Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2002 i EU - Fra København til København
Nyhet

EU - Fra København til København

| Tekst: Berit Kvam

Når Danmark i juli overtar formannskapet i EU, er det ett mål som går foran alt: Danskene vil at den prosessen mot et utvidet EU som startet i København, skal sluttføres i København, i det minste for en gruppe av søkerland.

Utvidelsen er et altoverskyggende mål for det danske formannskapet, slår beskæftigelsesminister Claus Hjort Frederiksen (V) fast.

- Dessuten er det viktig for oss som et lite land, at vi kan demonstrere at vi kan drive et effektivt formannskap og ta tak i de grunnleggende ting, understreker han.

EU rammes av juletreeffekten, sier danskene. Stadig ny pynt blir hengt opp, for alle vil gjerne sette sitt preg på treet. De grunnleggende ting eller ’back to basics’ er derfor viktige stikkord, også på sysselsettingsområdet. De årlige nasjonale handlingsplanene for sysselsetting holdes frem som eksempel på at det har påløpt en tung forpliktelse til rapportering, for at landene skal kunne sammenligne seg med hverandre og se hvordan utviklingen går.

Denne høsten skal sysselsettingsstrategien, som startet med Luxemburgprosessen, evalueres. En ny strategi skal så vedtas under det greske formannskapet våren 2003. Da vil danskene ha treet tilbake til sin opprinnelige form.

Målet er at sysselsettingsstrategien skal bli enklere og først og fremst ta sikte på økt sysselsetting og bedre jobber. I tillegg vil danskene at diskusjonen om sysselsettingsstrategien skal bli bedre koordinert med den overordnete økonomiske strategien.

- Vi vil prøve å forenkle og effektivisere innsatsen. Nå er det viktig at vi konsentrerer oss om hva vi kan levere til borgerne, sier Hjort Frederiksen, som også mener å ha registrert en økende interesse for det nordiske systemet med avtaler mellom partene i arbeidslivet.

- Vi vil vise at avtalesystemet kan fungere og virke til inspirasjon.

Partnerskap

Rommelighet (Social inclusion) gjennom sosial dialog og partnerskap vil være et gjennomgående tema under det danske formannskapet og bli debattert på det uformelle ministermøtet som danner opptakten til formannskapet, på en egen konferanse i Skagen og i tilknytning til en rekke andre tema. Det er på dette området danskene skal sette sitt fingeravtrykk. Hensikten er å understreke at målet om rommelighet best kan nås gjennom partnerskap og sosial dialog. Men perspektivet skal også utvides til å gjelde utradisjonelle samarbeidskonstellasjoner mellom virksomheter, partene i arbeidslivet og det sivile samfunn, for å få flere i arbeid. I tillegg vil trepartssamarbeidet under et utvidet EU og virksomhetenes sosiale ansvar være blant de tema som skal drøftes på egne konferanser.

Mobilitet på arbeidsmarkedet har vært ett sentralt område under forhandlingene med søkerlandene. I prinsippet skal fri bevegelighet av arbeidskraft gjelde for hele det utvidete EU fra dag én, men det blir likevel åpnet for mulighet til å innføre overgangsordninger på inntil syv år. Utfordringene knyttet til utvidelsen av EU vil bli berørt på en rekke konferanser, der også søkerlandene er invitert til å delta.

Utvidelsen

Det danske formannskapet i 1993 markerte starten på den prosessen som er blitt kalt det mest ambisiøse prosjektet i EU’s historie. Her ble den prinsipielle beslutningen om utvidelsen fattet og kriteriene for medlemskapet bestemt. Nå vil danskene også sluttføre prosessen, fra København 1993 til København 2002, ved å avslutte forhandlingene og utvide fellesskapet med 10 - eller i det minste 5-6 nye medlemsland, fra 2004.

- Forventingene i de Sentral- og Østeuropeiske landene til medlemskap er store. Vi har dessuten en forpliktelse til å sikre at demokratiet drives frem etter alle festtalene etter murens fall i 89, understreker Claus Hjort Frederiksen.

- Personlig betrakter jeg det også som en historisk forpliktelse vi har til å bidra til å få landene inn i et juridisk forpliktende samarbeid. Det er jo det som gjør det umulig å vende tilbake til krig i Europa.

Om nødvendig må alt vike for det ene overskyggende målet: utvidelsen. Det gjelder også diskusjonen omkring reduksjon i støtteordninger til landbruket og andre delikate tema som kan virke forstyrrende inn på de avsluttende forhandlingene. Det er likevel mange skjær i sjøen som formannskapslandet ikke kan innvirke på. Ett av dem heter Irland.

Nice-traktaten som ble vedtatt av medlemslandene i desember 2000, danner det lovmessige grunnlaget for utvidelsen. Den omhandler blant annet stemmefordelingen mellom medlemslandene i parlamentet. Men Nice-traktaten er ennå ikke godkjent av Irland. I fjorårets folkeavstemming stemte irene nei.

Et nei i den planlagte folkeavstemmingen kan føre til en utsettelse av utvidelsen. I tillegg er det valgår i en rekke europeiske land, noe som også kan føre til at nasjonale interesser overskygger den danske målsetting om 10 nye medlemsstater i EU.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment