Året er 2022. Det er strømkrise i Europa. I Norge settes det stadig nye prisrekorder på strøm. Norske familier og næringsliv ber om hjelp. Regjeringen sier de jobber med tiltak for å løse krisen. De får kritikk fra flere hold som mener det går for sent.
Når strømregningene blir høye, ser forbrukerne etter alternativer. Noen ser opp og ser sola.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Solkraftbransjen får en skikkelig opptur. Solceller dukker opp på stadig flere tak. Både myndigheter og bransjeaktører peker på solkraft som en av flere nøkler i det grønne skiftet.
Med veksten følger behovet for folk og for kompetanse. Det er nemlig tilfeller av at solceller blåser av tak eller tar fyr.
NHO Elektro er blant dem som presser på for å få til målrettet kursing av sine medlemmer. Og noe får de til med tilskudd fra bransjeprogrammet for kompetanseutvikling.
Det akutte behovet som forsvant
I 2024 la forskings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i Norge mer penger på bordet for et nytt bransjeprogram for solkraftbransjen. Hun understreket behovet for oppdatert kompetanse i et marked som vokste raskt.
Men når vi nå skriver slutten av 2025 vil nær ingen ha solceller.
– Ingen hadde sett for seg at solkraftmarkedet nesten skulle tørke inn i 2025, sier Svein Harald Larsen, fagsjef for kompetanse i NHO Elektro.
Blant årsakene: Lavere strømpriser og endrede støtteordninger gjør investeringer ulønnsomme. På private tak bygges det knapt noe, og aktiviteten i næringsbygg er også redusert.
Likevel fortsetter kursingen inn i 2026. Også læreplaner på utdanner er oppdatert med tanke på behov for ny kompetanse.
For som Larsen påpeker: selv i lavkonjunkturer må kompetansen bygges. Nye krav til energiløsninger kommer, solceller på næringsbygg vil øke igjen, det må læres mer om likestrøm og AI krever ny kunnskap.
Når virkeligheten løper fra prognosene
Historien om solcellemarkedets opptur og raske fall er brukt for å vise hvor vanskelig det kan være å forutse hva arbeidslivet har behov for, være seg i det grønne skiftet eller i en annen type omstilling.
Pandemi, krig, energikrise og teknologiske kvantesprang gjør fremtiden mer uforutsigbar enn på lenge.
Det grønne skiftet skjer, men ikke nødvendigvis der vi forventet at det skulle skje. I årevis antok vi at solkraft, vindkraft og nye energiformer ville dominere omstillingen. Nå tenker mange annerledes: Infrastruktur, elektrifisering, reguleringer og krav til energieffektivitet driver utviklingen mer enn de store symbolprosjektene.
Kompetansematching i arbeidsmarkedet i de nordiske landene
Hva er riktig kompetanse i en slik utvikling? Hvordan vite at vi utdanner folk med vesentlig kompetanse og som arbeidslivet trenger og vil ha?
– Vi har sett inn i den glasskula mange ganger. Det viser seg at det er utrolig vanskelig å spå, sier Svein Harald Larsen, fagsjef for kompetanse i NHO Elektro.
For det vi i dag tror skal skje i fremtiden, slår nødvendigvis ikke til. Larsen minner om nok et godt eksempel på det:
For ti år siden kunne vi lese i flere medier at «snart kommer den selvlysende veien». Det var testet ut såkalte «smarte veier» i Nederland, hvor vanlig veimerking ble erstattet med selvlysende maling.
Så snart natten kom begynte veien å lyse opp, og slik skulle i teorien gatelys bli overflødige. Den gangen var ikke den selvlysende malingen effektiv nok og veimerkingen var altfor mørk, men fremtidsvisjonen var at det ville skje ganske så raskt.
– Nå har det gått 10 år og jeg har fortsatt ikke kjørt på en selvlysende veibane, bemerker Larsen litt lattermildt.
Nytt forskningsprosjekt i startgropa
Vi mangler altså gode systemer for å forstå hvilke kompetanser arbeidslivet trenger – og når behovene faktisk oppstår. Nettopp dette skal et nytt nordisk forskningsprosjekt, finansiert av embetsmannskomiteene for utdanning, for regional utvikling og for arbeidsliv i Nordisk Ministerråd, undersøke.
Prosjektet «Future Skills – Bridging the Competence Gap» er nå i startfasen.
Bakgrunnen er funn fra den nordiske rapporten «Livslångt lärande för framtidens arbetsmarknad», gjennomført av Oxford Research i 2024 for Nordisk ministerråd.
Rapporten viser at fremtidens kompetansebehov i Norden formes av digitalisering, grønn omstilling og teknologisk utvikling – og at effekten er vanskelig å forutsi.
Det pekes på at arbeidsmarkedet i alle land trenger grønne, digitale og sektorovergripende ferdigheter, men kravene varierer betydelig mellom sektorer. Resultatet er et komplekst og usikkert arbeidsmarkedsbilde, som krever fleksible strategier for kompetanseutvikling, god sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv, og systemer som støtter livslang læring.
Store forventninger til resultatet
«Future Skills – Bridging the Competence Gap» ledes av Nordisk netværk for livslang læring (NLL). Antra Carlsen er prosjektleder.
– Det investeres mye i utdanning, men vi vet fortsatt for lite om hvordan systemene fungerer i møte med arbeidslivets behov. Matchingen kan bli bedre, sier Carlsen.
Future Skills – Bridging the Competence Gap
Formål å styrke den nordiske kunnskapsbasen om kompetansebehov og sikre bedre samsvar mellom arbeidslivets krav og befolkningens kompetanse – med vekt på grønn og digital omstilling.
Prosjektarbeidet er delt i to:
- Komparativ analyse av nordiske kompetansematchingssystemer
Utføres av VIA University College i Danmark og FAFO i Norge - Kunnskapsdeling om nordiske kompetanseprognoser
Utføres av OECD
Tidsperioden er 2025–2027
Prosjekteier er Nordic Network for Lifelong Learning (NLL)
Finansiert av Nordisk Ministerråd. Samarbeid mellom de nordiske embetsmannskomiteene for arbeid (EK-A), utdanning og forskning (EK-U) og regional utvikling (EK-R).
Hun mener prosjektet er godt timet idet at vi er i en periode med store endringer og nye kompetansekrav, særlig knyttet til grønn omstilling og AI.
– Landene har allerede ulike initiativer i gang, men vi må forstå bedre hva som fungerer og hvorfor. Det finnes er potensiale for å lære av hverandre, og rom for å bli bedre i Norden.
– Vi er i starten på prosjektet, men forventningene er høye og tydelige: Vi må utvikle systemer som gjør landene mer robuste. Det handler både om å lage bedre prognoser og gjøre matchingen bedre, sier Carlsen.
Her i Sverige får de til matchingen
Noen som synes å få til denne matchingen er den svenske Yrkeshögskolan. En undersøkelse fra Myndigheten för yrkeshögskolan viser høy tilfredshet blant arbeidsgiverne med kompetansen studentene tar med seg ut i arbeidslivet.
Resultatene er tydelige:
- 9 av 10 arbeidsgivere mener Yrkeshögskolan-kandidatenes kompetanse samsvarer med deres behov.
- Rundt halvparten ansetter studentene fra praksisplassen.
- Nær halvparten mener utdanningene ikke trenger endringer.
Blant dem som ønsker justeringer, peker mange på behovet for å holde utdanningene løpende oppdatert i takt med arbeidslivets raske utvikling.
– Utviklingen går fort, og utdanningene må holdes ajour, påpeker arbeidsgivere i undersøkelsen, forteller analytiker Jonathan Thorsell ved myndigheten.
Nøkkelen til suksessen synes å være praksis.
– Praksiskompetansen er høy. Studentene lærer på arbeidsplassen, sier Thorsell.
Hver utdanning har en ledergruppe der representanter fra arbeidslivet utgjør flertallet. I disse gruppene diskuteres bransjebehov, nye trender og eventuelle justeringer i utdanningen. Arbeidslivet har dermed reell innflytelse på innholdet – noe arbeidsgiverne setter pris på.
Som en arbeidsgiver uttrykker det: «Innholdet må oppdateres hele tiden – det går så fort. Men i det store og hele fungerer dette veldig godt.» En annen peker på balansen mellom teori og praksis: «Studentene har en god grunnkompetanse, men arbeidsplass-spesifikk læring må uansett til. Det er helt normalt.»
Målet er et robust system
Rapporten om livslang læring viser også hvor vanskelig det er å lage treffsikre prognoser for fremtidens kompetansebehov. Endringene skjer raskt og ulikt mellom bransjer, og særlig privat sektor etterspør mer presise analyser.
Derfor skal det nye prosjektet ikke bare kartlegge systemene for kompetansematching, men også se nærmere på hvordan landene lager prognoser i dag – og hva som skal til for å gjøre dem bedre.
Ambisjonen er å utvikle noe mer robust enn én enkelt oversiktsrapport: et system som over tid kan styrke landenes evne til å forstå behovene og gjøre riktige kompetansevalg.
– Målet er å gi de nordiske landene et mer robust system for å lese utfordringene i arbeidslivet, sier Carlsen.
Når AI får hjelpe med å lese fremtiden
I Finland har teknologibransjen tatt i bruk den nye teknologien til nettopp å lage systemer. Med Skills Data Playbook har bransjeorganisasjonen Teknologiateollisuus utviklet et rammeverk for å bruke kompetansedata og kunstig intelligens for å forstå hva slags ferdigheter næringen trenger.
Ideen om å ta i bruk AI ble sparket i gang av medlemmene selv. For de var ikke interessert i tradisjonelle spørreundersøkelser. Meldingen til bransjeorganisasjonen var tydelig:
“Ikke prøv å sende oss et papirskjema – vi er teknologiselskaper. Vi må ta i bruk ny teknologi, som AI, i dette arbeidet.”
Med den marsjordren var det bare å sette i gang, ifølge Leena Pöntynen. Hun er direktør for utdanning og kompetanse i Teknologiateollisuus. Hun beskriver en spennende prosess i et ganske så ukjent terreng.
– Vi måtte jo bare prøve. Noe virket, noe overhodet ikke. Men vi hadde frihet til å eksperimentere. Vi måtte ikke komme frem til ett resultat.
Ved å analysere store mengder CV-er, stillingsannonser og utdanningsdata kunne de danne et mer detaljert bilde av kompetansebehov, både nå og fremover. Systemet ble delt inn i tre typer kompetansedata: hva folk kan, hva arbeidsgivere etterspør, og hva utdanningene tilbyr.
Metoden ga innsikt i hvor mismatchen faktisk ligger. Den skapte også nye møteplasser mellom utdanningssektor og næringsliv. Leena Pöntynen mener det trengs enda mer av dialog og diskusjon rundt temaet.
– Vi har tonnevis av data i Norden. Vi er flinkere enn mange andre land til å systematisk samle inn data. Det må vi bruke. Og hvorfor ikke ta i bruk AI? Det kan være med på å gi et bedre bilde av situasjonen og behovene fremover, avslutter Pöntynen
