Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2000 i Sysselsetting i kunnskapsøkonomien
Nyhet

Sysselsetting i kunnskapsøkonomien

| Tekst: Berit Kvam

- Europas årlige Employment Week er en mulighet til å holde seg oppdatert om utviklingen på arbeidsmarkedet og informert om de utfordringene vi står overfor, sa EU-kommisjonær Anna Diamantopoulou i sin åpningstale på den 9. europeiske sysselsettingskonferansen.

En uformell liten spørrerunde blant deltakere på konferansen, bekreftet at det også var slik mange begrunnet sin deltakelse. Konferansen, som arrangeres i samarbeid med EU-kommisjonen og EU-parlamentet, i år under tittelen Employment in the Knowledge Based Economy, samlet rundt 900 deltakere fra nærmere 30 land, og den tilhørende utstilling godt over 120 utstillere. De siste seks årene har de nordiske land i Nordisk Ministerråds regi deltatt aktivt med felles utstilling og seminar.

Utgangspunktet for årets konferanse var den nye strategiske målsettingen som ble vedtatt ved Det Europeiske Råds møte i Lisboa i mars: «Europa skal utvikle den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden med bærekraftig økonomisk vekst, flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning. » 

Mer eller mindre dramatisk og bekymret tegnet politikere og næringslivsledere konturene av vår tids store dilemma: Arbeidsløshet kombinert med stor mangel på kvalifisert arbeidskraft, høyt utdanningsnivå, men et utdanningssystem som er dårlig tilpasset utfordringene i arbeidslivet, en alderspyramide som er i ferd med å snus hodestups rundt og utstøting av mennesker uten tilstrekkelig konkurransekraft.

 - Utfordringene står i kø, som Diamantopoulou sa det. Det handler om et økende kunnskapsgap, mangel på etterspurt kompetanse og behovet for livslang læring for å kunne skape et elektronisk Europa og gjøre kunnskapen om e-samfunnet tilgjengelig for alle. Gjennom livslang læring skal 45+ generasjonen holdes fra for tidlig pensjonering, og kompetansegivende opplæring skal sørge for at alle skal få kunnskap om den nye teknologien. 

- Kunnskap skaper mer enn noen gang før skillelinjer mellom dem som har mulighet til å konkurrere, og dem som ikke har det, mellom dem som kan og ikke kan, sa Karl-Johan Lönnroth, også fra EU-kommisjonen. Trusselen er at grupper av mennesker skal bli og forbli utestengte - nå som alle trengs. Med slike trusler i lufta lot deltakerne seg bli oppglødd av en professor Bob Fryer som entusiastisk fortalte om nye måter å lære på og ga liv til regjeringen Blair’s White Paper «The Learning Age» og visjonen om «et lærende samfunn der alle, uavhengig av bakgrunn, rutinemessig forventes å lære og oppgradere sine kunnskaper gjennom livet».

Det er mange ord, innimellom skapes liv til ordene og møter der deltakerne får anledning til å teste egne prosjekter mot andres suksesshistorier: Historier som den om gategutten som endte opp som foreleser på Employment Week, etter å ha vært gjennom det skotske prosjektet der man satser på å styrke de positive sidene hos mennesker som lever i ytterste nød. 

- Det er sånn vi også tenker, sier Joos W.M. Vogels, Buereau Ontwikkeling Arbeidsmarktprojecten i Groningen i Nederland, lykkelig over å få bekreftet sin egen virksomhet, som er å gi opplæring i IT til sosialt ekskluderte, enten de er innvandrere eller ungdom med bagasjen i plastpose. Møtet med det irske byutviklingsprosjektet i Ennis, der hele byen er med på et gedigent kunnskapsløft inn i informasjonssamfunnet, gjør inntrykk på flere. Christopher Navelsaker, YS Privat, Norge, mangeårig deltaker på Employment Week, peker på to interessante trekk ved årets arrangement: 

- Det sterke fokuset på informasjons- og kommunikasjonsteknologi, den omfattende satsingen mange steder og de mange nye arbeidsplassene som er skapt på den bakgrunn, og i tillegg, den entusiasmen og optimismen som er knyttet til disse satsningene. Mens tidligere års konferanser har konsentrert seg mye om tiltak, har denne konferansen vært mye mer rettet mot det å legge premissene til rette for en ønsket utvikling, sier han.

- Det jeg tar med meg hjem? Lisbeth Eliasson, 1. nestleder i Privatansattes Forbund i Norge, er ikke i tvil: - Jeg vil arbeide for at arbeidsgiverne gir de ansatte opplæring i ny teknologi. Mange sakker akterut fordi arbeidsgiverne ikke tar sitt ansvar og gir de ansatte opplæring i ny teknologi enten de bruker det daglig eller ikke. Der har vi mye å lære av for eksempel Irland og den satsningen som gjøres der. 

Også årets nordiske satsning, som omfattet en felles utstilling der de enkelte lands arbeidsmarkedsetater viste frem sine respektive tjenester på Internett samt et felles seminar over samme tema, falt i god jord: 

- Dere anvender hele den moderne teknikken for å hjelpe folk inn på arbeidsmarkedet, utbrøt en imponert statsviter fra Universitetet i Paris, Mark Sulis. - I Frankrike har vi både en privat og en offentlig arbeidsformidling, men ingen av dem er her. Det ville de hatt nytte av. 

- Dette er tre dagers kreativitet, summerte Alf Marlöv, ansvarlig for arbeidsmarkedsspørsmål i Malmö by.

Publisert i november 2000

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment