Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2011 i Ungdomsledigheten i Norden krever mer effektive tiltak
Nyhet

Ungdomsledigheten i Norden krever mer effektive tiltak

| Tekst og foto: Berit Kvam

Hvilke yrker kommer til å bli aktuelle, og hvilke kunnskaper og ferdigheter vil det være bruk for i fremtidens arbeidsliv? Gir ungdoms interesse for dataspill og chatting på Internett relevant erfaring? Slike spørsmål var også fremme da nordiske eksperter diskuterte metoder for å inkludere unge i jobb og utdanning på seminaret ”Ungdomarnas vägar till arbete”, i Finland 26. og 27. mai.

1 av 3 unge i Norden dropper ut av skolen før de er ferdig med videregående opplæring. Ofte glipper også kontakten med hjelpeapparatet. Statistisk er det en sammenheng mellom utdanning og sysselsetting. Derfor skjerpes innsatsen for å få tak i dem som står utenfor.

Erik Häggman- Hvordan skal de unge som står utenfor arbeidsliv og studier få den kunnskapen og kompetansen som arbeidslivet krever? Hvordan motivere arbeidsgiverne til å rekruttere unge? Rekker resursene som er avsatt? Slik oppsummerte Erik Häggman, fra Närings-, trafik och miljösentralen i regionen Egentliga Finland, fremtidens utfordringer.

De nordiske landene sliter med de samme utfordringene, men møter dem på ulik måte. Erfaringsutveksling ansees som nyttig, men problemet er at landene ikke nødvendigvis vet hvilke løsninger som virker. Prosjektleder Bjørn Halvorsen ved Nordisk Velferdssenter etterlyste for eksempel mer systematisk gjennomføring, evaluering og oppfølging av innsatsen, slik Danmark og etter hvert Norge er i gang med.

En felles tenkning fargelegger også budskapene fra seminaret til det videre arbeidet der det blant annet anbefales at: ”Alle skal være med og ikke stå utenfor utdanning og arbeid, at inngangsporten bli mer fleksibel, at alle må få mulighet til en ny sjanse og at det må bli enklere å få tilgang til service og støtte. Dessuten understreket deltakerne behovet for et sektorovergripende samarbeid og for livslang veiledning fra grunnskolen og fremover, særlig i tilknytning til overgangsfaser. For å hindre frafall er det også behov for mer fleksibilitet i grunnutdanningen, et ekstra skoleår for dem som behøver det, og tiltak som yrkesstart og ungdomsverksteder som kan hjelpe de unge med å ta et valg”.

Unge i nordisk søkelys

I det nordiske samarbeidet er det i flere år satt søkelys på ungdom som står utenfor utdanning og sysselsetting. Da krisen rammet landene høsten 2008 steg ledigheten brått, og ungdomsledigheten særlig bratt, til et nivå på opp til tre og fire ganger den generelle ledigheten. Situasjonen for ungdom som står utenfor arbeid og utdanning ble derfor grundig diskutert på arbeidsministrenes møte i oktober 2009. Der ble initiativet tatt til en tverrsektoriell kartlegging av de nordiske landenes innsatser mot ungdomsarbeidsløsheten. Rapporten ”Nordiska länders insatser mot ungdomsarbetslöshet - kartläggning och analys” ble så presentert i oktober 2010 og diskutert både på utdannings- og arbeidsministrenes møte. Ministrene besluttet å forfølge temaet videre ved å utveksle erfaringer om gode eksempler på tiltak som virker. Seminaret ”Ungdomarnas vägar till arbete” var sånn sett en oppfølging etter ministrenes ønske. Dessuten ble det startet et prosjekt i regi av Nordisk Velferdssenter som har som mål å sammenligne tall og tiltak mot unges utenforskap mellom de nordiske landene.

Tiltak som ikke treffer

Generelt er det ikke vanskelig å peke på det som ikke virker. Verken den norske ungdomsgarantien eller det finske Sanssi-kortet, der arbeidsgiverne får støtte til lønnsutgiftene og den unge får tarifflønn, treffer godt nok, sies det:

- En femtedel av de unge som har fått Sanssi-kortet, har fått jobb ved hjelp av det. Personlig hadde jeg ønsket at resultatet hadde vært bedre, men vi fortsetter arbeidet, sa avdelingssjef Tuija Oivo i det finske arbets- och näringsministeriet.

Hun fortalte også at de nå skal jobbe aktivt med sosiale medier for å skape et forum for dialog mellom arbeidsgivere og ungdommer.

- Svakheten ved den norske ungdomsgarantien er at den Odd Wålengen fanger opp for få, sa avdelingsdirektør Odd Wålengen i det norske arbeidsdepartementet og rettet fokus på frafallet i videregående utdanning.

-Som i andre nordiske land er det nær sammenheng mellom utdanning og sannsynligheten for å bli ledig. Det betyr at den viktigste innsatsen vi kan gjøre, er å få unge til å fullføre videregående skole, sa han.

Danmark i front

Danmark blir ofte holdt frem som eksempel. Allerede høsten 2009, etter et bredt forlik i Folketinget, ble ”ungepakke 1 og 2” presentert, og fikk mye oppmerksomhet. Pakkene er målrettet unge i ulike aldersgrupper. Samtidig er det lagt vekt på å utvikle datagrunnlaget for å få mer kunnskap om hvilke innsatser som virker, og for å kunne sammenligne resultatene mellom de kommunale jobcentrene,  som har ansvaret for å sette politikken ut i livet.

Overordnet har målsettingen med ”ungepakke 1 og 2” vært at unge som ikke har utdanning, skal motiveres til å ta en utdanning, og unge som har utdanning, men ikke jobb, skal hjelpes i arbeid. Når det gjelder unge mellom 15 og 17 år er det i ”ungepakke 2” lagt opp til et særskilt sikkerhetsnett. Her har også foreldrene et ansvar. Hvis de unge eller foreldrene ikke følger opp utdanningsplanen, eller ikke bidrar til å utarbeide en slik plan, kan de bli fratatt den særskilte ungeytelsen.Kristian Bak

- Ledigheten blant unge har nå stagnert, og ser ut til å gå litt ned, forteller Kristian Bak, spesialkonsulent i Arbejdsmarkedsstyrelsen i Danmark.

I begynnelsen av april 2011 la den danske regjering frem ”Ny ungepakke” som skal forsterke innsatsen mot arbeidsløshet blant unge. Denne forhandles mellom partiene i Folketinget med sikte på å få til en bred politisk enighet. Den nye pakken har fokus på en tettere kontakt mellom jobcenteret og den ledige, utvidet mulighet for virksomhetspraksis og nye isbryterinitiativer for unge ledige akademikere.

Norge vil stoppe frafall

Frafallet fra videregående opplæring er en hovedutfordring i alle landene. I Norge har alle unge rett til videregående opplæring, en rettighet som må benyttes før fylte 25 år. Per i dag fullfører 69 % videregående opplæring. Frafallet er størst i yrkesfag, der kun 50 % fullfører, selv om det er et behov for flere med yrkesfaglig opplæring. 

- Gjennom ”Ny giv” er det satt i gang en storsatsing for å få flere til å fullføre videregående opplæring, som favner et partnerskap mellom Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, utdanningsdirektørene i fylkene og de 432 kommunene i landet, forteller prosjektleder Lennart Hartgen i Kunnskapsdepartementet:

Satsingen består av to deler: oppfølgingsprosjektet og overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet har som mål å skape et permanent samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene for å øke deres motivasjon og evne til å gjennomføre videregående opplæring. Prosjektet er i gang, og det jobbes nå systematisk i alle. Lærere har fått opplæring i nye undervisningsmetoder og 2-3000 unge har fått tilbud om tilrettelagt undervisning i et 10. klassetrinn. Så langt har prosjektet vært vellykket, ”Ny giv”- elevene oppfatter tilbudet som positivt. Prosjektet styres direkte fra departementet der kunnskapsministeren er tett på. En viktig side av det hele er å få frem et godt datagrunnlag om blant annet hvilke løsninger og tiltak som virker. Samtidig pågår oppfølgingsprosjektet.

Oppfølgingstjenesten mangler oversikt

Oppfølgingstjenesten er en fylkeskommunal tjeneste som skal ha oversikt over, kontakt med og følge opp ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor både utdanning og arbeid slik at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten skal sørge for at alle unge i målgruppen får tilbud om tilpasset opplæring i kombinasjon med arbeidspraksis eller jobb. I dag mangler oppfølgingstjenesten oversikt over nær 30 prosent av sin egen målgruppe på vel 30000 ungdommer; godt over 8000 unge. Utfordringen er å få tak i dem. NAV har registrert om lag 4 - 5000 unge under 20 år, hvor halvparten er på arbeidsmarkedstiltaket "praksisplass". Samtidig definerer Statistisk Sentralbyrå i arbeidskraftundersøkelsen (AKU) tre ganger så mange, eller om lag 14 000 unge mellom 15-19 år, som arbeidssøkende.

Et samlet bilde vise med dette at svært mange unge under 20 år som står utenfor opplæring og arbeid, ikke er fanget opp av Oppfølgingstjenesten eller registrert i NAV. Oppfølgingstjenesten skal nå samarbeide med NAV om å kombinere arbeidsmarkedstiltak med opplæringsmål fra videregående opplæring. Elever som har droppet ut skal følges opp tidligere og med forpliktende avtaler, og det skal gjøres en ekstra innsats overfor ungdommene som har vært lengst utenfor opplæring og arbeid.

Busser fra Sverige

Krisen førte Sverige raskt i toppsjiktet i Europa når det gjaldt ungdomsledighet, nå har flere land gått forbi. Særlig store har problemene vært i de innvandrertette miljøene i Malmö. Her har Arbetsförmedlingen satt igang oppsøkende virksomhet for å få kontakt med de unge som ikke har arbeid eller utdanning og fortelle om hvilken hjelp Arbetsförmeldingen kan tilby.

I rekken av tiltak som forteller litt om den vanskelige situasjonen mange unge har opplevd, er at Arbetsförmedlingen har satt opp busser til jobmesser på ulike steder i Norge, der interesserte ungdommer får møte arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft.

Den svenske ungdomsutdanningen er også under omlegging. Omleggingen innbefatter at det skal legges mer vekt på yrkestilpasning og arbeidsplasserfaring under utdanningen.

- Men det tar tid før den nye gymnasieskolen har funnet sine former, ifølge Dan Grannas, kansliråd i arbetsmarknadsdepartementet.

Dan Grannas- Utfordringene fremover er å korte ned overgangstiden fra skole til arbeid. Videre er det viktig å jobbe mer med gruppen unge utenfor, og gruppen unge utenriksfødte er en særskilt utfordring, sa Dan Grannas. Han viste til at den demografiske utviklingen vil endre bildet.

- Den vil forandre situasjonen for ungdommer fremover. Behovet for arbeidskraft øker, og unge med innvandrerbakgrunn kommer til å utgjøre en viktig arbeidskraftsresurs, sa han.

Unge trenger mening

- Har det noen nytteverdi at ungdom konkurrerer om å drepe flest mulig villsvin på Internett? Jeg tror det, sa direktør Georg Henrik Wrede fra det finske undervisnings- og kulturministeriet i sitt innlegg om sektorovergripende samarbeid. Vi må se ungdom som mennesker, ikke kun som arbeidskraft, og hjelpe dem til å finne sine egne veier. Det er viktig, for vi vet ikke i hvordan utviklingen går, og hvilke kunnskaper det vil være behov for i fremtiden. Kanskje er det å utvikle sosiale ferdigheter gjennom kontakt og samarbeid med personer i ulike aldre og fra ulike nasjoner som en kun har kontakt med på Internett, nettopp en kompetanse det er behov for i fremtidens arbeidsliv. Vi vet ikke, sa direktør Georg Henrik Wrede.

Han var også opptatt av muligheten som ligger i samspillet mellom resursene som allerede finnes. 

- Velferd skapes i samspillet mellom offentlig sektor, frivillig sektor, næringslivet og allmenn aktivitet. Det som hindrer samspillet er spørsmålet om taushetsplikt. Det er en nordisk tenkemåte. Spørsmålet er hvordan man kan samarbeide om informasjonsutveksling mellom ulike instanser, mente han, og det viktigste:

- Hvordan kan vi styrke ungdommen? Er det kanskje sånn at de ulike sektorene vil hjelpe med veldig spesifikke verktøy, mens behovet kanskje er litt mer å hjelpe den enkelte til å finne mening i en overgangstid. Vi er lærende individer, sa Georg Henrik Wrede.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment