Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2014 i Nordisk modell fra Reykjavik til Paris
Nordisk modell fra Reykjavik til Paris
Nyhet

Nordisk modell fra Reykjavik til Paris

| Tekst og foto Berit Kvam

- De nordiske landene må holde kursen. De vil være et eksempel for andre land, et orienteringspunkt, særlig når det gjelder samklangen mellom vekst og virkelig gode sosiale standarder. Det sier Christian Kastrop, nytilsatt direktør for Policy Studies Branch i OECD/ECO.

Det hører til sjeldenhetene at økonomene i OECD inviteres til internt seminar om den nordiske modellen. Begivenheten fant sted 11. juni. Bakgrunnen var rapporten, The Nordic Model – challenged but capable of reform, som ble lansert i Reykjavik 22. mai.

Den nordiske modellen er ikke så unik som før slår Norwell rapporten fast. Det er flere land som har et godt utbygget velferdssystem, som for eksempel Tyskland.

Christian KastropChristian Kastrop, som ledet seminaret ”Vekst, sysselsetting og velferd, nordiske erfaringer og perspektiver”, var tidligere visegeneraldirektør for policyutvikling  i det tyske finansdepartementet. Verdimessig står ikke Tyskland og de nordiske landene så langt fra hverandre, sier han.

- Forskjellen mellom Tyskland og de nordiske landene er den høye graden av tillit folk i Norden har til politikere og institusjoner. Tyskere har liten tillit til staten, påpeker han.

- Det er også en annen dimensjon ved dette: å bygge tillit i et lite land har en viss sammenheng med at man kjenner hverandre. Mine erfaringer fra reiser i de nordiske landene er at når folk fra ulike verdener som regjering, politikere, næringsliv og fagforeninger, møter hverandre, så kjenner de hverandre.

- Det er ikke bare tillit til systemet. Folk vet også hvem de kan ha tillit til. I Tyskland er det hele mer et stort anonymt politisk apparat. Dette er en stor fordel som de små landene har.

Tillit er en viktig dimensjon. En annen er at nordiske land har en kultur for å feile, hevder Christian Kastrop.

Kultur for å feile

- Ja, jeg vil si at det er en side som er undervurdert. De nordiske landene er veldig gode på å tilpasse seg hvis de gjør feil. Hvis de gjør noe feil, lager de en rapport. Det er ofte et uavhengig finanspolitisk råd som gir anbefalinger, som kan forbedre politikken. Så kan man si, hei, vi har gjort en feil, dette vi må forandre på.

- Andre land gjør det ikke sånn. Noen vil ikke en gang ha en rapport om tiltakene som er satt i verk, fordi den kan vise at: jeg har gjort feil og det vil jeg ikke ha, jeg vil ha makta, jeg vil ikke bli utskjemt for publikum. Norden har en kultur for feiling og er i høy grad i stand til å hanskes med sine feil: Vi har gjort feil, da retter vi på det.

- I Tyskland ville man si, nei nei, det er bare en dårlig rapport, vi gjorde ikke noen feil. Det er en stor forskjell.

Inkluderende vekst

I økonomenes høyborg, løftes nå visjonen om inkluderende vekst. Det var et hovedpoeng i OECDs generalsekretærs tale i Montreal 9. juni: ”Verdenssamfunnet roper på forandring, på løsninger der veksten blir mer inkluderende, der gapet mellom fattig og rik blir mindre og der vekst dividenden deles på en mer rettferdig måte, sa Angel Gurría da han promoverte ”All on board for inclusive growth”.

- Dette er en ny, bredere tilnærming til de økonomiske utfordringene der du fokuserer ikke bare på vekst, men også på andre dimensjoner av velferd, og på robust og bærekraftig økonomi, sier Tuomas Sukselainen, økonom og rådgiver i Finlands permanente delegasjon til OECD, og medlem av komiteen som reviderer de toårlige landrapportene for medlemslandene, som sekretariatet i OECD utarbeider.

Norden får økt oppmerksomhet

Det var Tuomas Sukselainen som sammen med rådgiverne fra de andre nordiske lands delegasjoner og OECDs sekretariat organiserte EDRC seminaret der den nordiske modellen ble presentert og diskutert.

EDRC, The Economic and Development Review Committee, er kjernen i OECD’s peer pressure mekanisme og har medlemmer fra alle de 34 medlemslandene samt EU.

EDRC’ rolle er å revidere  økonomiske surveys av økonomiske trender og politikk i det enkelte OECD land og deres nøkkelpartnere, som måler prestasjon og gir policyanbefalinger.  Bakgrunnen for seminaret denne gangen var altså den omfattende Norwell rapporten ”The Nordic Model, challenges but capable of reform” som den finske forskningsinstitusjonen ETLA har utarbeidet i samarbeid med økonomer fra universiteter og institutter i de andre nordiske landene, på oppdrag fra Nordisk ministerråd.

- Nå er folk her oppmerksom på dette materialet. Rapporten har gitt et incentiv til å studere den nordiske modellen i dybden og til å kunne bruke denne som et referansepunkt når de utarbeider andre lands landrapporter, oppsummerer Tuomas Sukselainen.

Diskusjonen om den nordiske modellen kan også tjene til å bygge bro internt, mener Tuomas Sukselainen, for seminaret samlet folk fra flere avdelinger i OECDs sekretariat.

- Rådgivere fra mange ikke-nordiske nasjonale delegasjoner deltok og lærte mer om den nordiske modellen.

Norden et eksempel

Er den nordiske modellen et eksempel for andre land?

- Jeg mener ja, sier Christian Kastrop. De nordiske landene er fortsatt et eksempel, selvfølgelig med visse forbehold. Du kan ikke bruke den nordiske modellen som et eksempel i alle sammenhenger, men særlig når det gjelder en balansert tilnærming mellom markedsøkonomi og en høy sosial standard.

- I etterkant av krisen er det nesten enda mer interessant fordi også de nordiske landene må forandre seg. Jeg tror vi her kan lære mye av de nordiske landene og deres endringsprosess. Det henger også sammen med hvordan man forholder seg til endring, og til feil om du vil. 

Bekymringsverdige forskjeller

Det er økende forskjeller mellom rike og fattige også i de nordiske landene; er det bekymringsverdig?

- Etter min oppfatning som ansvarlig for policy studies, mener jeg at det er et stort rom der vekst og sosial inkludering harmonerer. Jeg har ingen tro på det mange sier at det må kuttes i sosiale utgifter for å skape vekst. Jeg tror det bare er nødvendig å finne en intelligent tilnærming. Jeg tror de nordiske landene vil være veldig forsiktige med å øke forskjellene i samfunnet.

- Jeg tror ikke at den generelle konsensus i de nordiske landene er blitt borte. Det kan selvfølgelig være midlertidige overdrivelser hvis den finansielle stabiliteten er under press, men det er sånt som raskt kan korrigeres. Jeg tror det vil være helt feil å skape økte forskjeller. 

Er økende ulikheter bekymringsverdig?

- Det finnes ikke et riktig svar for alle land til alle tider. Korreksjoner og justeringer er selvfølgelig nødvendig noen ganger, tilpasset utfordringer og forandringer; gjøre litt mer her og litt mindre der, holde sosiale systemer effektive, men jeg ville være bekymret hvis forskjellene økte over et visst nivå.

Er små forskjeller en grunn til at Nordiske land er i spiss?

- Ja, og det er OECDs strategi, den handler i sin helhet om inkluderende vekst.

-  Vekst er ikke et mål i seg selv. Vi skal leve, ha gode liv, ha sosial trygghet, en anstendig jobb, en lønn å leve av. Det er all grunn til å se vekst og sosial trygghet som to sider av samme sak.

Er det et nordisk land som kan fremheves fremfor andre?

- Det er vanskelig å si. Landene har på mange vis ulike utfordringer å hanskes med. Finland strir med at et dominerende selskap har gått nedenom. Det er et særskilt problem. Norge er i en særstilling på grunn av store inntekter knyttet til oljeproduksjonen, som de prøver å ivareta på en intelligent måte for fremtiden. Sverige og Danmark har mer likeartete problemer, mens Island også er i en spesiell situasjon. Men ta Island. De har vært veldig flinke til å komme tilbake etter krisen. Folk har hatt vanskelige tider, og sjenerøsiteten i systemene er blitt lavere, men jeg er helt sikker på at når de kommer ut av dette, om de ikke kommer på samme nivå som før, vil nå et akseptabelt sosialt nivå.

Aldring og økte offentlige utgifter

Tarmo Valkonen, forskningsdirektør ved det finske økonomiske instituttet, ETLA, hevder at aldring i seg selv ikke er et problem, slik man tidligere har hevdet. Folk har bedre helse enn før. Det som kan være en utfordring for offentlige service og en byrde for velferdsstatens økonomi er teknologiske vinninger på helseområdet som kan bety at det etterspørres flere tjenester fra det offentlige.

- Jeg tror ofte vi har en tendens til å overdrive utfordringene. At folk lever lengre er jo en god ting, og hvis vi lenker pensjonssystemet litt mer til levealder, er ikke alder noe problem. Det virker som om flere land nå har forandret pensjonssystemene i riktig retning.  Vi må også huske at mange på grunn av bedre helse har lyst til å jobbe litt lenger. Vi må se på alder som en mulighet ikke et problem.

OECD betraktes som den beste banken for sammenliknende data. Men måleparametrene kan vel noen ganger være et problem?

- Målinger kan aldri vise riktig resultat for alle. Hver gang man måler, vil det alltid være noen som klager. Poenget med å måle, som for eksempel i Pisa, er for meg ikke om tallet som fremkommer er riktig for landet Sverige, eller landet Norge eller landet Finland. Det som er viktig med slike målinger er at politikere og folk skal bli oppmerksomme på at det her kan ligge noen utfordringer som det går an å diskutere. 

- Når OECD produserer en måling eller et tall, kan vi ikke si at dette er det riktige tallet. Det er et mulig tall, tenk på det. Hvis det er et måleproblem, hvis det er sånn at visse tema ikke blir målt på riktig måte, da må vi forandre på det, sier direktør for Policy Studies Branch i OECD, Christian Kastrop, til Arbeidsliv i Norden på seminar i Paris om den nordiske modellen.

Hva er hovedbudskapet fra OECD til de nordiske landene?

- For meg er det at nordiske land er et orienteringspunkt, særlig når det gjelder samklangen mellom vekst og virkelig god sosiale standarder.

 

Seminar i OECD

På bildet oven, fra venstre: James Beard, Christophe André og Christian Kastrop (alle OECD), Vesa Vihriälä og Tarmo Valkonen (ETLA). 

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment