Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2004 i Kárahnjúkar – sosial dumping i høyfjellet
Kárahnjúkar – sosial dumping i høyfjellet
Nyhet

Kárahnjúkar – sosial dumping i høyfjellet

| Tekst: Gísli Kistjánsson

- Uten å ha myndighetene i ryggen får vi ikke stanset den sosiale dumpingen vi har sett i Kárahnjúkar-prosjektet, sier Thorbjørn Gudmundsson, daglig leder for Samidn, foreningen for de yrkesutdannede på Island. Dette er første gangen innleie av arbeidskraft fører til lavere lønn og dårligere vilkår på det islandske arbeidsmarkedet.

Det halvstatlige Landsvirkjun, Statskraft, skal ha et kraftverk ferdigbygd ved Kárahnjúkar på Øst-Island om knappe tre år. Gudmundsson sier at Landsvirkjun bare tenker på å få arbeidet utført på billigst og raskest mulig måte. Arbeidet utføres i hovedsak av det italienske entreprenørfirmaet Impregilo, etter anbud på det internasjonale markedet. Arbeidskraften er stort sett innleid fra Portugal, og etter hvert fra Kina og Polen.

Kárahnjúkar er Islandshistoriens største byggeprosjekt. Før sommeren år 2007 skal et kraftverk med kapasitet på 690 MW begynne å levere strøm til en av Europas største aluminiumsmelteverk på Reydarfjordur i Øst-Island. Prosjektet innebærer bygging av fem demninger, den høyeste på 193 meter, og tunneler på 72 kilometer. Alt foregår under ekstreme forhold i 600 til 700 meters høyde ved nordsiden av isbreen Vatnajøkull. Sommeren 2004 har det vært omtrent 1000 ansatte ved Kárahnjúkar.

Arbeidsforholdene ved Kárahnjúkar har vist seg å være vanskeligere enn ved tidligere prosjekter på Island, og lønnene lavere.

- Landsvirkjun frykter erstatningskrav fra Impregilo. Derfor våger de ikke å kreve forbedring av arbeidsvilkårene, fastslår Gudmundsson. 

Ekstreme tolkninger 

Kárahnjúkar-prosjektet har, ifølge Gudmundsson, for første gang ført til sosial dumping på det islandske arbeidsmarkedet, med lavere lønn og dårligere vilkår enn tidligere ved slike prosjekter. Allikevel gjelder den islandske arbeidsmiljøloven ved Kárahnjúkar, samt bestemmelser om hviletid, fritid og minstelønn. Alle har f eks rett til 11 timers hviletid i døgnet, og en hel dag fri per uke. Fridagene skal tas ut med minst seks måneders mellomrom. Impregilo har tolket dette strengt, og først tillatt hjemreise for de utenlandske arbeiderne etter fem og en halv måned på arbeidsplassen. Dette har tatt knekken på mange av portugiserne. Gudmundsson sier at Impregilo tolker både arbeidsmiljøloven og lønnsavtalene til det ekstreme.

I tillegg skaper en streng hierarkisk bedriftsstruktur innen Impregilo problemer. Portugiserne klager på at italienerne ser ned på dem, tråkker på dem og at de havner på laveste trinn i et stort hierarki.

 Island kraftverk

Islendinger ikke ønsket 

Forholdsvis få islendinger har jobbet ved Kárahnjúkar-prosjektet. I sommer har det vært rundt 150 islendinger der, det tilsvarer 15 % av arbeidskraften. Årsaken til at så få islendinger har jobbet der er at lønnene er vesentlig lavere enn man er vant til ved slike prosjekter.

– Tradisjonelt forventes det høyere lønn enn minstelønn ved arbeid i høylandet, sier Gudmundsson.

I tillegg mistenker fagforeningene at Impregilo ikke ønsket å ansette islendinger, fordi det gikk merkelig tregt å behandle søknader om arbeid. 

Hierarki 

Gudmundsson sier at det har vært svært vanskelig å få vite hva som egentlig foregår ved Kárahnjúkar. Dette skyldes delvis språklige problemer, men også at bedriftsstrukturen innen Impregilo fører til at det er vanskelig å få tak i ledere som egentlig kan beslutte noe, og ordne opp. Det er alltid noen som har høyere rang, som skal bestemme.

I tillegg får de innleide arbeiderne lønnene sine utbetalt i hjemlandet, ikke i Island. Det er de portugisiske arbeidsutleierne ”Select” og ”Nett” som betaler lønn til sine arbeidere. 

Presset fra myndighetene mangler 

Ifølge det islandske sosialdepartementet er det ikke mulig å utelukke innleie av arbeidskraft. Før Kárahnjúkar-prosjektet ble satt i gang var det klart at det manglet arbeidskraft på Island for å utføre arbeidet. I tillegg har Impregilo fulgt alle regler etter at problemene i startfasen ble rettet opp.

Thorbjørn Gudmundsson frykter at en liknende situasjon kan oppstå igjen på Island. Han tror allikevel ikke at islandske eller nordiske firmaer følger etter Impregilo på grunn av det dårlige ryktet det ville medføre.

Etter krav fra Samidn ble det opprettet et utvalg med representanter fra fagforeningene, Landsvikjun og Impregilo. Utvalget skal behandle klager. Men som Gudmundsson sier:

- Det er vanskelig å få gehør for klagene når presset fra myndighetene mangler.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment