Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2004 i Gull til nordisk arbeidsliv - men er det bærekraftig?
Nyhet

Gull til nordisk arbeidsliv - men er det bærekraftig?

| Text: Berit Kvam

Arbeidsmarkedet er nytt hver morgen, sa Allan Larsson da han nylig dro opp de store linjene på arbeidslivskonferansen "Hva er nytt med det nye arbeidslivet?" Vi påvirkes uavbrutt og på alle nivå av dollarkurs, demografi og teknikk. Men i en tid med raske endringer, krav om bedre konkurransekraft og økt fleksibilitet, er det mulig å skape et bærekraftig arbeidsliv?

- Arbeidsmarkedet er som en smeltedigel der makroøkonomi, foretak og politikk, internasjonalt og internasjonal, flyter sammen og skaper nye mønstre og nye sosiale vilkår, sa Allan Larsson.

Som tidligere ansvarlig for Generaldirektoratet for sysselsetting og sosialpolitikk i EU, finansminister i Sverige og leder for den svenske arbeidsmarkedsetaten, AMS, har han fulgt utviklingen over mange år.

Hensikten med konferansen, som ble holdt i regi av Norges Forskningsråd, var blant annet å sette søkelys på utfordringer som det norske og nordiske arbeidsliv står overfor.

I sin innledning la Allan Larsson særlig vekt på tre faktorer som viktige drivkrefter i de endringsprosessene som finner sted i arbeidslivet; befolkningsutviklingen, teknologiske endringer og globaliseringen av økonomien. Dette er faktorer som med økende intensitet representerer store utfordringer for utviklingen fremover.

Stadig færre i arbeidsfør alder

Befolkningsutviklingens kraft ligger i det faktum at det blir stadig færre i arbeidsfør alder som skal forsørge en økende andel eldre i befolkningen. En utvikling som ifølge Allan Larsson kommer til å få veldige effekter:

- Veksten vil bli svakere enn tidligere, kostnadene for helse og sosial omsorg vokser, pensjonsutbetalingene øker og det blir vanskeligere å skape balanse i de offentlige utgifter og inntekter.

Overgangen til en digital verden innbefatter en teknologisk revolusjon som vi bare står ved terskelen til. Den teknologiske utviklingen skjer svært raskt. Samtidig blir det på grunn av befolkningsutviklingen færre unge mennesker med nye kunnskaper som kommer inn i arbeidslivet. Ifølge Allan Larsson regner man at 80 % av teknikken fornyes på 10 år og bare 20 % av arbeidskraften.

- Derfor står en beredskap for omstilling, satsning på livslang læring og å sikre at folk har de kvalifikasjonene som arbeidslivet trenger, høyt på agendaen.

I tillegg kommer den tiltagende globaliseringen av finansielle markeder og foretak. Hvordan skal Europa møte en økende konkurranse fra USA eller Asiatiske lavkostland når statistikken eksempelvis viser at 74 % av verdens ledende IT-foretak og 46 % av de beste foretak når det gjelder forskning og utvikling, er amerikanske?

Tiden løper fra Europa

EU-landene har svart på utfordringene gjennom Lisboastrategien som ble lansert i mars 2000. Men som også Allan Larsson pekte på, er det til tross for høye ambisjoner skuffende resultater så langt.

Målsettingen i Lisboastrategien er at Europa innen 2010 skal være den mest dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden basert på bærekraftig vekst, flere og bedre jobber og bedre sosial utjevning. Snart midtveis i løpet har EU-landenes vekst sakket akterut i forhold til USA og Asia. Og med en sysselsettingsrate på 64,3 % i 2003 er målet på 70 % innen 2010 langt unna.

I mars 2004 oppnevnte derfor EU-kommisjonen en høynivågruppen under ledelse av Wim Kok, som fikk i oppdrag å lage en strategi for å nå målene som ble satt i Lisboa. Den ble presentert 4. november i rapporten Facing the challenge. Her fremheves den økende globale konkurransen og en aldrende befolkning som de to mest presserende utfordringene nå.

Sosial dialog

I Facing the challenge er budskapet at de tre grunnpilarene i Lisboastrategien, økonomisk, sosial og miljømessig utvikling, ligger fast. Men prioritet nummer en er nå å få fart på økonomien og øke sysselsettingen. Samtidig sies det at økt økonomisk vekst og økt sysselsetting er en forutsetning for sosial utjevning og bærekraftig utvikling, og at sosial utjevning og bærekraftig utvikling kan bidra til økt vekst og sysselsetting.

