I mars 2024 gjennomførte islandske politimyndigheter razziaer på restauranter, lagerlokaler og kontorer knyttet til Quang Le, en vietnamesisk forretningsmann med islandsk statsborgerskap.
Det var et resultat av en grundig etterforskning av arbeidslivskriminalitet og menneskehandel. På dette tidspunktet drev Quang to restaurantkjeder med dusinvis av filialer over hele landet, samt to hoteller i Reykjavik.
Read this article on our English pages.
Samme dag avslørte TV-nyhetsmagasinet Kveikur på RÚV, Islands offentlige kringkaster, omfanget av den påståtte arbeidsutnyttelsen og menneskehandelen.
Et titalls vietnamesiske borgere hadde blitt brakt til Island med arbeidstillatelser som spesialister. Én anonym arbeider rapporterte at han måtte betale arbeidsgiveren 60 000 dollar ved ankomst, og ytterligere 60 000 dollar da familien hans ankom.
Han arbeidet 12 til 14 timer om dagen, seks dager i uken, i flere år uten ferier, og fikk lønn langt under minstelønnen fastsatt i tariffavtaler.
Quang utøvde truende adferd overfor sine ansatte, og de fleste var redde for ham. Han sitter nå i varetekt og venter på formelle anklager.
Denne saken, sammen med andre mindre hendelser, utløste betydelig debatt om utbredelsen av arbeidslivs- og menneskehandel på Island.
Den islandske arbeidstakerorganisasjonen (ASÍ) og arbeidsgiverorganisasjonen (SA) styrket samarbeidet for å avdekke og bekjempe utnyttelse og trafficking.
De kom med en felles uttalelse som fordømte arbeidslivskriminalitet og menneskehandel og oppfordret myndighetene til å handle. Det resulterte blant annet i at det ble holdt en stor konferanse i fjor, og nå er en statlig handlingsplan på trappene.
«Vi jobber hardt, betaler skatt, men blir ikke behandlet som mennesker»
Saga Kjartansdóttir, arbeidsmarkedsfaglig ekspert i ASÍ, forteller at de har samarbeidet med SA om tilsyn på arbeidsplasser i flere år, basert på en lov fra 2010.
– Det er unikt for Island at fagforeninger får lov til å føre tilsyn på arbeidsplasser. Dette gjør det mulig for representanter fra fagforeninger og arbeidsgivere og snakke med ansatte og ledere – ikke bare for å kontrollere brudd på regelverket, men også for å gi opplæring og veiledning, sier hun.
Quang Le-saken startet under et slikt tilsyn. En anonym tipsmelding ble sendt til ASÍ: «Vi jobber hardt, betaler skatt, men blir ikke behandlet som mennesker.»
Etter inspeksjonen mottok ASÍ et nytt tips som hevdet at ansatte hadde fått falske lønnsslipper og fått beskjed om hva de skulle si til ASÍ-personalet. Da ASÍ besøkte selskapet på nytt, samsvarte ansattes uttalelser nøyaktig med tipset.
Kjartansdóttir påpeker at tilsynet ikke er likt i alle sektorer, siden noen bransjer er mer utsatt for utnyttelse enn andre.
– Forskning viser at sektorer med stort personalbehov, som bygg og anlegg, service, catering og turisme, er særlig sårbare.
– De ansetter ofte personale uten spesifikke kvalifikasjoner, og arbeidstakere utenfor Europa er ofte mer utsatt, forklarer hun.
ASÍ og SA jobber nå sammen om en handlingsplan mot kriminalitet i arbeidsmarkedet.
– I dette forumet diskuterer vi kontinuerlig det juridiske landskapet og hvilke tiltak som må settes inn for å håndtere disse problemene.
Flere tipser om trafficking
Etter Quang Le-saken har Kjartansdóttir registrert en kraftig økning i tips om mulig utnytting av arbeidere og trafficking, fra både ansatte og allmennheten.
– Ett tips gjaldt en neglesalong som tilbød mistenkelig billige tjenester.
Hun forklarer at dette markerte et vendepunkt.
– Folk fra ulike bakgrunner, alle i lignende situasjoner, begynte å melde seg. Vår største utfordring har tidligere vært å få folk til å varsle, men det er ikke lenger et stort problem.
Den viktigste utfordringen nå, ifølge Kjartansdóttir, er å finne hvilken del av systemet som best kan håndtere disse sakene.
– Politiet har ikke ressurser til å etterforske alle sakene, og både Utlendingsdirektoratet og Arbeidsdirektoratet er fortsatt usikre på hvordan de skal håndtere dem, sier hun.
Hun legger til at flere selskaper nå tar kontakt med ASÍ for råd om hvordan de kan forebygge arbeidslivs- og traffickingproblemer internt og hos samarbeidspartnere. Dette var ikke vanlig for bare noen år siden.
– Dette viser at virksomheter har blitt mer bevisste problemet, legger hun til.
Til tross for positive utviklinger, understreker Kjartansdóttir at utnytting av arbeidere og trafficking fortsatt er alvorlige problemer i det islandske arbeidsmarkedet.
– Quang Le-saken var særlig viktig på grunn av det store antallet arbeidstakere som jobbet for samme arbeidsgiver.
– Vi ser fortsatt lignende saker, men ikke i samme skala. Det er viktig å huske at dette ikke bare er organisert kriminalitet – det kan involvere bare én arbeidsgiver og én arbeidstaker.
Politisk vilje til forbedring
Kjartansdóttir understreker behovet for å vurdere strukturen i arbeidsmarkedet som helhet.
– Ta Quang Le-saken som eksempel: Hvordan kunne han drive disse selskapene i årevis, rett under nesen vår, og betale arbeidere langt under minstelønnen fastsatt i tariffavtaler?
– Dette er et spørsmål vi må ta tak i og, viktigst av alt, forhindre at det skjer igjen.
Som nevnt samarbeider ASÍ og SA med myndighetene om en handlingsplan.
– Jeg tror det finnes politisk vilje til å forbedre situasjonen, sier Kjartansdóttir.
– For eksempel, da mange vietnamesiske kokker fikk oppholdstillatelser, ble det høye antallet først oversett. Tillatelsene ble senere stanset, og politiet startet etterforskning, men ting skjedde for sakte. Det burde ikke skje. Vi må også gi ofrene en vei ut.
– Foreløpig kan vi ikke garantere at de ikke vil bli utvist, noe som forståelig nok svekker tilliten deres til myndighetene. Sterkere juridisk beskyttelse, spesielt knyttet til oppholdstillatelser, er nødvendig.»
Kjartansdóttir understreker at utnyttelse av arbeidere begynte før Quang Le-saken.
– Dette skjer daglig. I noen land deltar arbeidsgivere i konsultasjonsplattformer for å forbedre arbeidsforhold. Jeg vil at SA tar flere skritt i den retningen.
Hun vil også følge nøye med på hvordan retten håndterer Quang Le-saken.
– Vi vet at det forekom alvorlig utnytting av arbeidere, inkludert ulovlig salg av oppholds- og arbeidstillatelser. Det er opp til retten å avgjøre om dette oppfyller den juridiske definisjonen av trafficking.
– Hvis Quang ikke blir dømt for arbeidslivskriminalitet og trafficking, må vi vurdere lovverket på nytt – eller innføre ny lovgivning som spesifikt tar for seg utnytting av arbeidere. Per i dag finnes det ingen juridiske straffer for utnyttelse, og det må endres.»
Unikt tilsyn
Maj-Britt Hjördís Briem, advokat i SA, viser til at Island lenge har forpliktet seg til å opprettholde et rettferdig og sunt arbeidsmarked.
Kjernen i dette er tilsynsavtalen mellom SA og ASÍ, som er unik i verden.
– Våre kolleger i andre land blir ofte overrasket over at fagforeninger får lov til å føre tilsyn på arbeidsplasser. Dette systemet, basert på 2010-loven, har eksistert i mange år, lenge før Quang Le-saken, forklarer hun.
Briem fremhever at SA har hatt en representant i en arbeidsgruppe om arbeidslivs- og traffickingproblemer de siste seks årene.
– Vi begynte å delta på konferanser og lære hvordan arbeidsgivere aktivt kan beskytte arbeidsmarkedet. Da Quang Le-saken kom opp, kontaktet jeg ASÍ, og vi oppdaget at vi hadde samme tilnærming.
– Dette førte til den store konferansen vi holdt i fjor. Målet var å sende et tydelig budskap: SA og ASÍ står samlet i kampen mot arbeidslivs- og traffickingproblemer. Vi ønsket også å øke bevisstheten blant medlemmer, myndigheter og publikum – og presse myndighetene til en mer målrettet innsats, som ikke har skjedd så langt. Jeg mener vi lyktes.
I dag utvikles konkrete tiltak for å hindre arbeidslivskriminalitet og trafficking i fremtiden.
– Målet vårt er å stoppe problemet fra å vokse seg større, og vi ser på hva andre nordiske land gjør, sier Briem.
Beskytter arbeidsmarkedets grunnmur
Briem sier at Quang Le-saken sjokkerte mange virksomheter.
– Mange begynte å spørre hvem de egentlig kjøper tjenester fra. Vi så en tydelig effekt. I sektorer som turisme og bygg, er lovlydige selskaper nå mer bevisste på de «svarte fårene».»
Bortsett fra den alvorlige skaden det påfører enkeltpersoner, er det avgjørende å bekjempe arbeidslivskriminalitet og trafficking for å beskytte arbeidsmarkedets integritet.
– Det undergraver rettferdig konkurranse og grunnmuren i modellen vår. De som driver med trafficking får en urettferdig fordel overfor lovlydige selskaper.
– Selv om ikke alle virksomheter kan være perfekte til enhver tid, hjelper vi dem å følge tariffavtaler. Vi tar dette svært alvorlig og ønsker å hjelpe selskaper med å oppfylle sine forpliktelser.
Briem advarer mot å generalisere.
– Virksomheter som begår mindre feil bør ikke merkes som kriminelle. Medieoppmerksomhet har av og til skapt feilaktige inntrykk.
Hun er fortsatt trygg på at Islands arbeidsmarked står støtt, men understreker viktigheten av å være årvåken.
– Vi må være realistiske, brudd på loven skjer overalt. Risikoen øker med flere innvandrere som kommer for å arbeide på Island siden utenlandske arbeidere er særlig utsatt. Islands økonomi er avhengig av denne arbeidskraften for å opprettholde produktiviteten, så vi må være på vakt.
Briem sier det er viktig å ha effektive inspeksjoner som rettes mot de riktige aktørene, samt et godt samarbeid mellom institusjoner.
– Vi som representerer arbeidsmarkedet må spille en aktiv rolle i dette arbeidet.
