Rekordhøy innflytting til Åland

Sveitseren Ernesto Baltiswiller og hans svenske kone Lotta Baltiswiller-Ekman vil flytte til Åland og satse på naturturisme.

- Så langt må vi si at prosjektet har lyktes veldig bra. Det er mer enn tjue år siden det sist var en liknende tilstrømming av nye innbyggere, sier Ritva Sarin Grufberg til Arbeidsliv i Norden. Hun er ansvarlig for næringspolitikken i den ålandske landskapsregjeringen, Ålands Landskapsstyrelse.

Prosjektet ”Arbeta och Bo på Åland” ledes av arbeidsformidlingens sjef, Lars-Erik Karlsson. I hans regi har de blant annet opprettet nettstedet www.komhem.nu og oppsøker dessuten flittig rekrutteringsmesser i utlandet for å lokke nye mennesker til Åland. Ålendinger som studerer eller arbeider utenlands, har fått brev i postkassen om at Åland trenger dem hjemme. I tillegg har myndighetene gått aktivt ut på hjemmeplan for å stimulere næringsliv og boligbygging.

Tilfeldigvis ble det Åland

Den lille familien med to voksne og to barn i Sveits, som hadde bestemt seg for å flytte til ett av de nordiske land, kom tilfeldigvis over nettstedet der Ålands Landskapsstyrelse søker etter flere innbyggere. Informasjonen de fikk etter nærmere kontakt, viste seg å være så overbevisende at familien ønsker å bosette seg på en av de flere tusen øyene i Ålands skjærgård. Her har de ikke bare funnet sitt drømmested, de har planene klare for både gårdsbruk og naturturisme, og de er blitt tatt imot med åpne armer av sine nye naboer. 

- Det finns også en del svenskfinske familier som syns at Åland kan være et kompromiss. Men ikke alle historier er like rørende som denne, forteller Ritva Sarin Grufberg.

Blant Ålands 26 000 innbyggerne finns det også noen som er reserverte. 

- Åland består av mange små steder der befolkningen ofte kan stille seg avventende til nye mennesker. Derfor har vi også måttet vende oss til allmennheten på hjemmeplan for å fortelle at det er nødvendig å øke innbyggertallet hvis Åland skal klare å opprettholde bosetting og næringsliv, og hvordan de må agere hvis vi skal kunne lykkes med dette prosjektet som har som mål å øke innbyggertallet til 30 000 mennesker innen 2010. 

Ny låneordning

Mangel på boliger er et hinder for økt tilflytting. Men en ny låneordning Landskapsstyrelsen har innført, som gjør det fordelaktig for kommunene å bygge nye boliger, ser ut til å gi resultater, sier Ritva Sarin- Grufberg. 

Harmonisering av alkoholpolitikken i EU utgjør den store trusselen for Ålands fremtid. 45 prosent av Ålands brutto nasjonalprodukt kommer fra transportnæringen der sjøfarten bidrar med den største andelen. 25 prosent av arbeidsplassene er knyttet til denne sektoren. Inntektene kommer for en stor del fra skatteunntaket, som gjør det mulig å handle tollfrie varer ombord på passasjerfergene mellom Sverige og Finland. 

Skipstrafikken står for en million anløp i året. De færreste anløp er så lange at passasjerene har tid til å gå i land, men anløp innebærer at passasjerene kan handle sin tollfrie kvote og Åland få sin andel av fortjenesten.

EU-utvidelse kan medføre problem

En utvidelse av EU fra 2004 som også omfatter de baltiske land, kan om noen år bety lavere priser på alkohol, og at markedet for taxfree handel blir mindre attraktiv. Det kan bety færre anløp, og at servicenæring knyttet til skipsfarten vil lide. Men utvidelsen av EU kan også bety at det estiske markedet forsvinner, og at skipstrafikken til Åland tar seg opp. Myndighetene forbereder seg på det verste. Det gjelder å sikre at ålendingene har noe å leve av selv om skipstrafikken skulle gå ned. Derfor kan det å stimulere til nyetablering og økt næringsvirksomhet bety et være eller ikke være for Ålands selvstyremyndigheter i årene fremover.