Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2011 i Ny norsk giv med satsing på jobb til funksjonshemmede

Ny norsk giv med satsing på jobb til funksjonshemmede

Funksjonshemmedes organisasjoner og partene i arbeidslivet var rause med rosende ord da arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken presenterte ”Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne” i tilknytning til at Statsbudsjettet 2012 ble lagt frem 6.oktober.
Opp ett nivå

Denne mappen er tom. For å legge til innhold, bruk 'Legg til nytt innhold'-knappen eller lim inn fra en annen mappe.

Side-alternativer

Fakta om Jobbstrategien

Jobbstrategien omtaler fire barrierer som hindrer funksjonshemmede å få jobb, og konkrete tiltak som kan redusere dem:

  • Tiltak mot diskrimineringsbarrieren:
    Revisjon av tjenestemannsloven når det gjelder tilsettingsregler i statlig sektor.
  • Tiltak mot kostnadsbarrieren:
    Forsøk med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Dette er en ny ordning for å dekke dokumenterte utgifter ved tilrettelegging av arbeidsplassen. Både arbeidssøker og arbeidsgiver skal kunne vite hva man kan få av bistand fra Arbeids- og velferdsetaten og når tiltak vil være på plass.
  • Tiltak for å redusere produktivitetsbarrieren:
    Eksisterende lønnstilskuddsordninger som skal dekke arbeidsgivers lønnskostnader. Økt innsats vil bli rettet mot at flere skal fullføre videregående opplæring slik at ikke mangelfull kompetanse skal stå i veien for overgangen mellom skole og arbeidsliv.
  • Tiltak for å redusere informasjons- og holdningsbarrieren:
    Økt bruk av praksisplasser i statlig og kommunal regi for å redusere arbeidsgivers usikkerhet og gi den enkelte arbeidstrening og arbeidserfaring. Regjeringen foreslår at 500 tiltaksplasser blir spesielt avsatt til dette tiltaket. Dessuten er det foreslått å opprette egne stillinger som arbeidslivscoacher, som skal bistå arbeidsgivere som ønsker å ansette eller å ta inn personer med nedsatt funksjonsevne.
Forskjeller mellom de nordiske land
  1. Norge bruker en større andel av BNP på inntektssikring for personer med nedsatt funksjonsevne enn andre europeiske land.

  2. Sverige har et høyere utgiftsnivå når ytelser og bistand til personer med nedsatt funksjonsevne vurderes under ett. 

  3. Norge og Danmark har et noe lavere totalt utgiftsnivå.

  4. I Sverige bidrar arbeidsgiver i større grad med finansiering av inntektssikring sammenliknet med Danmark og Norge.

  5. De nordiske landene og Nederland har gjennomgående brukt større ressurser på arbeidsrettede tiltak enn andre OECD-land. Arbeidsrettede tiltak omfatter tiltak som skal bidra til økt sysselsetting.

  6. Norge bruker en større andel av ressursene på arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne som deltar i arbeidskvalifiserende tiltak, ofte utdanning, mens Sverige og Danmark oftere bruker økonomiske insentiver til arbeidsgivere.

  7. Sverige og Danmark legger større vekt på arbeidstrening på ordinære arbeidsplasser og lønnssubsidier til arbeidsgivere enn det Norge gjør.

Les mer om regjeringens jobbstrategi for funksjonshemmede
Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment