Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2007 i Utdanning - for mye av det gode?
Nyhet

Utdanning - for mye av det gode?

| Av: Berit Kvam

Jo høyere utdanning, jo lettere er det å få jobb og jo lenger jobber en, viser studier. Men er det en tendens til overutdanning? Kompetansen som etterspørres forandres i takt med endringene i samfunnet. Det krever ikke bare en satsing på spisskompetanse, men fokus på hele utdanningsløpet; fra grunnutdanning til yrkesutdanning og livslang læring.

I det finske finansministeriet spør man seg nå om Finland har satset for mye på at for mange skal ha høy utdanning, og om det i så fall har skjedd på bekostning av satsingen på yrkesutdanning.

- Alle samfunn trenger både høyt utdannet og yrkeskyndig arbeidskraft, sier Hannele Kerola, rådgiver i Finansministeriet.

Globaliseringen er en av de viktige drivkreftene i samfunnsutviklingen. Spørsmålet om hva vi i Norden kan gjøre sammen for å møte Globaliseringen, var statsministrenes utfordring til seg selv og det nordiske samarbeidet, i juni 2007. Ett satsingsområde er forskning og innovasjon. Det handler om å utvikle nordisk spissforskning, og øke samarbeidet med næringslivet. En forutsetning for all spisskompetanse er en solid grunn-utdanning. På en nordisk konferanse om ”utdanning, arbeidsliv og velbefinnende” under det finske formannskapet, sto satsing på yrkesutdanning og voksenutdanning i sentrum. Oppfatningen er at det er viktig å satse på hele bredden i utdanningssamfunnet for å møte globaliseringen, og at det gjelder å styrke alle forbindelsene i det gylne triangel; utdanning, forskning og arbeidsliv, i kunnskaps-samfunnet.

Tendens til overutdanning?

I de fleste EU-land ansees lavere universitets- og høy-skoleutdanning som tilstrekkelig både for studentene og arbeidsmarkedet. Det er behov for å vurdere hvorfor arbeidsmarkedet i Finland har behov for lengre utdannelser enn andre land. Selv om utdanning på høyt nivå, ifølge mange undersøkelser, spiller en sentral rolle for den økonomiske veksten, blir veksten uutnyttet hvis en mangler tilstrekkelig yrkesmessig og praktisk kompetanse, ifølge Hannele Kerola.

Ett av de viktigste utdanningsmålene for de blågrønne som overtok regjeringsmakten i Finland i vår, er å styrke yrkesutdanningen. Omleggingen har til hensikt å støtte de regionale arbeidskraftsbehovene.

- Tenkningen om fremtidens utdanning er veldig markeds-orientert. Det burde analyseres og diskuteres mer, sier Jan Hylén, Metamatrix. Han har på oppdrag fra Nordisk Ministerråd laget utredningen ”Framtidens utbildning i Norden” som gir en analyse av den kunnskapen som foreligger.

- Hvor blir det av folkeopplysningstanken, og hva skjer med den nordiske utdanningsmodellen som er basert på like utdanningsmuligheter, offentlig finansierte og inkluderende skoler? er spørsmål Hylén savner i materialet som foreligger. Man vet for lite om hvilken utdanning som trengs, og det er gjort for få studier, sier han.

Hylén peker likevel på noen megatrender som at globaliseringen, befolkningsutviklingen og den teknologiske utviklingen er de viktigste driverne i samfunnsutviklingen.

30-60-90, går ikke

Det er en uheldig kombinasjon. Samfunnsøkonomisk går det ikke at unge mennesker er tretti før de er ferdig med studiene, at folk slutter å jobbe når de er seksti og lever til de er nitti. Da blir forsørgerbyrden for dem som er i arbeid høy. Det kan bli en for stor utfordring for velferdsstaten. Særlig når det også snart er flere som går i pensjon enn unge mennesker som kommer inn på arbeidsmarkedet.  Den raske samfunnsutviklingen gjør at en heller ikke kan regne med at den utdanningen en får som ung, skal vare resten av livet. En må være forberedt på å videreutdanne seg resten av livet og risikere å skifte både yrke og karriere, sier Hannele Kerola.

Det er mange antakelser om hvordan fremtiden kommer til å utvikle seg. Jan Hylén foreslår at Norden går sammen om å finansiere flere nordiske fremtidsstudier basert på scenariometodikk. Siden utfordringene og målene er relativt like, kan slike bli viktige redskaper i planleggingen av fremtidens utdanningssamfunn.

Hva kan Norden gjøre?

Nordplus er ett svar på statsministrenes ambisjon om et nordisk samarbeid i møte med globaliseringen. Programmet berører hele utdanningsfeltet og inkluderer også de baltiske land. Budsjettet for 2008 er på nærmere 64 millioner danske kroner og skal brukes både til individuell utvikling og nettverksbygging.

Artikkelen har vært publisert i AiN nr 3, 2007 og kan lastes ned som pdf.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment