Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2011 i Globaliseringen gir puff til nye nordiske fortellinger
Nyhet

Globaliseringen gir puff til nye nordiske fortellinger

| Tekst: Berit Kvam

Hvordan kan Norden samarbeide bedre for å stå sterkere i møtet med de store globale utfordringene? Hvordan kan landene i felleskap bidra til økt vekst og trekke til seg rett kompetanse? Hvilke innsatser virker best for at de som står utenfor, skal inkluderes i arbeidslivet? En akselererende globalisering forandrer den store nordiske fortellingen.

- Det er sterkt underkommunisert hvor hard kampen om de menneskelige resursene kommer til å bli i fremtiden, sa rektor på Universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen. Han understreket behovet for nordisk samarbeid på universitetssektoren under et globaliseringsarrangement i København 27. og 28. april i regi av Nordisk Ministerråd.

Jon Kvist, professor ved Center for Velfærdsstatsforskning, Syddansk Universitet, var i sin opptakt til konferansen opptatt av utfordringene den nordiske velferdsstaten står overfor som følge av globaliseringen, en aldrende befolkning og mer heterogene befolkninger.

- Faren er at velferdsstaten i møte med nye utfordringer, blir som et lappverk, som en bøtte vann med stadig nye lekkasjer som må tettes, i stedet for at vi lager en ny bøtte med en sil i bunnen som vanner jevnt over det hele, sa Jon Kvist.

Konferansen inngår i en prosess som sikter mot å fornye det nordiske samarbeidet. Denne har sitt utspring i statsministermøtet i Finland i 2007, og har blant annet avfødt en rekke initiativer som skal styrke Norden i den globale konkurransen. Flaggskipet er satsingen på klima og miljø. På arbeidslivsområdet er betingelser for vekst og rekruttering av fremtidens kompetanse viktige spørsmål.

Kick Off

Under globaliseringsarrangementet i København var det kick off for nye prosjekter og presentasjon av allerede igangsatte initiativer under globaliseringssatsingen innenfor områdene kunnskap, sunnhet og velferd.

- Ingen av de store globale utfordringene kan løses av ett land alene, eller en sektor. Det er nødvendig å arbeide sammen, og finne samarbeidsmåter som gjør at alle føler at de har en virkelig plass i samarbeidet, sa avdelingsleder i Nordisk Ministerråd, Gard Titlestad, i sin innledning til arrangementet.

På kunnskapsområdet er toppforskningsinitiativet; en felles nordisk storsatsing på klima, miljø og energi som startet opp i 2008 med sikte på å bidra til å løse de globale miljøutfordringene, og utviklingen av universitetssamarbeidet med blant annet en ny nordisk Master, bare noen av initiativene. Prosjektet ”En god opplæring for unge og voksne”, tar for eksempel sikte på å bygge opp en informasjonsbank om god praksis på feltet.

På arbeidslivsområdet er det flere tverrsektorielle samarbeidsprosjekter. Ett handler om å styrke mulighetene for at de nordiske landene skal kunne gjøre seg gjeldende innenfor nye bransjer i vekst, som for eksempel nanoteknologi, klimateknologi og computerspill. Formålet er blant annet å identifisere vekstsektorer, analysere driverne for vekst, hvilket behov for arbeidskraft man vil ha og hvordan de politiske rammebetingelsene, særlig innen arbeidsmiljøområdet, kan bidra til vekst innen disse bransjene.

Et annet prosjekt handler om utenlandsk arbeidskraft i Norden; hvordan rekruttering av utenlandsk arbeidskraft i praksis kan forbedres og forebygge sosial dumping, og hvordan gode arbeids- og velferdsordninger kan benyttes aktivt for å tiltrekke kompetent arbeidskraft til landene.

Danmark best på inkludering

Prosjektet om inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet i de nordiske landene, i regi av Nordisk Velferdssenter, er allerede godt i gang. “Alle skal med” er vakker retorikk i Norden. Samtidig er 20-25 % i aldersgruppen 20 – 65 år på langtidsstønad. Alle de nordiske landene har ulike tilnærminger til inkludering. Det nordiske prosjektet skal beskrive, sammenligne og analysere hvordan landene lykkes med å inkludere utsatte grupper, som ungdom, funksjonshemmete og seniorer i arbeidsmarkedet. Første delrapport om tiltak for å inkludere ungdom er snart klar for publisering, forteller prosjektleder Bjørn Halvorsen som på basis av de foreløpige resultatene peker på tre funn:

- Det første gjelder behandling av statistikk. Her har Norge noe å lære, sier han og viser til Danmark som det gode eksempelet i Norden. I Danmark er man opptatt av resultater og følger systematisk opp innsatsen på ulike områder. På www.jobindsats.dk samler man tall fra hele landet og analyserer effekten av ulike ytelser. Tallene gir også mulighet til å sammenligne resultatene av innsatsen mellom de ulike jobcentrene.

- Danmark er også gode når det gjelder skreddersøm som individuell oppfølging. Arbeidsmarkedsstyrelsen har mandat til å gjennomføre systematiske, kontrollerte forsøk for å finne ut hvilke typer tiltak som fungerer best. Det viser seg at mye av det som virker best, skjer i bedriftene. Norge er god på den økonomiske politikken og den generelle arbeidsmarkedspolitikken, men ikke spesielt på inkludering.

- For det tredje ser det ut til at jo mer man reduserer risikoen for arbeidsgiver og tilrettelegger innsatsen for bedriftene, jo lettere er det å inkludere folk i vanlige virksomheter. Norge har brukt flest resurser på arbeidsmarkedsbedrifter, men disse får få folk over i vanlig jobb, sier Bjørn Halvorsen.

Han konkluderer med at Danmark og Norge ser ut til å oppnå best resultater, Norge gjennom en grundig politikk, mens Danmark er litt tøffere i gjennomføringen av politikken. I Sverige ser en ordning som nystartsjobb ut til å virke bra.

- Generelt er inntrykket at det er viktig med litt mer skreddersøm, uten at man derved kaster den generelle velferdsstaten på båten, sier prosjektleder Bjørn Halvorsen, som tenker seg at resultatene av arbeidet kan tjene som inspirasjon for politikkutvikling.

Økt mobilitet blant studenter

Ifølge tall som rektor Ole Petter Ottersen presenterte, er det nå 10 000 unge svenske arbeidstakere i Oslo, mens det kun er 180 registrerte studenter. For å styrke mobiliteten blant studenter, er det viktig å følge opp tiltak som Nordisk Mastergrad for å ivareta kompetansen, mente han, og fikk støtte fra sine nordiske kolleger.

- Vi er utenfor de store veikryssene i Europa. Gjennom nordisk samarbeid vil forskerne kunne ha et bredt tilfang av infrastruktur, teknologi og ekspertise. Nettverk må kompensere for geografisk distanse, og nordiske nettverk kan være innfallsport til europeiske nettverk. Vi må se det som skjer i Norden som en mulighet til å løfte oss inn i andre sammenhenger, sa Ole Petter Ottersen, som også understreket at universitetet er en selvstendig aktør. All fornyelse av nordisk samarbeid må derfor ta utgangspunkt i nettopp samarbeid. Det er ikke behov for duplisering av trange nasjonale eller europeiske satsinger. Det vi trenger er generiske satsinger.

En dynamisk region

De nordiske statsministrenes utgangspunkt for det felles nordiske globaliseringsarbeidet har vært å forholde seg positivt til de utfordringene som globaliseringen medfører for Norden. Med Globaliseringsarrangementet i København ønsket man fra Ministerrådets side å skape en debatt om hvordan Norden håndterer disse utfordringene og bidrar til visjonene om: ”Norden som et dynamisk indre marked for viten og innovasjon”; ”Norden som ledende støttespiller innenfor økonomiske vekstområder”; "Norden som en veiviser i forhold til den demografiske utfordringen”; "Norden som foregangsregion innenfor sosialt og helseforebyggende arbeid”.

Internasjonal interesse

- Den nordiske modellen har vekket økt interesse i den senere tid, ikke minst på grunn av den måten de nordiske land har håndtert og klart seg gjennom den økonomiske krisen. Under World Economic Forum 2011 ble den nordiske modellen presentert med utgangspunkt i spørsmål om hva som er prinsippene, politikken og drivkreftene bak suksessen til de nordiske land. Det var i beste fall reklame for gårsdagens nordiske modell, sa avdelingssjef Gard Titlestad.

- Hvordan man sikrer vekst og bedre velferd under den akselererende globaliseringen er i kontinuerlig utvikling.

Den nordiske regionen med nærmere 25 millioner innbyggere har et samlet BNP som er stort nok til at Norden kunne hatt en plass blant G20 landene. Samtidig er de økonomiske midlene landene er villige til å satse på samarbeidet, begrenset:

- Budsjettet de nordiske ministerrådene har til å møte utfordringene er nærmere 900 millioner DKK, hvorav 72 millioner DKK er avsatt til globaliseringssatsingen. Det tilsvarer det beløpet Island betaler EU for å delta i EUs 7. rammeprogram for forskning, sa Gard Titlestad.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment