsats vil bli rettet mot at flere skal fullføre videregående opplæring slik at ikke mangelfull kompetanse skal stå i veien for overgangen mellom skole og arbeidsliv.
  • Tiltak for å redusere informasjons- og holdningsbarrieren:
    Økt bruk av praksisplasser i statlig og kommunal regi for å redusere arbeidsgivers usikkerhet og gi den enkelte arbeidstrening og arbeidserfaring. Regjeringen foreslår at 500 tiltaksplasser blir spesielt avsatt til dette tiltaket. Dessuten er det foreslått å opprette egne stillinger som arbeidslivscoacher, som skal bistå arbeidsgivere som ønsker å ansette eller å ta inn personer med nedsatt funksjonsevne.
Forskjeller mellom de nordiske land
  1. Norge bruker en større andel av BNP på inntektssikring for personer med nedsatt funksjonsevne enn andre europeiske land.

  2. Sverige har et høyere utgiftsnivå når ytelser og bistand til personer med nedsatt funksjonsevne vurderes under ett. 

  3. Norge og Danmark har et noe lavere totalt utgiftsnivå.

  4. I Sverige bidrar arbeidsgiver i større grad med finansiering av inntektssikring sammenliknet med Danmark og Norge.

  5. De nordiske landene og Nederland har gjennomgående brukt større ressurser på arbeidsrettede tiltak enn andre OECD-land. Arbeidsrettede tiltak omfatter tiltak som skal bidra til økt sysselsetting.

  6. Norge bruker en større andel av ressursene på arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne som deltar i arbeidskvalifiserende tiltak, ofte utdanning, mens Sverige og Danmark oftere bruker økonomiske insentiver til arbeidsgivere.

  7. Sverige og Danmark legger større vekt på arbeidstrening på ordinære arbeidsplasser og lønnssubsidier til arbeidsgivere enn det Norge gjør.

Les mer om regjeringens jobbstrategi for funksjonshemmede
Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment