Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2009 i Problemfylt hjemkomst
Problemfylt hjemkomst
Nyhet

Problemfylt hjemkomst

| Tekst og foto: Zbigniew Kuczynski

Den polske regjeringens kampanje ”hjemkomst”, som skulle lokke utvandrete polakker tilbake til hjemlandet, er blitt offer for finanskrisen og skuffete polakker.

Hver femte polske borger som har utvandret etter EU utvidelsen i 2004, ønsker å bli i sitt nye hjemland for godt. Omtrent like mange sier at de vil reise hjem til Polen så snart som mulig. Resten er i tvil, viser statistikken som ligger til grunn for regjeringskampanjen ”hjemkomst”. Nettopp tvilerne var målet for kampanjen som ble utarbeidet i 2007. Men siden den gang har den finansielle krisen rammet både Polen og regjeringens kampanje.

I følge Eurostat er Polen og Kypros de eneste land i EU som kan notere en vekst i bruttonasjonal produkt i første kvartal i år. Hemmeligheten bak tallet på 1,9 prosent er de to millioner polakkene som har utvandret siden 2004. De har sendt tilsvarende 140 milliarder norske kroner hjem til Polen, hvorav 38 milliarder kun i fjor. Den polske nasjonalbanken NBP regner at disse pengene står for 1,5 prosent av landets BNP. Til sammenligning har polske bønder hittil fått totalt 80 milliarder norske kroner i støtte fra EU.

Innsprøyting av valuta er en synlig gevinst. I tillegg bringer mange polakker med seg hjem både penger og språkkunnskaper, yrkeserfaring og nye ideer. Det finnes små byer hvor forretningslivet nesten i sin helhet er bygd opp av euro fra Belgia, pund fra England og Irland, norske og islandske kroner.

- Det er veldig mye penger som er blitt brukt til bygging av tusener av nye hus, kjøp av leiligheter, eller som er blitt investert i nye frisørsalonger, restauranter, puber og butikker. Dette er tall som kun viser valutaoverføringer. Ingen vet hvor mye penger som kommer som kontanter, kanskje like mye - sier Krzysztof Rybinski i NBP.

Gjennomsnittsalderen til en polsk arbeidsutvandrer er 26 år. Det er de yngre som har utdannelse og tydelige mål, som best klarer å forvalte sin nye kapital. Men majoriteten av dem som reiste ut, er ufaglærte arbeidere og håndverkere uten språkkunnskaper. De er avhengige av lønn og arbeidsgiver, og det er dem som i dag havner sist i køen for å få arbeid, både i utlandet og hjemme.

Møbelsnekkeren Marcin Kropidlowski har arbeidet i Norge i to år, men har vært i Polen med familien de siste månedene, etter at han ble sagt opp fra jobben i Oslo.

- Norge har et høyt lønnsnivå og gode sosiale betingelser. Jeg vil jobbe i Norge noen år til for å bygge et solid finansielt fundament hjemme. I dagens Polen har vi ikke store sjanser med de lønningene som tilbys, og alt krever penger. Skolebøker og barneklær koster, vi må betale helseforsikring selv og på toppen kommer lån. Da er det vanskelig å forsørge en familie i dagens Polen med en lønn på 2000-3000 kroner i måneden. Jeg og mine kolleger er stadig på jakt etter norske jobbannonser hos polske rekrutteringsbyråer og kan reise ut på dagen, sier han til Arbeidsliv i Norden.

”Hjemkomst” ble presentert i november 2007. Sommeren 2008 virket Polens situasjon perfekt med en enormt sterk valuta, byggeboom og store innvesteringer i infrastruktur i forbindelse med fotball EM 2012. Kvalifiserte bygg- og anleggsarbeidere kunne diktere lønningene sine og stille krav, og det begynte å dukke opp billig arbeidskraft fra Ukraina, Hviterussland,Vietnam og Nord-Korea. Polen opplevde et økonomisk mirakel og gjennomsnittlig månedslønn steg til 1000 euro.

Ett år etter står byggebransjen stille, industrien halter og permitterer arbeiderne, verft går konkurs og tusener står i kø for å få jobb, og tar jobb til enhver betaling. Gjennomsnittlig lønn er den samme som i fjor, men i polsk valuta som har blitt halvert i realverdi. Polske zloty er nesten 50 prosent mindre verdt i forhold til euro, samtidig som matprisene eksploderte og ligger på svensk nivå.

Regjeringens plan for hjemkomst med lovede skattelettelser, hjelp og rådgivning til å starte eget var interessant for ett år siden, men fungerer ikke i dag, siden staten ikke har midler til å hjelpe. Hjemkomsten ser derfor i dag dyster ut. Det avspeiles på internett og i leserbrev til avisene. Slik forstår man at veldig mange er i tvil. Blant dem som kom tilbake, føler mange seg uønsket og lurt av kampanjen og reiser tilbake dit de kom fra.

Men samtidig, majoriteten av polakker har reist ut for å tjene nok til å kjøpe egen bolig. Deres viktigste mål kan kanskje nås siden eiendomskrisen også får boligprisene til å rase. Det gjør hjemkomsten plutselig mulig likevel - uten regjeringens hjelp.

 polske lastebilsjåfører på 4 ukers intensivt norskkurs hos bemanningsselskapet Adecco i Polen

Polske lastebilsjåfører på en fire uker intensivkurs i norsk på Adecco senter i Polen.

Mariusz Kropidlowski

vil jobbe i Norge. Her venter han på å få tatt yrkestest hos Adecco testsenter i Polen.

Alle polske storker kommer hjem igjen

I Polen finnes det mer enn 100.000 storker. Det er storken som kommer med barn, sier man til polske barn.

I den senere tid har prestene begynt å kalle polske familiemenn som jobber i utlandet for storker. Grunnen er at mennene kommer hjem med jevne mellomrom, befrukter sine koner og drar ut igjen. Og konene, de er fornøyde siden storkene også kommer med penger og bringer velstand til sitt lokale miljø.

Storken er også kjent for sitt trofaste familieliv. Den har fast partner og fast bopel i et bestemt tre eller på et bestemt tak. Om vinteren flyr storken til Afrika, men den kommer alltid hjem til sitt eget. Derfor skriver polske media at ”alle polske storker kommer hjem, som alltid. Det er kun et spørsmål om tid".

Norge fortsatt attraktivt

Fem år etter EU-utvidelsen er det kun Norge i Norden som fortsatt er attraktivt. Sterk valuta, høyt lønnsnivå og ikke minst ”vennlige nordmenn og norsk gjestfrihet” sett med polakkenes øyene, gjør at de fleste foretrekker Norge.

Men Island ga også jobb til 10.000 polakker. Landet var et eldorado inntil kollapsen i økonomien høsten 2008. Sverige, som var først i EU med å åpne arbeidsmarkedet, er det landet som har tatt imot færrest innvandrere fra Polen. Her har man kun registrert noen få tusen polske arbeidere. 

Etter sommeren stenger flyselskapet Norwegian sine polske ruter til Stockholm. Nå er det flytrafikken til København som skal styrkes, siden Danmark åpnet grensene for polakker i mai. Men flyene til Norge er fortsatt fulle.

Fakta om valuta

Sommeren 2008

1 zloty = 0,34 SEK og 040 NOK

1 euro = 3 zloty 

1 dollar = 2 zloty

Sommeren 2009

1 zloty = 0,40 SEK og 0,51 NOK

1 euro  = 4,60 zloty 

1 dollar = 3,40 zloty

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment