Islands rekordlange foreldrepermisjon "ikke perfekt"

For 30 år siden hadde ikke Island lovbeskyttet pappapermisjon i det hele tatt, og kortere mammapermisjon enn noe annet nordisk land. 

Fríða Rós Valdimarsdóttir, tidligere leder for Islandsk kvinnesaksforening Kvenréttindafélag Íslands, har lenge vært en frilans prosjektleder for likestillingssaker. I 2005 skrev hun en rapport for Likestillingsdirektoratet på Island om utviklingen av mamma- og pappapermisjon i de nordiske landene, noe som har gitt henne en god oversikt over utviklingen. 

Ifølge rapporten er Islands foreldrepermisjons-historie uvanlig. Betalt mammapermisjon ble ikke innført før i 1946, flere tiår etter andre nordiske land. Betalt pappapermisjon ble ikke tilgjengelig før i 1998. Denne dekte bare to uke og gjaldt kun for fedre som bodde sammen med mor. 

- Island skiller seg ut ved å være sent ute med å tilby statsstøtte for barn generelt. Dette handler ikke bare om foreldrepermisjon, men også andre ting som varme måltider i skolen som ble introdusert mye senere i Island. 

- Prosentandelen av kvinner i fulltidsjobb har også vært høy i flere tiår, og det finnes ingen gode statistikker på hvor barna har vært imens, men ofte ble de passet på av eldre søsken og bestemødre. 

Fedre tok pappa-fri med en gang

Valdimarsdóttir sier dette endret seg da barnepass ble bedre etter en hard kamp fra kvinnerettighetsgrupper. Fagforeninger har også lagt press på regjeringen for å forbedre foreldrepermisjonen. Senere ble en separat foreldrepermisjon innført, og i år 2000 øke denne fra to uker til tre måneder. Siden den gang har den økt litt etter litt.

- Over 80 prosent av fedre tok permisjon med en gang. Det var utrolig hvor fort dette gikk. Det beviser at når viljen er der og når konkrete ting gjøres, så er det mulig å gjennomføre store sosiale endringer. Det Islandske samfunnet endret seg veldig raskt i så henseende.  

- Det ble mye mer normalt å se menn ute med barnevogn og de ble mer synlige som en av barnets omsorgspersoner. Forskning viser også at de føler farsrollen mye mer intenst og på en mer positiv måte enn før.

Valdimarsdóttir sier at allerede før den nye loven ble vedtatt hadde fedre begynt å ta en større del av barnepasset. Det hadde blitt sosialt akseptert.

- Det var som om år 2000 var den rette tiden å ta disse grepene. Statistikken viser også at det har en effekt på lønnsskilnader. Det handler i stor grad om barnepass. Skillet starter når barna blir født, og det å utvide fedrekvoten er rett og slett en måte å endre dette på. Lønnsskilnadene er nå i ferd med å bli mindre, og det er høyst sannsynlig delvis på grunn av at barnepass er mer likt fordelt mellom begge foreldre.   

Tilbakesteg etter krisen

Men det kom et stort tilbakesteg etter finanskrisen i 2008. Staten hadde alltid betalt 80 prosent av lønnen, som akkurat nå har et tak på 600 000 islandske kroner (€4 288). En av nedskjæringene regjeringen valgte å ta var å senke dette taket betraktelig.

- Det betydde at mange fedre følte at de ikke hadde rå til å ta pappapermisjon, og prosentandelen av de som tok fri falt dramatisk – spesielt blant de med høyest lønn. Det var synd at taket ble så lavt at det fikk denne effekten. Det var spesielt uheldig siden dette gjaldt lederskikkelser som kunne ha vært rollemodeller. De er viktige for at man skal kunne normalisere pappapermisjon.

Men da taket ble løftet igjen begynte ting å endre seg gradvis. I 2021 ble foreldrepermisjonen utvidet fra ni måneder (der mor fikk tre, far fikk tre og de kunne dele resten som de ville) til tolv måneder der kun seks uker kunne deles mellom foreldrene.

Noen alltingsrepresentanter var kritiske til denne reduserte fleksibiliteten. Men nå har Island den lengste foreldrepermisjonen av alle de nordiske landene. Valdimarsdóttir sier at dette skjedde fordi det ble lagt press på myndighetene. 

- Det kom både fra kvinnerettighetsaktivistene og fra fagforeningene. Vi har sett tidligere at når det ikke finnes en øremerket fedrekvote, så vender folk tilbake til den gamle vanen med at mor blir hjemme. Derfor er det veldig viktig å ha øremerket fedrekvote. På noen områder er det viktig at myndighetene tar grep for å promotere likestilling. Dette er et slikt eksempel.

Valdimarsdóttir er fornøyd med dagens lengde på foreldrepermisjonen. 

- Den store utfordringen nå er å stenge gapet mellom foreldrepermisjon og barnehage slik at foreldrene kan komme seg tilbake i jobb eller utdanning. Dette har blitt et stort problem og legger enda mer press på foreldre som allerede er under mye stress.

Ønsket seg alltid seks måneder

Journalist Birgir Þór Harðarson tok seks måneders pappapermisjon etter at sønnen ble født i juni i fjor. 

- Jeg hadde alltid tenkt å ta alle de seks månedene fri. Min kone valgte å fordele sine seks måneder over syv måneder, og det betydde at vi endte opp med mindre penger for hver måned. Hun tok de første syv månedene etter at sønnen vår ble født, og så tok jeg seks måneder. 

Han er fortsatt hjemme med sønnen selv om pappapermisjonen er over, fordi han har ennå ikke funnet en barnehageplass. Nå jobber Harðarson deltid hjemmefra mens han passer på sønnen.

Han tror ikke han ville ha gjort det samme under det gamle systemet, da foreldrene kunne velge hvor mye av permisjonen de kunne dele på. 

- Vi ønsket alltid å dele tiden likt.

Mistet inntekt

Familiens inntekt falt betraktelig både under mamma- og pappapermisjonen. 

- Vi fant ut at det gikk mye fortere tomt for penger hver måned sammenlignet med vanlig lønn. Det er ett tak på utbetalingene og vi nådde dette begge to, så vi fikk mindre enn 80 prosent av det vi vanligvis tjener. Derfor måtte vi bruke sparepenger for å komme oss gjennom denne perioden. Oppsparte midler ble derfor veldig viktige, og uten det ville vi ha blitt nødt til å løse situasjonen på andre måter.

Harðarson sier det hjalp at begge hadde jobbet i mer enn 10 år. Det betydde at de tjente bedre enn folk som får barn når de er yngre, og de hadde hatt mulighet til å spare opp litt penger.

- Hvis barnet hadde blitt født da jeg var litt yngre ville jeg nok ikke ha hatt råd til å ta såpass lang pappapermisjon. Jeg klarte ikke å spare penger før jeg hadde kjøpt et eget sted å bo. Og det var kanskje det mest fornuftige valget vi tok – å ikke få barn før vi hadde vår egen leilighet. Hvis vi ikke hadde gjort det, kunne vi nok ikke begge ha tatt ut full permisjon.

Likevel er Harðarson sikker på at både han og sønnen har hatt godt av å ha såpass lang permisjon.

- Jeg har blitt bedre kjent med sønnen min på en helt annen måte enn jeg ville ha gjort med mindre fri. Det første året hjelper du dem bare med å komme på beina, men disse siste månedene har jeg sett ham lærer nye ord. Det ville jeg ellers ha gått glipp av. 

- Så det er veldig viktig for meg, og ikke minst for ham. Min mor var tilbake på jobb tre måneder etter jeg ble født for 33 år siden, og jeg kan ikke fatte og begripe hvordan hun klarte det, sier Harðarson.