Høyst uvanlig: Ungarn blokkerte EØS/EFTA-landenes møte-erklæring

EØS-rådet utgjør den viktigste formelle kontakten mellom EU og de nordiske landene Norge og Island, som sammen med Liechtenstein utgjør de tre EØS-medlemmene som står utenfor EU.

Det er to møter i året, som til vanlig ender med en erklæring, men for første gang på nesten 30 år var ikke dette mulig i år. Ungarn, en av de 27 EU-landene som også automatisk er EØS-medlem, valgte å legge ned veto mot erklæringen. Dette ser mange på som «hevn» for at mer enn 2,5 milliarder kroner i EØS-midler ble holdt tilbake tidligere i år.

– Ungarerne har holdt felleserklæringen som gissel som del av deres bilaterale konflikt med Norge og Norge-midlene. De har blokkert alle mulige sjanser til et kompromiss, sa en diplomat, som ønsket å forbli anonym, til den ungarske avisen Népszava.

Makt over millioner av euro

EØS-avtalen gjorde Norge, Island og Liechtenstein til likeverdige partnere i EUs indre marked. Men de tre landene tilbød også frivillig å hjelpe østeuropeiske land da disse ble med i EU i 2004. Mange ser på disse EØS-midlene som en de facto medlemsavgift for å være del av det indre markedet.

Forskjellen er at Norge sitter med makten til å bestemme hvordan disse midlene deles ut, for å hjelpe til med å redusere sosial og økonomisk ubalanse i andre deler av Europa.

Anniken Huitfeldt er Norges utenriksminister. Norge har formannskapet i EØS/Efta-samarbeidet dette halvåret.

EØS-midlene er med på å finansiere prosjekter i 15 østeuropeiske land pluss Hellas. Disse inkluderer klimatiltak og ulike støtteprosjekter for sivilsamfunnet. I perioden 2014 til 2021 ble 2,8 milliarder euro stilt til disposisjon, og Norge betaler 95 prosent av dette.

Mistet 2,5 milliarder kroner

Ungarn var ett av landene som skulle ha mottatt midler i denne perioden – rundt 2,5 milliarder kroner. Men i juli 2021 bestemte Norge og de andre EØS-landene å holde disse pengene tilbake. Det er et ufravikelig krav om at mottakerlandene må la en organisasjon som er helt uavhengig av styresmaktene administrere midlene. 

Utenriksminister Anniken Huitfeldts forløper, Ine Eriksen Søreide (Høyre) sa i en uttalelse da dette skjedde at den ungarske regjeringen hadde nektet å godta kandidat-organisasjonen.

– Ungarn har ikke akseptert utnevnelsen av den best kvalifiserte kandidaten, sa Eriksen Søreide.

– Midler fra EØS kunne ha vært svært fordelaktig, særlig med tanke på støtte for Ungarns sivilsamfunn, og for å akselerere innovasjon i næringslivet, energi- og klimasektorene og til å promotere minoriteters rettigheter.

Ambassadør Pascal Schafhauser representerte fyrstedømmet Liechtenstein på EØS-rådsmøtet.

Samtidig sa Gergely Gulyás, stabssjef til Ungarns statsminister Viktor Orbán, til journalister  at «Norge skylder oss disse pengene».

Nylig vedtok EU regler som knytter respekt for rettsstatsprinsippene til utbetaling av EØS-midlene. Episoden med Ungarn viser at også ikke-EU-medlemmene i EØS-trioen har noe makt innen unionen når det gjelder å beskytte menneskerettigheter, talefrihet og beskyttelse av sivilsamfunnet. 

Norsk møteleder har utfordringer på hjemmebane

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt ledet møtet, siden Norge har formannskapet i EØS/Efta-samarbeidet dette halvåret. EUs nye industrisatsing, som har som mål å sette fart på omstillingen til en grønn og digital økonomi, sto øverst på agendaen. Status for EØS-samarbeidet generelt ble også diskutert. 

– Island, Liechtenstein og Norge understreker nok en gang hvor viktig EØS-avtalen er for dem, siden den representerer en solid basis for et privilegert forhold med den Europeiske Unionen, sto det i den offisielle møteuttalelsen.

Norges nye regjering kom til makten i oktober, og består av Huitfeldts EU-vennlige Arbeiderparti ledet av statsminister Jonas Gahr Støre, og EU-motstander Senterpartiet, som i valgkampen sa de ville ta landet ut av EØS.  

I regjering har de to partiene blitt enige om at EØS-avtalen skal danne grunnlaget for Norges forhold til Europa, men at regjeringen vil «jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen». De har også blitt enige om å ikke søke om fullt EU-medlemskap i denne regjeringsperioden.

I en tale til Stortinget dagen før EØS-rådsmøtet, lovte Anniken Huitfeldt å utrede EØS-avtalen, noe som sist ble gjort i 2012.

Island var representert av ambassadør  Ambassador Krisján Andri Stefansson, som leder landets EU-delegasjon.

– Vi ønsker at utredningen skal belyse hvilke utfordringer og muligheter EØS har gitt Norge det siste tiåret.

– Debatt om Europa er viktig for Norge. EØS-avtalen og samarbeidet vårt med Europa berører norske interesser og norsk politikk i bredt – inkludert mange temaer hvor det innenrikspolitisk er god meningsbryting og sunn uenighet her på Stortinget, sa Huitfeldt.

En meningsmåling gjort tidligere i sommer viser at to tredjedeler av nordmenn ville ha stemt for den nåværende EØS-avtalen hvis det var folkeavstemning nå. Bare tre av ti ville stemt for fullt EU-medlemskap. På Island er bare 23 prosent av velgerne for EU-medlemskap.