Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2005 i Tema: Sykefravær i Norden i Norden til felles kamp mot sykefraværet
tema

Norden til felles kamp mot sykefraværet

| Tekst: Berit Kvam

- God og anstendig ledelse er avgjørende viktig hvis vi skal få ned sykefraværet, sier den danske beskæftigelsesministeren Claus Hjort Frederiksen når han møter pressen. Han har nettopp åpnet konferansen ”Sykefravær i Norden” med utfordringen: - Sykefraværet skal ned, til nytte for alle, og det skal ned i hele Norden.

I de senere årene har sykefraværet stått høyt på den politiske dagsorden i alle de nordiske landene, med unntak av Island. Det skyldes ikke minst de kraftig økende kostnadene ved fraværet. Eksempelvis koster sykefraværet den svenske staten rundt 100 milliarder svenske kroner. I Norge fikk regjeringen vel 5 milliarder norske kroner ekstra å rutte med i 2005, på grunn av en uventet stor nedgang i sykefraværet i 2004.

Også næringslivet taper på sykefraværet. Norske Skog er Nordens mest globale papirprodusent og har fabrikker over hele verden. Ifølge Vice President Jens Borge har Norske Skog globalt sett et sykefravær som tilsvarer at alle ansatte i en mellomstor fabrikk er borte fra arbeid hver dag. Viljen til å gjøre noe og gevinsten ved økt innsats er derfor stor. 

Da sykefraværet dalte uventet mye i Norge, unnlot regjeringen å pålegge arbeidsgiverne den bebudete økte andelen av kostnadene ved sykefraværet. 

Men kanskje handler det først og fremst om mange hundre tusen enkeltpersoner og deres velferd. I Norden totalt sett tilsvarer fraværet at over 500 000 mennesker er sykemeldt hver dag hele året. Tre fjerdedeler av dem bor i Sverige og Norge. Både i Sverige og Norge er det flere sykemeldte enn arbeidsløse. I Danmark er det like mange sykemeldte som arbeidsløse, mens det i Finland er fire ganger så mange ledige som sykemeldte.

- Vår største utfordring er å få folk til å stå lenger i jobb; å høyne pensjoneringsalderen, sa Asko Aalto, medisinalråd i sosial- og helseministeriet i Finland. 

I Island finnes det ikke statistikk over sykefraværet. 

- Sykefraværet har ikke vært ansett som noe stort samfunnsproblem, derfor har det ikke stått høyt på dagsorden, sier Eyjolfur Sæmundsson fra det islandske Sosialministeriet. 

Men arbeidsgiverne, som bærer kostnadene ved fravær i Island, er opptatt av det, medgir han. Dessuten er det grunn til å uroe seg over at antallet invalidepensjonister har økt med 75 % ifølge tall fra 2005.

Danmark har formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2005. På arbeidslivsområdet er sykefravær og arbeidsmiljø ett av fire innsatsområder. For å få fokus på temaet hadde beskæftigelsesminister Claus Hjort Frederiksen samlet politikere, embetsmenn, arbeidsgivere, arbeidstakere og forskere, til sammen 150 personer fra alle de nordiske landene, til konferansen ”Sykefravær i Norden” i København den 25. april. 

Publikasjonen ”Nordiske initiativer til nedbringelse af sygefravær”, som er utarbeidet av de nordiske lands myndigheter på initiativ fra det danske Beskæftigelsesministeriet og finansiert av Nordisk Ministerråd, dannet faktagrunnlaget for diskusjonen. Spørsmålet som gjensto var likevel: Hvilke tiltak nytter? 

Umulig å sammenligne

 ”Helt overordnet er det omkring dobbelt så mange som berøres av minst en ukes sykefravær i Norge og Sverige som i Danmark og Finland. Island skiller seg ut ved å ha et svært lavt sykefravær” går det fram av rapporten ”Nordiske initiativer til nedbringelse af sygefravær”. Her ser det ut til at to land kan lære av to andre land, sa Allan Larsson, tidligere finansminister i Sverige og senere leder for Generaldirektoratet for sysselsetting i EU, i sitt innlegg under konferansen. Og benchmarking er en god metode i arbeidet fremover, mener han. 

- Den åpne koordineringsmetoden som EU har tatt i bruk, var det vi som innførte. Det var opprinnelig en nordisk metode; vi kan ta den tilbake og utvikle oss sammen. Men forutsetningen er at man sammenligner epler med epler og ikke epler og pærer, og det er slett ikke sikkert, for statistikkene er ikke sammenlignbare. 

I publikasjonen vises det blant annet til at lengden på den tiden en person kan gå på sykedagpenger er forskjellig fra land til land, sysselsettingsgraden varierer og det er stor forskjell i antallet sysselsatte over 55 år, mens det samlede sykefraværet stiger med alderen. Dessuten er systemene ulike.

I Norge er kompensasjonen ved sykefravær forholdsvis høy, Sverige utmerker seg ved at ytelsesperioden er ubegrenset. Det kan for eksempel bety at personer som i Sverige får sykepenger, i Danmark får førtidspensjon. De finske tallene inkluderer ikke sykedagpenger etter arbeidsskader og ulykker. Island og Finland kjennetegnes dessuten ved at kompensasjonen ved fravær er lavere enn i de andre landene. 

Også varigheten av sykefraværet varierer. I Danmark og Norge er det nærmere 20 %, mens det i Finland er 10 % av sykefraværet som varer lenger enn i 180 dager. Slike forskjeller gjør at det er vanskelig å sammenligne både omfanget av sykefraværet, hvordan systemene virker og hvilke tiltak som nytter. Men når en ser på hva landene har foretatt seg, er det trekk som går igjen: 

Arbeidsplassen er satt i fokus. Det legges vekt på at arbeidsmiljøet må bli bedre. Oppfølgingen av den enkelte sykemeldte er styrket. Dessuten satses det på å utarbeide bedre statistikk som kan belyse både omfanget av sykefraværet og de økonomiske kostnadene det medfører. 

Fare for utstøting 

Det er det lange fraværet som først og fremst bekymrer. Problemet er at jo lenger fravær, jo større er sjansen for at mennesker skyves varig ut av arbeidsmarkedet. Det er det lange fraværet som har økt mest, og det er det som koster mest, både for den enkelte og for samfunnet. For å få ned utgiftene, hindre utstøting og inkludere flere i arbeidslivet, har derfor sykefraværet vært en av de høyest profilerte sakene i den politiske debatten i flere nordiske land.

Men som også beskæftigelsesminister Claus Hjort Frederiksen understreket:

- Det er lov å være syk, det er ikke det dette initiativet dreier seg om. Det finnes en rekke medisinske grunner for at en person ikke skal gå på jobb. Men det er viktig og nødvendig å holde kontakt med jobben for å hindre utstøting fra arbeidslivet. 

I ”Nordiske initiativer til nedbringelse af sygefravær” refereres en undersøkelse som viser at personer som har vært borte fra jobben i over tre måneder på grunn av problemer med ryggen, har markant større sjanse for å komme tilbake til arbeidsplassen i Sverige enn i Danmark. I Danmark var det kun 32 % av de langtidssykemeldte som kom tilbake til jobben etter 1 år og kun 40 % etter 2 år. I Sverige var 53 % tilbake i jobb etter 1 år og 63 % etter 2 år. Forskningen tyder på at rehabilitering med tilpasning av arbeidet er lønnsomt og kan hindre utstøting. Den viser også at det ligger store muligheter i å forebygge sykefravær og hindre for tidlig avgang fra arbeidslivet ved å fokusere på forholdene på arbeidsplassen.

Et ledelsesproblem 

- Det er interessant å høre om det som skjer ute på arbeidsplassene, de praktiske eksemplene er riktig interessante, kommenterer beskæftigelsesminister Claus Hjort Frederiksen, som hevder at et høyt sykefravær i høy grad er et ledelsesproblem. 

- Ledelsen skal være oppmerksom på og få øye på problemene, og ledelsen skal gjøre noe ved dem. 

Både forskere og praktikere ønsket et sterkere fokus på nærvær mer enn fravær. Arbeidsmiljøet kan medføre sykdom og fravær, men det er ingen enkel sammenheng mellom fravær og helse. Hva er det som gjør at folk holder seg friske? Er arbeidsmiljøet avgjørende for at folk ikke blir syke over lengre tid? Hvilke faktorer fremmer nærvær på arbeidsplassen og hvilke faktorer er med å skyve folk ut av arbeidsmarkedet?

Det finnes mye kunnskap om hvilke faktorer i arbeidsmiljøet som påvirker sykefraværet, men det trengs også mer kunnskap, konstaterer arbeidsforskerne. 

- Det vi vet er for eksempel at mennesker som har et utviklende arbeid også har et lavere sykefravær, sa Palle Ørbæk, direktør for det danske Arbejdsmiljøinstituttet. 

De svenske forskerne Allebeck og Mastekaasa publiserte i 2004 en statusoversikt over hva forskningen kan si om arbeidsmiljøets betydning for sykefraværet,. De konkluderte med at fysiske faktorer som et tungt arbeid, tunge løft, ubekvemme arbeidsstillinger og vibrasjoner fører til et høyere sykefravær.

Dessuten har visse spesifikke psykososiale arbeidsmiljøfaktorer vesentlig betydning for sykefraværet. Personer med liten innflytelse over arbeidssituasjonen har et høyere sykefravær. Høye psykologiske krav kan gi et forhøyet sykefravær, men kombinert med høy innflytelse og høy fleksibilitet kan det virke i positiv retning. Mye tyder også på at sosial støtte på arbeidsplassen, eller mangel på sosial støtte, påvirker sykefraværet i henholdsvis positiv eller negativ retning.

Det ser dessuten ut til at opplevelse av urettferdighet i tilknytning til omstilling og nedskjæring kan gi et høyere sykefravær. En stor utfordring er at det ser ut til å være de mer vanskeligstilte diagnosene som øker mest. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser utgjør opp mot 2/3 av det lange fraværet. Og hva er stress? Hvordan kan det ha seg at noen blir stresset mens andre blir trigget når intensiteten på arbeidsplassen øker?

Å kalle en spade en spade 

Allan Larsson advarte i sitt innlegg mot å se isolert på sykefraværet i samfunnsdebatten: - Man må se velferdssystemet som en helhet. Å fokusere på sykefraværet alene, er et snevert perspektiv. Hvis nedgangen i sykefraværet skyldes at et økende antall mennesker er skjøvet over på andre velferdsordninger, fører ikke det til en nedgang i de totale kostnadene, men til at flere kan bli utstengt fra arbeidslivet. Med et fremtidig økende behov for arbeidskraft på grunn av den demografiske utviklingen, er det nødvendig å se disse ordningene i sammenheng for å beholde flest mulig i arbeidskraften. 

- Vi må stille om fra exit til entry, sa Allan Larsson. Det gjelder å skape flere muligheter til å komme inn i arbeidslivet og færre utgangsdører. I dag er det slik at enten arbeider du, eller så gjør du det ikke. Hvorfor ikke la folk ta trygden med seg inn i arbeidslivet for å lette overgangen? Variable kostnader til sykefraværet blir fort til faste kostnader i pensjonssystemet.

- Det er bra at Danmark har satt sykefraværet på dagsorden, men det er nødvendig å gå lenger mener han, og initiativet må forankres bedre politisk, ikke bare hos arbeids- og sosialministrene, men også finansministrene og statsministrene, sa Allan Larsson med referanse til egne erfaringer som tidligere finansminister i Sverige. 

Se til Norge 

Størst oppmerksomhet vakte den norske modellen: Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet i oktober 2001.

En av tre målsettinger med avtalen er å redusere sykefraværet med minst 20 % innen 2005. De to andre delmålene er å inkludere flere med redusert funksjonsevne i arbeid og få flere seniorer til å arbeide lenger. 

Siden avtalen ble inngått har Trygdeetaten bygget opp arbeidslivssentre over hele landet som skal bistå i gjennomføringen av avtalen. Men den norske suksessen lot også vente på seg. Fra 1. juli 2004 ble regelverket skjerpet med sikte på ytterligere å ansvarliggjøre avtalepartene. I tillegg ble legene brakt med på laget. Legene er forpliktet til å vurdere arbeidsmulighetene ved sykdom og de skal senest etter 8 uker gi en særskilt medisinsk begrunnelse for fravær. 

Arbeidstakerne er forpliktet til å prøve seg i arbeid så tidlig som mulig og arbeidsgiverne skal legge til rette for personer med nedsatt arbeidsevne. Trygdeetaten skal etterspørre en oppfølgingsplan. Manglende oppfølging kan medføre straffetiltak.

Kurven knekker 

Mens Norge har ligget på topp i Norden når det gjelder fravær fra jobben på grunn av sykdom, er det også Norge som nå kan vise til den største nedgangen i fraværet. Fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 gikk sykefraværet ned med 25 %, og reduksjonen i sykefraværet fortsetter i 2005. Når man ser hele perioden under ett fram til 2004, er fraværet totalt sett redusert med 15 %, mens man i privat sektor har nådd målet. Et uløst problem er at kvinner i offentlig sektor har et forholdsvis høyt fravær. 

Også i Sverige og Danmark knekker kurven. Begge land har latt seg inspirere av den norske modellen i utformingen av sine tiltak, men har foreløpig ikke gått like langt. 

I debatten fikk samarbeidet med legene og fokus på nærvær i stedet for fravær stor oppmerksomhet. Den danske beskæftigelsesministeren understreket at det er viktig å se på arbeidsevne i forhold til sykdom og at legene må skifte fokus og se på hva man kan og ikke bare hva man ikke kan gjøre. 

- Vi er i ferd med å sprenge noen barrierer i Danmark, sykdom er ikke lenger bare ansett som en privat sak, sier Claus Hjort Frederiksen. Den finske medisinalråd Asko Aalto advarte imidlertid mot tendensen til å oppfordre folk til å gå på jobb når de er syke, som for eksempel tiltak som delvis sykemelding stimulerer til. Nyere forskning tyder på at det kan forlenge det totale fraværet, sa han. 

Nordisk oppfølging 

Sykefraværet skal ned, i hele Norden, var den danske beskæftigelsesministerens utfordring til konferansedeltakerne, som svarte med å legge en rekke forslag på bordet. Når det gjelder tiltak på nordisk plan burde det for eksempel være mulig å utvikle felles indikatorer og bedre sammenlignbar statistikk. Ballene ble hentet ned av Thomas Alslev Christensen, avdelingssjef i Nordisk Ministerråds sekretariat, som understreket at det vil bli lagt til rette for at diskusjonen kan føres videre på det nordiske arbeidsministermøtet i København i september. I tillegg til et bedre samarbeid på statistikkområdet kan Nordisk Ministerråd bidra til å utvikle myndighetssamarbeidet ved for eksempel å opprette en nordisk kontaktgruppe som får i oppdrag å overvåke utviklingen. Det kan videre stimuleres til økt forskningssamarbeid innenfor utvalgte områder, det kan utarbeides bedre nordiske statistikker på området og man kan forsøke å føre diskusjonene over i andre ministerråd, som for eksempel finansministrene.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment