Får post og viktig informasjon på døra

I Evje og Hornnes banker postbud på døra til eldre hver uke. De kommer med post, nyttig informasjon og en hyggelig prat. Pilotprosjektet «På dørterskelen» skaper trygghet for eldre, bekjemper digitalt utenforskap og kan bli en nøkkel i nasjonal beredskap.

Dørterskeltjenesten. Foto:Posten, Oscar Roykenes

Tilbudet «På dørterskelen» er veldig godt mottatt av eldre. Foto: Posten

Evje og Hornnes i Agder er en av pilotkommunene i prosjektet «På dørterskelen», et samarbeid mellom Posten og KS – Kommunesektorens organisasjon.

Hver uke får innbyggere over 67 år et informasjonsskriv fra kommunen. De over 75 år får det levert personlig på døra sammen med resten av posten – og et smil fra postbudet.

Dette er «På dørterskelen»-prosjektet

Pilotprosjekt i åtte kommuner og en bydel i Oslo

Posten og KS – Kommunenes organisasjon samarbeider om prosjektet

Målgruppe er innbyggere fra 67 år og eldre som kommunene selv utpeker

80–90 prosent svarer i en undersøkelse at de leser informasjonsarket fra kommunen hver uke.

35–40 prosent svarer at de har deltatt på lokale aktiviteter de fikk vite om gjennom tjenesten.

Tilnærmet alle opplyser at de oppfatter informasjonen de har mottatt fra kommune, politiet og andre offentlige aktører som nyttig og aktuell for dem.

I flere kommuner har eldrerådet tatt kontakt og fortalt at de setter pris på virkningen av testpiloten og fastslått at dette er en tjeneste som er et etterlengtet steg for å nå fram med informasjon og tjenester til eldre.

(Kilde: Posten)

For kommunen var prosjektet en mulighet til å nå eldre innbyggere som ikke er digitale.

– Kommunen har nettsider og vi bruker sosiale medier, men vi når ikke alle med det. Med tilbudet «På dørterskelen» får vi ut informasjon til spesielt eldre, uten at det krever mye jobb for oss, sier Astrid Louise Andersen, leder for service, kommunikasjon og digitalisering i Evje og Hornnes.

Får eldre ut døra

Informasjonsarket består av en side med aktuelle aktiviteter som de kan bli med på den neste uka, og en side med annen informasjon fra kommunen eller andre offentlige myndigheter eller organisasjoner.

Astrid Louise Andersen, Leder, Avdeling for service, kommunikasjon og digitalisering, Evje og Hornnes kommune
Astrid Louise Andersen i Evje og Hornnes kommune forteller at de er veldig fornøyd med dørterskeltjenesten. Foto: Privat

Erfaringene viser at 80–90 prosent av mottakerne leser informasjonsarket de får fra kommunen hver uke, og 35–40 prosent har deltatt på aktiviteter de fikk vite om gjennom tilbudet.

Prosjektet har dessuten vist seg å være et effektivt verktøy for rekruttering til frivillighet: Når folk blir spurt personlig et par ganger i året, melder mange seg.

Møte mellom mennesker

Eldrerådet i Evje og Hornnes berømmer tilbudet og har sendt takkebrev, og flere forteller at de har fått mer sosial kontakt.

– Postbudet kan være den eneste som kommer på døra i løpet av en uke. Mange som får besøk bor alene. Vi ser at menneskemøte har betydning for den enkelte som får besøk, forteller Andersen.

Hun tror det er viktig at det er det kjente postbudet som kommer på døra med informasjonsarket.

– Posten som formidler har høy tillit, kanskje spesielt blant eldre, tror Andersen.

Hun understreker at kommunen alene ikke har ressurser til å gjøre noe lignende. Kommunen er avhengig av samarbeidet med Posten.

Samfunnsnyttig budbringer

Flere kommuner i Norge deltar i prosjekt. Alle gir svært positive tilbakemeldinger, både postbud, kommunene og de eldre. 

Resultatene er svært gode, og overraskende like uansett om kommunen er stor eller liten, urban eller rural, forteller Gunnar Inderberg. Han er direktør for operasjonell utvikling i Posten Norge.

Gunnar Inderberg, Posten Bring
Omstilling er ikke noe nytt for Posten, forteller Gunnar Inderberg. Han er direktør for operasjonell utvikling i Posten Norge. Foto: Posten Bring

I en tid der brevvolumet synker, ser Posten dette som en ordning det er mulig å bygge videre på.

– Posten må omstille seg, og vi står overfor den samme utfordringen som postorganisasjoner verden over: Hva skal vi drive med i fremtiden? Hvilken annen samfunnsnytte kan vi skape med vårt allerede landsdekkende nettverk?

Vi mener beredskap er en åpenbar mulighet.  Vi ser at Postens landsdekkende nett av postbud kan være en viktig del av løsningen for å ivareta innbyggernes behov før, under og etter kriser, sier Gunnar Inderberg.

Kan nå alle

I Norge anslås det at rundt 600 000 mennesker står utenfor det digitale samfunnet. For dem kan fysisk informasjon være avgjørende – både i hverdagen og i krisesituasjoner.

Postens landsdekkende nettverk er den eneste infrastrukturen som ukentlig fysisk når alle husstander. Inderberg mener at i en krisesituasjon kan dette være avgjørende for å formidle livsviktig informasjon, sjekke hvordan det står til med enkeltpersoner og levere nødvendige varer.

Erfaringer fra Ukraina viser at nasjonale postorganisasjoner kan spille en nøkkelrolle i å opprettholde driften i samfunnet spesielt knyttet til informasjons- og vareleveranser og kontanthåndtering. Der infrastruktur er ødelagt eller det på annet vis ikke lar seg gjøre å kjøre hjem til folk, har de etablert mobile utleveringspunkter.

Ukrainske Posten har også hatt en stor rolle i å formidle internasjonale hjelpesendinger til folk som trenger det.

Et annet eksempel som Posten viser til er Bring i Sverige som har et etablert forhold som nasjonal beredskapspartner for Svenska Røde Kors.

I tillegg til ordinær post, har postansatte med seg et A4-ark med viktig informasjon fra kommunen, frivillige organisasjoner og statlige etater.

Posten kan ta en større rolle i totalberedskapen i Norge.

– Nå vi snakker om beredskap dreier det seg ofte om forsyningsberedskap, om hvordan skaffe drivstoff, mat og transport, men et like viktig spørsmål er hvordan når vi ut til innbyggerne med informasjon og varer når alt annet svikter? Vi i Posten vet hvor folk bor og vi vet hvordan vi kan nå dem, sier Gunnar Inderberg.

Politisk kamp om fremtiden

Med et fallende brevvolum, står Posten foran en ny omstilling av brevnettet. Både Posten og Kommunens Organisasjon (KS) anbefaler at dørterskeltjenesten etableres som en nasjonal statlig tjeneste i forbindelse med omstillingen av brevnettet.

Inderberg er redd for at hvis tjenesten ikke etableres som en del av omleggingen av Postens brevnett, blir det ikke noe. Når nettet er avviklet er det for sent å angre i etterkant, da er ressursene og kompetansen borte og kan ikke reetableres.

Posten og KS ønsker at tjenesten blir nasjonal og permanent, gjerne som en treårig fullskala prøveordning før endelig beslutning.

De fikk imidlertid ikke støtte av Postutvalget som i desember 2024 la frem en rapport om hvordan posttjenesten skal se ut i fremtiden.

Utvalget vendte tommelen ned for en nasjonal dørterskeltjeneste. De er positive til et slik tilbud på kommersielt grunnlag, men mener at tjenesten ikke bør regnes som en statlig finansiert posttjeneste.

Det skapte et voldsomt engasjement og kraftige reaksjoner fra kommuner, organisasjoner og fagforeninger. De advarte mot økt utenforskap og svekket beredskap.

Nå og ikke senere

Konsulentselskapet Rambøll har evaluert «På dørterskelen» på oppdrag fra KS. KS viser til hovedfunnene i evalueringen: At «På dørterskelen» treffer et reelt behov, krever lite ressurser, styrker kommunenes arbeid, og at tjenesten kan avhjelpe kommunesektorens større utfordringer.

Mange som jobber i Posten er organisert i Fagforbundet. Gerd Øiahals i Fagforbundet Post og finans representerer dem. Foto: Birgit Dannenberg/Fagforbundet

LO er også kritisk til Postutvalgets anbefaling. Gerd Øiahals, leder i Fagforbundet Post og finans, satt i Postutvalget.

– Dørterskeltilbudet må med. Svekker man Posten, svekker man samfunnssikkerheten og skaper utenforskap. Alle som av ulike grunner ikke kan bruke digitale hjelpemidler, må også kunne få viktig informasjon, sier Øiahals i en pressemelding.

Hun mener det er viktig at sjeldnere postombæring ikke fører til nedbemanninger i Posten.

– Kutter vi nå, vil det ikke være mulig å bygge opp igjen, mener Øiahals.

Nå ligger saken på bordet til regjeringen som en reform og noe som kan skape nye tverrsektoriell samfunnsnytte og styrke beredskapen.

Det er laget en kort film om dørterskeltjenesten. Filmen kan du se ved å følge denne lenken.