For å få fart i utviklingen kreves politisk lederskap både nasjonalt og på europeisk nivå, og at man greier å motivere befolkningen for raske endringer, sier Wim Kok, som også understreker at partene i arbeidslivet har en nøkkelrolle å spille i utviklingen. Dette ble bekreftet da rapporten ble presentert for et trepartsmøte med representanter for regjeringene og de sosiale partene; arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, før den ble presentert for stats- og regjeringssjefenes toppmøte.

I en pressemelding fra trepartsmøtet heter det blant annet: ”Den sosiale dialogen er avgjørende for å oppnå den konsensus som er kjernen i den europeiske sosiale modellen. De sosiale partenes medvirkning er en nødvendig forutsetning for å frigjøre potensialet for økonomisk vekst gjennom at man finner en balanse mellom fleksibilitet og trygghet.”

- Utfordringen fremover blir å finne en balanse mellom det å sikre konkurransekraften og sosiale fremskritt for folk, sa Allan Larsson.

EU-utvidelsen

Det kan se ut til at den nordiske modellen med den sosiale dialogen som bærebjelke, har fått gjennomslag - så langt. Men hva vil EU´s utvidelse ha å si for utviklingen?

- EU-utvidelsen utfordrer samarbeidet, sa Allan Larsson. Uten å gi noen svar stilte han spørsmålene: Hvordan vil de nye medlemslandene påvirke EU´s sosiale modell? Vil de bidra til å løfte EU på det sosiale området, eller vil de påvirke EU til å gå i en mindre sjenerøs retning på det sosiale området?

På de fleste målinger hevder nordiske land seg i toppsjiktet i verden: Samlet sett har Norden en høyere sysselsetting og lavere arbeidsløshet enn landene i eurosonen og USA. Med unntak av Finland har alle de nordiske land nådd sysselsettingsmålet i EU.

Alle landene har siden midten av 90-tallet hatt en sterkere vekst enn euroområdet, og levestandarden er høyere. Sverige og Finland er blant de fremste når det gjelder investeringer i forskning og utvikling.

Utestengning

Men hvordan kan nordiske land oppnå beste karakter i europaklassen når opp mot en fjerdedel av folk i arbeidsfør alder er skjøvet ut av arbeidslivet? Casten von Otter, professor ved Arbetslivsinstitutet i Sverige, stilte seg kritisk:

- Når de skandinaviske land får god karakter på sysselsettingsområdet, sier det mye om den usle situasjonen på arbeidsmarkedet i Europa for tiden, sa han.

Casten von Otter var blant flere forskere som uttrykte bekymring for et arbeidsmarked med sterke innlåsings- og utestengningsmekanismer belyst gjennom blant annet høy ledighet, høyt sykefravær og mange førtidspensjonerte. Bare i Sverige er det godt over en million mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidsmarkedet. Blant langtidssyke har en tredjedel diagnosen psykisk sykdom og en tredjedel bevegelsesproblemer, mens den resterende tredjedelen fordeler seg på alle andre diagnoser.

- Hvordan skal vi håndtere at ikke alle passer inn i arbeidslivet? Hvorfor kommer disse symptomene på psykiske lidelser? Hvorfor kommer vi ikke til rette med bevegelsesproblemene? Vi har ikke en risiko for et A- og et B-lag. Vi har et A- og et B-lag. To-delingen er der, og det må vi erkjenne, sa Casten von Otter.

Hans forslag til løsning ligger i den ideskissen som kalles Aktivt arbeidsliv. Den viser at man i en tid med raske omstillinger må gi folk muligheter til å følge med på ferden. Det handler blant annet om å skape muligheter for dem som står utenfor, unngå å gjøre arbeidsløse til klienter, gi arbeidsløse muligheter til å unngå langtidsledighet og bidra med tiltak i omstillingsprosesser.

- Vi må gi arbeidskraften ”vingarnas trygghet” gjennom blant annet å skape en mer selektiv og individuelt tilpasset arbeidsmarkedspolitikk, sa Casten von Otter.

Er det mulig å skape et bærekraftig arbeidsliv? Ja, var svaret fra professor Bjørg Aase Sørensen, Arbeidsforskningsinstituttet, som gjennom å skissere fire ulike scenarier tydeliggjorde tendenser og trekk ved fremtidens arbeidsliv.

- Et bærekraftig arbeidsliv er mulig, men det betinger at vi gjør noen reflekterte valg som blant annet innebærer å tydeliggjøre verdier, sa hun.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment