Midlene bør kanaliseres regionalt til ”kraftstasjoner” som kan bidra til samvirke mellom lokalt arbeids- og næringsliv, utdanningsinstitusjoner og andre opplæringsaktører.
I boka drøftes utviklingen etter den såkalte ”kompetansereformen” – ny sjanse for ny kompetanse – som ble lansert på slutten av 1990-tallet (NOU 25/1997) i Norge.
I det første tiåret av dette årtusen har debatten om livslang læring for voksne som en bred samfunnsmessig aktivitet ligget død. I dag snakkes det om kompetansesamfunnet mer i et elitistisk økonomisk perspektiv knyttet til fremveksten av Internett og den såkalte ”IT-revolusjonen”. I OECDs perspektiv synes livslang læring i overveiende grad å være knyttet til grunnopplæringen for barn og unge, som så skal ha varig virkning hele livet.
Kompetansereformen – Ny sjanse for ny kompetanse
Kompetansereformen i Norge i 1997skulle føre til en ”ny sjanse” for voksnes kompetanseutvikling inn i et nytt årtusen. Etter å ha fulgt både tilblivelse og realisering på rimelig nært hold, er det vår vurdering at det aldri ble de voksnes tur.
Vi registrerer at andre tenker i samme bane. I Arbeiderpartiets prinsipprogram for perioden 2009–2013 sies det at partiet vil evaluere effekten av de tiltakene
som er gjennomført etter gjennomgangen av etter- og videreutdanningspolitikken i 1990-årene, og vurdere behovet for en ny helhetlig innsats.
Likeledes varsler EL & IT Forbundet at EVU(etter og videreutdannings)-reformen må på plass i norsk LOs neste kongressperiode, da først og fremst knyttet til finansiering av utdanningspermisjon.
Sjefanalytiker Rune Foshaug i Abelia,NHO(Næringslivets hovedorganisasjon), kommenterer Statistisk sentralbyrås tall for verdiskaping i Norge. Han uttaler til Aftenposten at framveksten av kunnskapsnæringen knyttet til utvikling av Internett og ”IKT-revolusjonen” på 1990-tallet har ført til en rekke nye næringer, og oppfordrer til å satse på utdanning som ryggraden i det nye næringslivet.
Det er derfor på tide å løfte ideer, forslag og erfaringer fram i «dagens lys» igjen. Ikke minst er det viktig å gjøre opp status for å kunne komme videre med et nyskapende, omfattende og viktig samfunnstiltak.
Både utdannings-, arbeidslivs- og samfunnsreform
Framveksten av reformen skjedde i en periode da innflytelsesrike, internasjonale organisasjoner som OECD og UNESCO, fremhevet kompetansens betydning både for det enkelte individ og som grunnlag for å løse store og komplekse utfordringer i arbeids- og samfunnsliv. I 1996, som ble markert som året for livslang læring, presenterte EU en visjon om kompetansesamfunnet i rapporten Teaching and Learning – Towards the Learning Society.
Oppsummert kan nødvendigheten av å satse på voksnes kvalifisering og livslang læring knyttes til følgende forhold:
• Kunnskapsmengden og kunnskapsfornyelsen øker dramatisk.
• Det skal bidra til sosial utjevning.
• Det styrker verdiskaping og økonomiske utvikling.
• Det gir den enkelte redskap til økt samfunns-engasjement og til å styre og ta hånd om sitt eget liv.
• Det styrker vår identitet og selvfølelse.
Utgangspunkt og hovedtema i Kompetansereformen var arbeidslivets behov og utfordringer i en globalisert verden der norske bedrifters konkurransefortrinn må bygge på kunnskap, kompetanse og nyskaping.
Konsekvensen er at vi gjennom hele vårt yrkesliv må kvalifiseres bedre og mer kontinuerlig enn det vi har vært vant til tidligere. En slik satsing må dessuten kombineres med et mer inkluderende og utviklende arbeidsliv.
I en slik inkludering vil kompetanseutvikling være en helt avgjørende forutsetning for å lykkes.
Siden det ikke er mulig å opprettholde klare skiller mellom voksne som enkeltindivider, arbeidstakere og samfunnsborgere, var Kompetansereformen i
realiteten tre ting på en gang: en utdanningsreform, en arbeidslivsreform og en samfunnsreform.
Ti teser om voksnes kvalifisering
I lys av de erfaringene som er gjort og det vi ellers vet om voksnes kvalifisering og læring fra teori og praksis, lanserer vi ti teser som kan fungere som styrings- og navigasjonspunkter i en fornyet satsing på voksnes
kvalifisering. De ti tesene lyder som følger:
• Omdreiningspunktet for voksnes kvalifisering bør være deres eget arbeid.
• En satsing på voksnes kvalifisering forutsetter radikale grep.
• Voksnes kvalifisering som virksomhetsområde må styrkes gjennom økt FoU-innsats.
• Voksnes kvalifisering må synliggjøres og profesjonaliseres.
• Arbeidet med voksnes kvalifisering må bygge på nærhetsprinsippet.
• Et system for voksnes kvalifisering forutsetter lokale pådrivere.
• Samarbeid og nettverk er en forutsetning for å lykkes.
• Satsing på voksnes kvalifisering forutsetter både omfordeling og tilføring av ressurser.
• Voksnes kvalifisering må integreres i utdanningsinstitusjonenes arbeid.
• Alle sider ved voksnes kvalifisering må sees i sammenheng.
Det fører for langt å gå nærmere inn på de enkelte tesene i denne artikkelen, men samlet sett peker disse i retning av at samfunnet må i større grad enn i dag ta ansvar for organisering og tilrettelegging for voksnes kvalifisering for kunnskapssamfunnet.
Et bredt samfunnsansvar som krever politisk initiativ
Organisering av tilbud for voksnes kvalifisering i et livslangt perspektiv er et samfunnsansvar, men det er ikke nødvendigvis et ansvar som bare angår utdanningssektoren. Det angår i like stor grad arbeidslivet. Ja, vi vil hevde at ansvaret for organisering av voksnes kvalifisering bør flyttes ut fra Kunnskapsdepartementet og få en annen forvaltningsmessig tilknytning. Økonomiske midler må hentes fra flere sektorer som i dag driver ulike former for kurs og opplæring, for eksempel NAV, og samles i et ”kraftverk” for voksnes kvalifisering. Midlene bør kanaliseres regionalt gjennom ”kraftstasjoner” som kan bidra til samvirke mellom lokalt arbeids- og næringsliv, utdanningsinstitusjoner og andre opplæringsaktører.
Når det gjelder videre politisk og praktisk utforming av denne ”kraftverkstenkningen for voksnes kvalifisering” utfordres alle aktører i dette sammensatte spillet til å stokke kortene og å legge kabalen på nytt. Det er med andre ord på tide å gi «Ny kompetanse» en «Ny
sjanse».
Ny bok: Gunnar Grepperud, Berith Bergersen, Odd Einar Johansen, Geir Sæhle:
Kunnskapssamfunnet – Hva vil vi med voksnes kvalifisering?
Gyldendal Akademisk, 2010
