I en rapport fra det svenske Institutet för Stressmedicin pekes det på at problemet ikke skyldes mangel på vilje. Det handler derimot om strukturelle, organisatoriske og kulturelle hindre som gjør det vanskelig for ledere å omsette kunnskap til handling.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
– Overraskende mange ledere sliter med det samme: De får ikke til å omsette teori til praksis. Ledere har gjerne god kunnskap om hva som skal til for å bedre det psykososiale arbeidslivet. Det settes også i gang tiltak, men resultatene uteblir, sier Magnus Åkerström. Han er forskningsleder på Institutet för stressmedicin i Västra Götalandsregionen.
Åkerström presenterte resultater fra rapporten «Hinder för verksamma åtgärder” på den nordiske konferansen om psykososialt arbeidsmiljø i Helsingfors i september 2025.
Inget av dette systematiska arbete har gett tilfredsställande resultat
Första linjens chef innom hälso- och sjukvården
Hvordan gjør vi det i praksis?
Forskriftene for organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø (Arbetsmiljöverket, 2015; Arbetsmiljöverket, 2023b) tredde i kraft i 2016.
Noen år senere, i 2022 og i 2023, undersøkte man hvordan sjefer, HR, verneombud og tillitsvalgte opplevde bruken av forskriftene i praksis.
«Hinder för verksamma åtgärder”
Rapport av Institutet för stressmedicin
Undersøkelse av arbeidsgiveres arbeid med organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø og hvorfor ubalansen mellom krav og ressurser er vanskelig å håndtere.
Gjort på oppdrag fra Arbetsmiljöverket
Undersøkelsene konkluderte med at her er det absolutt forbedringspotensial.
Evalueringene viste behov for økt oppmerksomhet på organisatorisk nivå fremfor enkelt-mennesket. Det ble også avdekket utfordringer ved bruken av forskriften i praksis.
Forskere på Institutet för stressmedicin fikk i oppdrag av Arbetsmiljöverket å finne ut av hvorfor det er slik. De stilte spørsmålet: Hvilke hindre står i veien for å lykkes i arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø?
Sliter med de samme tingene
Forskerne analyserte data fra totalt 440 arbeidsplasser innen velferdssektoren, hovedsakelig helse og omsorg.
Forskningsleder Magnus Åkerström ble overrasket over hvor like svar de fikk, uavhengig av type og størrelse på arbeidsplassen.
– Mange forteller om samme utfordringer, ifølge Åkerström.
Blant annet viste analysen at ni av ti arbeidsgivere peker på behov for tiltak for å motvirke ubalansen mellom krav og ressurser.
Dette hindrer dem i å lykkes
I rapporten identifiseres 10 hindre for effektive tiltak fordelt på tre nivåer:
1. På ledelses- og organisasjonsnivå
Mange virksomheter mangler en grunnleggende forståelse for hva psykososialt arbeidsmiljø faktisk er. Tiltak forveksles ofte med trivselstiltak som «walk and talk», ergonomi og sosiale aktiviteter – i stedet for å rette seg mot arbeidsmengde, organisering og ansvar.
—Kunskapen finns hos de högre cheferna men vardagen pressar på med annat som blir viktigare.
HR-ressurs i kommune
Arbeidsmiljøarbeidet settes dessuten ofte på vent under omstillinger. Ledere venter på «roligere tider» som aldri kommer, siden endring er en permanent tilstand.
Arbeidsmiljøperspektivet konkurrerer ofte med økonomiske og produktivitetsmål, – og går oftest tapende ut av konkurransen.
2. På arbeidsplassen
Førstelinjeledere står ofte alene med ansvaret. De har verken tid, mandat eller støtte til å arbeide systematisk. Mange opplever at HR og overordnede nivåer driver et strategisk arbeid uten praktisk relevans.
—Idag kan vårt arbetsmiljöarbete t.o.m vara ett arbetsmiljöproblem för vissa chefer då tiden inte räcker till.
Arbetsmiljösamordnare innom kommun
Ledere må håndtere daglige kriser og misnøye. De har sjelden anledning til å jobbe forebyggende. Arbeidsmiljø blir noe man «tar tak i når det brenner».
3. Gjennomføringen av tiltak
Det er mangel på incentiver for å endre organiseringen av arbeidet. Frykten for å svekke produktiviteten eller bryte budsjett hindrer endring.
Samtidig er kommunikasjonen mellom strategisk og operativt nivå svak. De som beslutter, og de som skal utføre, snakker ikke samme språk.
Må mer til enn plaster
Magnus Åkerström mener at mange av hindrene kan overvinnes dersom forståelsen for arbeidet med det organisatoriske og sosiale arbeidsmiljøet øker.
– Det er mye prat, mange fine initiativer, men det er få som kan vise til konkrete resultater av arbeidet, sier han.
Nordisk konferanse om psykososialt arbeidsmiljø
Conference on the Psychosocial Working Environment – Effective Approaches to Improve the Psychosocial Work Environment and Enhance Employees’ Well-Being
Arrangert i Helsingfors 11. september
Rundt 100 deltakere
Organisert av NIVA Education på vegne av det finske formannskapet i Nordisk Ministerråd
Noen ledere mangler kunnskap, flere mangler arbeidsmetoder og – ikke minst: De fleste forteller at de ikke tid til å arbeide systematisk med disse spørsmålene.
Åkerström håper flere ledere oppdager at det er like viktig å prioritere arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø som det er å bruke tid på effektivisering og økonomi. For, alt henger sammen: Fornøyde ansatte er lik mer effektive ansatte, som igjen er bra for økonomien i virksomheten.
Forskningslederen peker på at fremover er det sentralt å styrke forståelsen for psykososialt arbeidsmiljø, gi ledere tilgang til egnede metoder og verktøy, og sikre førstelinjeledere tid og rom til å gjøre jobben.
Samtidig advarer Åkerström mot å sette i gang alt for mange tiltak.
– Det er også viktig å prioritere hvor mange og hvilke tiltak som skal settes i gang. Da er sjansen for å lykkes større, mener han.
