Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2003 i Grenseoverskridende samarbeid om nyskaping
Nyhet

Grenseoverskridende samarbeid om nyskaping

| Text: Berit Kvam

- Vi kan alle misunne Finlands evne til å samle hele arbeidslivet når det gjelder. Mats Essemyr i Tjänstemännens Centralorganisation (TCO) i Sverige er imponert, men skeptisk til svensk fagbevegelses vilje til å innta nye roller i partssamarbeidet. Innovasjon er kjernen når man vil skape flere og bedre arbeidsplasser. Det krever samspill på nye arenaer og nye samarbeidsformer mellom fagforeninger og arbeidsgivere. Er aktørene rede til å gå nye veier?

Dette var tema for seminaret ’Partene og den nye innovasjons- og regionalpolitikken’ som ble holdt i Oslo nylig, der målet var å se på mulighetene for å organisere grenseoverskridende nettverk for innovasjonssystemer i Norden. 

- Samarbeidet mellom partene har lange tradisjoner i industrisamfunnet. Det har gitt føringer for utviklingen av avtalesystemet, men har gitt lite spenst i forhold til å utvikle nye ting. Utfordringen nå er å skape en vekst som overstiger tilbakegangen i industrien. Da trenger vi å fornye den nordiske modell, sa Pål Gundersen fra LO i Norge.

Sammen med sin motpart Dagfinn Malnes i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) beskrev Gundersen hvordan de norske partene arbeider med utviklingsspørsmål gjennom Hovedavtalens Fellestiltak. Også i Finland vokser det fram nye samarbeidsmønstre, der med myndighetene i en førende rolle, mens de sentrale partene i Danmark og Sverige ikke har utviklet nye samarbeidsfora. 

Konklusjonen på seminaret som samlet representanter for partene i arbeidslivet, myndigheter og forskning fra nordiske land, var likevel samstemt: Det er behov for samarbeid, og det er behov for nye arenaer der man kan lære av hverandre. En arbeidsgruppe på fire personer der både fagorganisasjon, myndigheter og aksjonsforskere fra henholdsvis Danmark, Finland, Norge og Sverige er representert, skal nå organisere nettverk for innovasjonssystemer mellom nordiske land.

Jo flere kokker dess mer søl, sies det ofte, men tenkningen rundt innovasjonssystemer er motsatt. Her skal alle lære av hverandre og bidra med sitt i et organisert samspill mellom ulike regionale aktører fra myndighetenes tiltaksapparat, enkeltbedrifter, fagforeninger, forskere og andre aktuelle partnere. Hensikten er å fremme nytenkning og verdiskaping og flere og bedre arbeidsplasser. 

Men er det mulig å få til? 

Tradisjonsrik samarbeidskultur 

- Partenes bidrag i innovasjonspolitikken kan gi ny kraft i partssamarbeidet, hevdet direktør Helge Fredriksen i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) i Norge, i det han viste til samarbeidsforsøkene på 60- tallet og samspillet med forskere som Einar Thorsrud og dagens møteleder, professor Bjørn Gustavsen.

Samarbeid mellom partene den gangen førte etter hvert til nye arbeidsorganisatoriske modeller som både bidro til økt produktivitet og utvikling av et bedriftsdemokrati. I Norge ble partssamarbeidet på 80- tallet videreført gjennom ”Avtale om utvikling av bedriftens arbeidsorganisasjon”. Den har gjort det mulig å drive utviklingsarbeid som kombinerer verdiskaping og demokratiske beslutninger gjennom bred medvirkning. 

I løpet av det siste tiåret har samarbeidet med forsknings- og utviklingsmiljøene blitt formalisert gjennom forsknings- og bedriftsutviklingsprogrammet BU 2000 og oppfølgingsprogrammet Verdiskaping 2010 (VS 2010) under Norges Forskningsråd. I VS 2010 er fokuset på regional forankring, styring og utvikling. Slik skal den tradisjonsrike samarbeidskulturen gi synergieffekt på nye områder og i større omfang. 

- Partene i arbeidslivet har vært drivkraft for å få i gang utviklingsprogrammet, men økt verdiskaping (tilvekst) krever innsats på bred front. Målet er å skape medvirkningsbasert regional innovasjon. For å få det til trenger vi aksjonsforskere som kan beskrive hva som skjer og få det spredt, sa Dagfinn Malnes i NHO.

Svensk skepsis 

- Motivasjonen for svensk fagbevegelse til å ta del i regional utvikling og innovasjon må være å trygge sysselsetting, skape regional livskraft, utviklende arbeid, godt arbeidsmiljø og en stabil lønnsutvikling. Men på hvilket grunnlag skal partssamarbeidet skje når rollen som partner glir over til å bli management? 

En slik utvikling er ikke ønskelig, understrekte Mats Essemyr i TCO og Sven Nyberg fra svensk LO i sine innlegg, som la vekt på at partene ikke må miste sin identitet. 

- Til nå har partssamarbeidet i Sverige i stor grad vært knyttet til utvikling av avtaleverket. Fagbevegelsen vil likevel ikke motsette seg å delta i innovasjonsprosesser, hvis overgangen blir smidig. I dag er det liten forståelse også innad i fagbevegelsen for innovasjons- og virksomhetsutvikling. Større forståelse vil kreve bred kompetanseutvikling. Det reiser viktige prinsippspørsmål som må avklares, for eksempel når det gjelder lønnspolitikken. Man må også kjenne trygghet for ansettelse ved omstilling. Det finns ikke i dag, hevdet Essemyr og Nyberg. 

Innovasjon et nøkkelbegrep 

I likhet med sine svenske kolleger understreket representantene fra dansk fagbevegelse behovet for økt kompetanse, men var samtidig opptatt av å få til nyskaping. 

- For å kunne bidra i regional utvikling og innovasjon må fagbevegelsen styrke sin kompetanse på nye områder. Innovasjon er et nøkkelbegrep for all utvikling, fremhevet Lars Espersen fra dansk LO, og viste til en analyse utarbeidet for LO ved Aalborg Universitet. 

- Det er innovative virksomheter som skaper flest arbeidsplasser og vekst. Det er virksomheter som kan betegnes som lærende organisasjoner, som er mest innovative, og det er i slike virksomheter de ansatte har størst medvirkning i beslutningsprosessene. Det er også de som satser mest på utdannelse og bidrar sterkest til å skape et mer inkluderende eller rommelig arbeidsmarked, sa Espersen, som kritiserte danske politikere for ikke å ta dette på alvor. 

- Den danske regjeringen har et for sterkt fokus på rammebetingelser. LO ønsker seg et mer nyansert blikk på næringsutvikling, understrekte han. 

Den finske modell 

Finland står frem som et eksempel i Norden. Her står alle aktørene sammen og løfter i lag. I løpet av 90-tallet har partssamarbeidet fått sin renessanse, og i motsetning til regjeringene i de andre nordiske land, har det finske Arbetsministeriet satset sterkt på å utvikle nasjonale programmer for arbeidslivet basert på et trepartssamarbeid.

 Arbeidslivsprogrammene har hatt ulike siktemål, men først og fremst handlet om utvikling i den enkelte virksomhet. Et nytt program innenfor det finnene kaller TYKES-initiativene, utvider nå fokuset fra virksomhetsutvikling til satsning på innovasjonspolitikken og nasjonale innovasjonssystemer. Trepartsperspektivet blir utvidet ved at man forsterker samarbeidet med forsknings- og utviklingsinstitusjonene. Utfordringen videre er å skape nye arenaer for utveksling av kunnskap. 

- Fremtiden vil være å satse på lærende nettverk mellom bedrifter og forskere og andre aktuelle parter, hevdet Tuomo Alasoini fra Arbetsministeriet i Finland. 

Målet for det nye TYKES-programmet er firedelt: På samfunnsnivå er målet å øke produktiviteten og skape et bærekraftig arbeidsliv. På programnivå er utfordringen å skape et konkurransedyktig nettverk av eksperter på organisatorisk utvikling for å fremme produktiviteten og samtidig bedre medarbeideres arbeidsevne, helse i arbeidet og muligheter til å arbeide i høyere aldre. På det generative nivå gjelder det å finne frem til gode løsninger for hvordan man kan lære av hverandre. Her inngår ideen om å lærende nettverk. Det vil si å skape nye arenaer for å spre kunnskap og gode erfaringer om løsninger som finns på arbeidsplassnivå. På arbeidsplassnivå er det snakk om å støtte virksomheter både økonomisk og med ekspertise for å skape gode utviklingsprosesser i virksomhetene. 

Bjarne Andersen som representerte finske arbeidsgivere, fortalte at det i Finland er stor enighet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere om den utviklingen i det finske partsamarbeidet som skjøt fart på midten av 90-tallet. Da satte man alle resurser inn for å få opp produktiviteten og skape et bedre arbeidsmiljø i virksomhetene. Likevel gjenstår store utfordringer, ikke minst på arbeidsplassnivået. 

- Det er stor mangel på kunnskap blant arbeidsgivere. Derfor er det så viktig å skape nettverk for læring. Det er ikke snakk om å kopiere modeller. Enhver virksomhet må gjennomtenke sin egen historie og utvikling. Enhver organisasjon er unik og man må gå gjennom en utvikling selv. Derfor trenger vi forskningen, som både kan bidra med kunnskap og se til at prosessene fungerer. Nå er det små og mellomstore bedrifter (SME) man vil satse på. Fremover vil offentlig sektor trenge mye mer utviklingsarbeid, sa Bjarne Andersen fra den finske arbeidsgiverforeningen Kommunforbundet. 

En nordisk modell? 

Nordiske land har lange tradisjoner for partssamarbeid innenfor industrisamfunnets kontekst. Utveksling av erfaringer gjennom det nordiske samarbeidet har ført til at likhetene er mer slående enn forskjellene hvis man sammenlikner med tradisjonene ellers i Europa. Dette har ført til det vi kaller den nordiske modellen. Nå blir denne utfordret gjennom utviklingen av nye samarbeidskulturer i partssamarbeidet. Da spørs det om vi igjen kan samle Norden til et fellesskap gjennom grenseoverskridende nettverk omkring regionale innovasjonssystemer.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment