Inga Sæland: Fra trygdemottaker til statsråd

Sæland har vært mottaker av sosiale stønader mesteparten av livet, og etablerte partiet ved sitt eget kjøkkenbord i 2016 med bakgrunn i egne erfaringer.

Hun sier at målet var å utrydde fattigdom på Island. Åtte år etter at hun stilte til parlamentsvalg for første gang, er hun nå et sentralt regjeringsmedlem som sosial og boligminister, som også har ansvar for arbeidsmarkedet.

Denne rollen gjør at hun har større mulighet enn noensinne til å gjøre noe med sakene hun brenner for. Men hennes utemmede retorikk, som ikke er spesielt typisk for en politiker, har vakt oppsikt og også skapt trøbbel for henne.

De fleste politikere, spesielt regjeringsmedlemmer, ønsker å fremme sin politikk med subtil fasthet. Det er ikke hennes måte å gjøre ting på.

Inga Sæland får mye oppmerksomhet, både som person og som politiker. Her intervjues hun i forbindelse med et av partiets møter. Foto: Folkets Parti

Sæland hadde en tøff start på livet. Hun fikk vannkopper og hjernehinnebetennelse da hun var bare fem måneder gammel og mistet synet. Hun var blind til hun var to år. 

I dag har hun bare 10 prosent syn, som betyr at hun er blind ifølge loven. Dette skyldtes at hun fikk feil medisinering.

Sæland vokste opp i fattigdom på tettstedet Ólafsfjörður nord på Island og hennes politiske karriere er basert på egne opplevelser av fattigdom.

Hun startet videregående utdanning sent i 30-årene, studerte statsvitenskap og tok en bachelorgrad i juss i 2016, det samme året som hun stilte til parlamentsvalg for første gang. Da var hun 57 år gammel.

Kjent for å synge

Det var imidlertid ikke politikk som gjorde henne kjent på Island – det var syngingen hennes. Hun var med i den islandske versjonen av TV-programmet X Factor i 2006 og kom helt til finalen.

15 år tidligere vant hun en karaokekonkurranse og ble kåret til nasjonal karaokemester.

Men tilbake til politikken. Sæland har sagt at partiet ble til rundt kjøkkenbordet hjemme i 2016. Som en person som levde på sosiale stønader var hun vant til å måtte forsake ting som andre tok for gitt. 

Hun så hvordan eldre innbyggere måtte klare seg på stønader som var lavere enn minimum-levekostnader. 

– Jeg hadde begynt å godta det, og trodde at jeg ikke kunne gjøre noe med det. Men det var før jeg fant ut om våre fattige barn. Det var det som fikk meg til å etablere Folkets Parti, sa hun.

– Vi må komme sammen for å kjempe mot fattigdom og korrupsjon. Vi tror at vår felles kraft er så stor at vi kan bli kvitt diskriminering og den store urett som vi har måttet leve med altfor lenge.

Partiet stilte til Alltingsvalg for første gang i 2016, og Sæland fikk mye oppmerksomhet for  deltakelsen i TV-debatter.

Det var imidlertid ikke nok til å få partiet inn på Alltinget. Partiet fikk 3,5 prosent av stemmene, som var under sperregrensen på 5 prosent.

Da siktet Sæland seg inn mot byrådet i Reykjavik i 2018, men endret plan da regjeringskoalisjonen uventet kollapset i september 2017 og det ble utlyst nyvalg bare ett år etter det forrige.

Inga Sæland fikk blomster fra Bjarni Benediktsson da hun overtok nøklene til departementet. Han var sosial- og arbeidsminister før henne. Foto: Regjeringen, Island. 

Sæland stilte på nytt, og denne gangen gikk det bedre. Partiet fikk nesten 7 prosent av stemmene som innebar fire plasser på Alltinget, inkludert ett for Sæland selv.

I en minneverdig TV-debatt kvelden før valget brøt hun sammen og gråt da hun beskrev hvor ille ting hadde blitt for de fattige på Island. 

– Min visjon er at mennesker med funksjonshemminger ikke skal føle seg som annenrangs borgere i vårt samfunn. At eldre mennesker kan bo her med verdighet og gå av med pensjon uten å bekymre seg.

– At 9,1 prosent av barna våre ikke skal oppleve fattigdom, at 25 prosent av barna våre ikke bor i uakseptable boligforhold, sa hun med mye følelse. En kommentator sa at hun rett og slett gråt seg inn på Alltinget.

To medlemmer kastet ut

Partiet tok en aktiv rolle på Alltinget og kjempet for å innføre politikk som skulle bekjempe fattigdom. Men det var allerede tegn på trøbbel innad i rekkene.

I november 2018 fikk media tak i et lydopptak av noen parlamentarikere fra Senterpartiet og to av de fire medlemmene fra Folkets Parti, som baksnakket noen andre politikere.

En av Senterparti-representantene brukte svært nedsettende uttrykk om Sæland uten av hennes egne partifeller tok henne i forsvar.

Sæland sparket begge fra partiet, og de sluttet seg til Senterpartiet. Dermed hadde Folkets Parti bare to medlemmer igjen på Alltinget.

Men partiet økte i popularitet blant velgerne, ikke minst på grunn av Sælands personlighet. I valget i 2021 fikk partiet 8,8 av stemmene og seks representanter på Alltinget. Og i valget i november 2024 fikk de overraskende 13,8 prosent og ble det største partiet i den sørlige valgkretsen.  

Tre front-kvinner i regjeringen: (t.v) utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir (Gjenreising), statsminister Kristrún Frostadóttir (Sosialdemokratene) og sosial- og boligminister Inga Sæland (Folkets Parti). Foto: Regjeringen, Island

Dette resultatet sikret Folkets Parti en nøkkelrolle i koalisjonssamtalene. Til slutt gikk de inn i koalisjon med Sosialdemokratene og Gjenreising (de liberale).

Sistnevnte stilte også til valg for første gang i 2016. Da koalisjonen ble presentert, fikk Sæland æren av å introdusere disse reformene for de med lavest inntekt:

• Økt støtte for funksjonshemmede og de eldre, knyttet til gjennomsnittslønn
• Økt inntektsgrense før støtte reduseres
• Inkorporering av FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) i islandsk lov
• Et spesialfond som gir funksjonshemmede mulighet til å søke om tilskudd til å renovere hjemmene
• Økt støtte for funksjonshemmedes deltakelse i arbeidsmarkedet
• Et nasjonalt initiativ for å forbedre eldreomsorgen, inkludert flere sykehjem

Utfordringer i regjering

Hennes utradisjonelle fremtreden skapte imidlertid enkelte problemer de første dagene og ukene av koalisjonen.

Kort tid etter at koalisjonen ble dannet, skrev Morgunbladid at Folkets Parti aldri hadde blitt registrert som et politisk parti og dermed aldri hadde oppfylt kravene for å motta økonomisk støtte fra staten, som de hadde fått siden de ble valgt inn på Alltinget.

Enkelte i opposisjonen krevde at partiet skulle betale tilbake pengene det hadde mottatt fra staten. Inga Sæland svarte med å angripe Morgunbladid.

– Medias representanter for landets mektigste har blitt sluppet løs på oss med vridde fakta og halvsannheter. Partiet er beskyldt for tyveri og uærlighet og bevisst bedrag. 

– Selvstendighetspartiet og tre andre partier, som brukte lang tid på å få orden på sine egne registreringsproblemer, har derimot blitt spart for denne retorikken, sa Sæland i en tale på partiets generalforsamling, hvor det ble foretatt endringer til partiets registrering.

Før dette hadde en annen av partiets parlamentarikere foreslått å revurdere statsstøtten til avisen på grunn av dette og andre saker de hadde publisert. Dette ble sterkt kritisert, og partiet ble beskyldt for å angripe pressefriheten.

En annen sak om Sæland som kom ut handlet om hvordan hun hadde ringt rektor på den videregående skolen som barnebarnet gikk, fordi skoene til barnet hadde forsvunnet der.

Sæland gav uttrykk for skuffelsen rundt dette med skoene og minnet rektor på hvilken makt hun hadde i samfunnet.

Skoene ble funnet til slutt – ikke på grunn av presset fra Sæland – og hun ba om unnskyldning for telefonsamtalen.

Alt dette viser hvordan Inga Sælands politiske karriere har vært langt fra konvensjonell og full av drama.

Men hun har holdt fast ved prinsippene, og det har sikret henne en ministerpost. Det gjenstår å se om de tidlige utfordringene hun har møtt som minister vil styrke hennes innsats for å få til den endringen hun har kjempet for lenge.