Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2024 i EU-direktiv gir nordiske plattform-arbeidere nytt håp
EU-direktiv gir nordiske plattform-arbeidere nytt håp
Nyhet

EU-direktiv gir nordiske plattform-arbeidere nytt håp

| Tekst: Line Scheistrøen, foto: Björn Lindahl

EUs plattformdirektiv er endelig på plass. Det skal hjelpe folk i de nordiske EU-landene som jobber for digitale plattformer som Foodora og Wolt til å få anstendige arbeidsvilkår. Norge løste det med en endring i arbeidsmiljøloven allerede ved nyttår.

Etter månedsvis med krangling ble EU-landene nå i mars enige om plattformdirektivet.
Det opprinnelige forslaget er fra 2021.EUs plattformdirektiv skal regulere arbeidsforholdene for folk som jobber eller tar oppdrag for digitale plattformer som Foodora, Wolt og Uber. I dag anslås det at 28 millioner europeiske arbeidstakere jobber på digitale plattformer. Ifølge EU-kommisjonen vil tallet øke til 43 millioner arbeidstakere i løpet av året.

Det viktigste i direktivet er at det blir en klarere avgrensning av hvem som er arbeidstakere og hvem som er selvstendige oppdragstakere.

Det blir imidlertid opp til hvert enkelt EU-land å fastsette noen egne kriterier. Men dersom plattformene kontrollerer faktorer som lønn og arbeidstid, skal arbeiderne regnes som ansatte, ifølge det nye direktivet.

Personer som jobber for digitale plattformer skal nå få alminnelige arbeidstakerrettigheter, som feriepenger, pensjon og lønn under sykdom.

Plattformdirektivet har møtt sterk motstand fra store internasjonale selskaper. Også innad i EU har det vært uenighet.

Spent på hva selskapene gjør

Stine Rasmussen jobber ved Aalborg Universitetet i Danmark. Hun har med interesse fulgt debatten om plattformdirektivet.

Tidligere har hun sammen med forskerkollegaer i Norden sett på konsekvensene av plattformøkonomi i nordisk arbeidsliv.

Stine Rasmussen, forsker, Aaborg Universitetet. Foto: Hjortlund Media

- Hvorvidt plattformarbeidere er lønnsmottakere eller selvstendig næringsdrivende har fylt mye av den danske debatten. Flere plattformselskaper, for eksempel innen renhold og matlevering, er kritisert, spesielt av fagbevegelsen, for ikke å ville ta arbeidsgiveransvar, fordi de oppfatter de som jobber for eller via plattformene som uavhengige.

Når det er enighet om de danske kriteriene, forventer Rasmussen at det vil bidra til å skape bedre arbeidsforhold for dem som jobber for digitale plattformer.
Hun mener det vil bli interessant å se hvordan plattformselskapene reagerer på direktivet.

- Plattformselskapene som opererer i Danmark står overfor store endringer i konseptet sitt, fordi det vil være vanskeligere for dem å bygge en forretningsmodell rundt ansatte fremfor selvstendig næringsdrivende, sier hun.

Algoritme-styring


I tillegg skal det ikke lenger være mulig å bruke algoritmer i appene til å for eksempel sparke en som jobber for tjenesten.

- Dette er positivt fordi vi vet fra pågående dansk og norsk forskning at arbeidsmiljøet kan bli negativt påvirket når arbeidet styres gjennom algoritmer, for eksempel i form av å oppleve stress og jobbe under høyt tidspress, sier Rasmussen.

Foodora, Rosastreiken, Oslo

Høsten 2019 aksjonerte syklistene i Foodora i Oslos gater. Kravet om kollektivavtale ble  oppnådd. 

Hun stiller imidlertid spørsmål ved om det er tilstrekkelig synliggjøre bruken av algoritmer.
- Hos enkelte plattformselskaper er bruken av algoritmer ganske komplisert, hvor det til tross for mer åpenhet fortsatt kan være vanskelig å gjennomskue for eksempel nøyaktig hva algoritmen gjør eller hva som skjer med plattformarbeidernes arbeidsforhold og arbeidsmiljø når plattformselskapene endrer algoritmene, sier Rasmussen.

Ny regel på plass i Norge

I Norge er det liten grunn til å tro at plattformdirektivet kommer til å få noen stor betydning for de som jobber for digitale plattformer.

Årsaken er at det fra nyttår ble det innførte en ny regel om at fast ansettelse skal legges til grunn med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold.

Det er nå arbeidsgiveren som har bevisbyrden når det gjelder å bevise at en plattformarbeider er oppdragstaker og ikke en arbeidstaker.

I Fellesforbundet i Norge er man fornøyd med endringen som ble gjort i arbeidsmiljøloven, forteller Fredrik Winger-Solvang. Han er faglig sekretær i Oslo Transportarbeiderforening, Fellesforbundets avdeling 4.

- Vi har allerede bestemt hvordan dette skal være i Norge, så det er det vi forholder oss til, sier han.

Erfaringer fra «Rosastreiken»

I 2019 gikk syklistene hos Foodora til streik for bedre lønn og arbeidsvilkår. Den ble kjent som «Rosastreiken». Resultatet ble en tariffavtale gjennom Fellesforbundets avd. 004 Oslo transportarbeiderforening.

Winger-Solvang sier at forbundet har gode erfaringer med Foodora som motpart. Foodora er medlem i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

– De har tatt arbeidsgiveransvaret seriøst, sier han.

Ny kampanje

Nå har Fellesforbundet i Norge en kampanje mot Wolt i et forsøk på organisere sjåførene.
Oslo Transportarbeiderforening, Fellesforbundets avdeling 4), håper å kunne verve nok medlemmer til etter hvert å kunne reise krav om tariffavtale også i Wolt.

Wolt-sjåfør i Trondheim, Anastasios Mertzanis, sa følgende til avisa Nidaros:

– Vi jobber som slaver. Vi har ingen arbeidskontrakt og ingen rettigheter. Wolt kan endre avtalen underveis. Dersom en kunde klager på en levering, kan Wolt trekke betalingen til sjåføren helt eller delvis.

Fredrik Winger-Solvang deltok under markeringen i Oslo. Det var også markeringer i Trondheim og Bergen.

Han mener det er sannsynlig at Wolt-sjåførene etter endringene i arbeidsmiljøloven er å anse som arbeidstakere og derfor bør ansettes.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment