Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2004 i Sosialminister Árni Magnússon avviser påstand om sosial dumping
Nyhet

Sosialminister Árni Magnússon avviser påstand om sosial dumping

| Tekst: Berit Kvam

”Det har ikke kommet frem noe som støtter påstanden om at det foregår sosial dumping ved Kárahnjúkar,” skriver Sosialminister Árni Magnússon til Arbeidsliv i Norden.

Island er 50 % grønt og 50 % svart og hvitt, sier Sigurdur Arnalds, sivilingeniør og kommunikasjonssjef for Karahnjukar-prosjektet. I tilknytning til ministermøtet i Island har vertskapet invitert deltakerne på tur.

Gjestene skal selv få ta i øyesyn det enorme utbyggingsprosjektet i regi av Landsvirkjun. Kraftverket som er under bygging, har vakt stor oppmerksomhet på grunn av inngrepene i miljøet i fjellheimen på Østlandet.

I Island har debatten også dreid seg om arbeidsforholdene som bys de som jobber på prosjektet, som drives av den italienske hovedentreprenøren Impregilo.

Sigurdur Arnalds har ved hjelp av en modell, forklart hvordan det hele skal skje. Smeltevann fra Vatnajökull, Europas største isbre, skal samles i en 57 kvadratkilometer stor dam som bygges i fjellene vel 600 meter over havet. Herfra skal vannet ledes gjennom 72 km lange tunneler i fjellet til et kraftverk som skal levere elektrisitet til aluminiumsverket, som det amerikanske selskapet ALCOA skal bygge ved havet.

Han guider det nordiske følget i buss, først gjennom bølgende sletter med gressende sauer og spredte bondegårder. På veien passerer vi Islands eldste skog. Sigurdur Arnalds forteller at myndighetene nå støtter opp under skogplanting, fordi inntektene i landbruket er på vei ned. Hele Island trenger flere bein å stå på, og ikke minst valutainntekter. Den viktigste konkurransefordelen Island har er billig energi, jordvarme og vannkraft. Billig energi skal gjøre Island til verdens 8 største aluminiumsprodusent.

Langs den nybygde veien i fjellet er det svart ørken. I gråværet skimtes så vidt en hvit stripe i det fjerne, kanten av isbreen Vatnajökull. Det nordiske følget har fått tilgang til steder som ellers er avstengt for besøkende, på grunn av arbeidet som pågår.

Når bussen stopper skuer vi ut over et enormt anleggsområde. Dimensjonene er så store at menneskene som jobber der, blir som bitte små oransje flekker i det svarte landskapet. Snart skal nesten alt vi ser, stå under vann. Det er her italienerne styrer. Vi er ved Kárahnjúkar.

Vinden biter, det er iskaldt s lv om gradestokken på denne årstiden forteller noe annet. Her jobbes det helkontinuerlig skift, 11 timer på, 11 timer av, seks dager i uka, opp mot et halvt år i strekk, for 1.250 Euro i måneden pluss tillegg. 30 nasjonaliteter, 1100 mann hvorav 150 islendinger i utvalgte jobber. Nesten ingen utenlandske arbeidstakere vender tilbake etter sin første hjemreise.

Kort etter kjører vi gjennom brakkebyen der hver mann har sine 7 kvadratmeter. Takene som er under reparasjon, forteller om bygninger som ikke er beregnet for det harde klimaet.

Er det riktig, som fagforeningene hevder, at det foregår sosial dumping på anleggsområdet ved Kárahnjúkar?

Sosialminister Árni Magnússon, er ikke med på turen og har ikke tid til å snakke med oss, men svarer skriftlig på spørsmål, som vi har gitt muntlig til embetsmannen Gylfi Kristinsson. Nedenfor følger svaret på spørsmålet om sosial dumping.

 

Sosialministerens svar:

"Meget snart etter at anleggsvirksomheten ved Kárahnjúkar kom i gang, ble det fremsatt beskyldninger om at de utenlandske arbeiderne hadde en annen og lavere lønn enn det de skulle ha ifølge tariffavtalen.

Likeledes at folk ble ført bak lyset når det gjaldt utbetaling av lønn. Dvs. at de ansatte i realiteten bare fikk en del av den lønnen som det ble sagt at de fikk. Det ble imidlertid ikke lagt frem noe materiale som bevis på disse påstandene. Likevel gav jeg Arbeidsdirektoratet i oppdrag å følge nøye med i hvordan loven om utlendingers arbeidsrettigheter ble etterlevd, særlig når det gjaldt utbetaling av lønn.

Institusjonen ba om og fikk utlevert lønnsslipper som ble kontrollert. Ikke noe unormalt kom frem ved institusjonens undersøkelser. Jeg la stor vekt på at de bestemmelsene som gjelder ved søknad om arbeidstillatelse, skulle overholdes. Det vil si at det med søknaden skal følge en undertegnet arbeidskontrakt med de ansatte der det kommer frem klare opplysninger om avtalt lønn og andre lønnsforhold. I tillegg foregikk utbetaling av lønn under tilsyn av Arbeidsdirektoratet. Siden har det ikke kommet mange klager når det gjelder dette."

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment