Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Leder i Leder 2016 i Norden – ikke billigere, men smartere?
Leder

Norden – ikke billigere, men smartere?

| Av Berit Kvam

Smarte løsninger er ofte digitale. Digitaliseringen preger samfunnsutviklingen og influerer livene våre på helt nye måter. Hvordan ser utviklingen ut i praksis, og hva er Nordens bidrag? Spørsmålene er flere: Kan fremtiden bli for smart? Må vi stille flere spørsmål? Diskutere mer?

I alle de nordiske land utredes digitaliseringens muligheter. Når nordmenn mottar selvangivelsen ferdig utfylt fra skattevesenet er det å regne som et gode, vi behøver kun å kontrollere at det som står er rett.

- Vi har spisskompetanse på digitalisering av offentlig sektor. Ingen land er så gode som oss når det gjelder selvangivelsen for eksempel, sier Norges nordiske samarbeidsminister Elisabeth Vik Aspaker i Portrett. Ambisjonene er store i alle landene viser introduksjonen "På cykel in i framtiden" der vi også undersøker hva digitalisering egentlig betyr.

Arbeidsliv i Norden har besøkt det danske Plejecenter Solbjerg der medarbeiderne opplever at det er i ferd med å skje en digital revolusjon.  Når planlegging og kommunikasjon kan foregå digitalt, frigis det tid til å være mer sammen med beboerne, servicen kan lettere tilpasses den enkelte og beboerne kan bedre orientere seg om aktiviteter og matplaner. Dette er et eksempel på hvordan man tenker seg at digitaliseringen kan bidra til å sikre Danmarks velferd.

De førerløse bussene er Finlands fremste bevis på at digitaliseringen tar av innen transportsektoren. Skjønt fremtiden ennå ikke er her. Enn så lenge trengs sjåførene. Kommunikasjonsminister Anne Berner har satt fokus på digitaliseringen fra første arbeidsdag. Som leder for det nordiske samarbeidet mener hun at digitalisering nettopp er et område der Norden kan være foregangsland, internasjonalt, og Finland i spiss på transport.

Digitaliseringen kjenner ingen landegrenser. Samarbeid er kun et spørsmål om hvem som kan og vil, og har nytte av det. Et lite eksempel på samarbeid over landegrenser er det svensk-finske prosjektet som skal hjelpe småforetak i den svenske og den finske skjærgården. Her vil de engasjerte finne frem til ny kunnskap og skape samarbeidsklynger for å dele på ressurser og lære av hverandre.

Utviklingen går raskt. Det er menneskets natur å stadig søke nye muligheter og bedre løsninger. Det gjelder også den digitale utviklingen. Kanskje nettopp derfor stilles det nå kritiske spørsmål om den smarte utviklingen er bare smart.

- Digitaliseringen tas fort for gitt og det er liten diskusjon om hva det egentlig handler om, sier Malin Granath som nylig disputerte på emnet ved Linköpings universitet.

- Det er på tide å settet digitaliseringen i en sammenheng og diskutere hvem som har nytte av dette og hvordan det skal gå til, sier hun, og spør: Er det sikkert at teknikken alltid er nyttig?

Nordiske land er i spiss og vil være foregangsland. Da må diskusjonen løpe parallelt. 

arkivert under:
Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment