Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2017 i Camilla Stoltenberg: Norden bør samarbeide for å gi unge bedre psykisk helse
Nyhet

Camilla Stoltenberg: Norden bør samarbeide for å gi unge bedre psykisk helse

| Tekst: Marie Preisler

De nordiske landene bør sammen sette ambitiøse mål, for å sikre barn og unge bedre psykisk trivsel. Oppfordringen kommer fra Camilla Stoltenberg, professor og direktør for Folkehelseinstituttet I Oslo.

Her svarer hun på spørsmål fra AiN:s danske medarbeider:

Skal vi i de nordiske lande være bekymrede over de unges dårlige psykiske helse?

Ja, det synes jeg vi skal. Psykisk uhelse utgjør en stor del av sykdomsbyrden hos unge mennesker. Det er årsak til lidelse for den enkelte og for de som står nær - og det kan bli et tap for samfunnet. I verste fall er det også årsak til død, som følge av selvmord, ruslidelser og skader. 

Er du selv bekymret?

Ja, spesielt når jeg tenker på hvilke følger det kan ha gjennom livsløpet.

Ser du unges psykiske plager som en trussel i forhold til deres muligheder for uddannelse og fremtid på arbejdsmarkedet?

 Ja, vi vet at psykiske lidelser er en dominerende årsak til frafall i videregående skole, og manglende muligheter for høyere utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Det er også den viktigste årsaken til uførhet blant unge.

Hvad er det især unge slås med psykisk?

Angst og depresjon er de vanligste lidelsene både for unge kvinner og menn, men det er flere unge kvinner som behandles for depresjon. ADHD, autisme og andre utviklingsforstyrrelser kommer oftest til uttrykk allerede i barneårene, og gutter får disse diagnosene hyppigere enn jenter. Schizofreni, bipolar lidelse, ruslidelser og spiseforstyrrelser debuterer oftest hos unge mennesker. Selv om disse lidelsene ikke er like utbredt som angst og depresjon, kan de være mer alvorlige og vare lenger.

Det har altid været psykisk svært at være ung og skulle ind i voksenlivet - er nutidens ungdomsliv mere slidsomt for psyken end det var tidligere?

Jeg tror ingen kjenner svaret på dette spørsmålet. Selv tenker jeg at det neppe har vært lettere tidligere, snarere tvert om, men i dag er det flere som søker hjelp, får en diagnose og behandling – både vellykket, uvirksom og mislykket behandling. Vi ser også endringer som kan bidra til bedre psykisk helse i nordiske land. Færre unge rapporterer at de bruker tobakk, alkohol og andre rusmidler. Det er positivt og kan bli avgjørende for deres liv, ikke minst over tid.

Hvad kræver det især at sikre unge bedre psykisk helse?

Et godt samfunn er grunnleggende, men vi vet ikke nok om, hva det er ved samfunnet, som er avgjørende. Vi har jo grunn til å tro på noen ting, slik som: Et miljø med rom for forskjellighet og som inkluderer og støtter i vanskelige perioder, og et miljø hvor folk kan utvikle evner og oppleve mestring

Men vi må også få et bedre kunnskapsgrunnlag, finne ut mer om årsakene, om behandling, og ikke minst få mer presis kunnskap om hvordan vi forebygger utbrudd av symptomer og sykdom, hvordan vi iverksetter og gjennomfører gode forebyggende tiltak, og hvordan vi reduserer de negative konsekvensene av psykiske symptomer og lidelser. Her er det mye å utrette.

Er det især de unge selv, som skal ændre vaner og syn på sig selv – eller er det forældrenes, skolens eller de nordiske samfund, som skal handle for at forebygge unges psykiske plager?

Mennesker i alle aldre vil helst ha et godt liv. Jeg tror ikke dette dreier seg om å ta seg sammen. De unge selv må selvsagt bidra, men først og fremst som gruppe. Ansvaret ligger først og fremst på fellesskapet, samfunnet – og gjerne de nordiske land sammen.

Problemet har været kendt ganske længe men er ikke blevet mindre.  Er der gjort for lidt? Hvem kunne have gjort mere?

Vi kunne gjort mer ved å skaffe mer og bedre kunnskap raskere. Det er naturlig å tenke på utdanningssystemet som en arena for å fremme barn og unges psykiske helse. På hvilken måte påvirker barnehager og skolen psykisk helse? Hvordan kan vi innrette skolen slik at færre faller fra selv om de utvikler en psykisk lidelse? Dette må gjøres med større fantasi når det gjelder hva slags type tiltak som kan være aktuelle og større systematikk i utprøvingen enn det som er vanlig i dag. Det finnes kunnskap om tiltak for eksempel i skolen, som tiltak mot mobbing, forebyggende og helsefremmende tiltak, men tiltakene bør videreutvikles og presiseres.

Ser du et potentiale for nordisk samarbejde her?

Ja, absolutt. Jeg er opptatt av å få fram hvordan vi i de nordiske landene sammen kan bruke kunnskap til å sette ambisiøse mål om bedre psykisk helse for barn og unge. Vi kan bruke våre registre og folkehelsestudier - som de norske og danske fødselskohortene – til å studere dette og holde oversikt over utviklingstrekk. Det er allerede mye godt samarbeid, blant annet om studier av virkninger og bivirkninger av ADHD-medikamenter og antidepressiva. I tillegg bør vi utvikle bedre systemer for utveksling av kunnskap om hva som fungerer. Alt dette egner seg godt for samarbeid mellom de nordiske land.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment