BM Vallá produserer bygningsmaterialer for anleggssektoren, inkludert betong, prefabrikkerte byggeelementer, plater og murprodukter.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Daglig leder Þorsteinn Víglundsson sier selskapet allerede hadde flere fordeler som gjorde det enklere å begynne produksjonen av Berglind betong.
– Den skandinaviske delen av produsenten Heidelberg Materials er majoritetseier i til BM Vallás moderselskap.
– Selskapet har prioritert klimatiltak i mange år, inkludert CO2-fangst og -lagring i Brevik i Norge, noe det ble begynt med i fjor sommer. Prosjektet kommer til å ha en stor betydning for karbon-avtrykket fra sementproduksjonen.
I 2020 satte BM Vallá mål om å bli karbonnøytral innen tiårets slutt. Det er i tråd med både klimamålene til Heidelberg Materials og mulighetene som partnerskapet deres skaper.
– Først og fremst mener vi at det er vårt sosiale ansvar å gjøre alt vi kan for å redusere klimautslipp, sier Víglundsson.
– Samtidig vet vi at etterspørselen for klima-vennlige produkter vil fortsette å øke. Yngre generasjoner er mer bevisste på dette når de investerer i hjemmene, enn for eksempel min egen generasjon. Det er veldig positivt.
– I tillegg ser vi hele tiden nye konstruksjons-metoder som fører til mindre utslipp enn tradisjonell sement og betong. Så for oss var det åpenbart at dette måtte bli fokus for måten vi jobber på i det neste tiåret.
Sement utgjør 8 prosent av karbonutslipp
Víglundsson peker også på en annen faktor – EUs kvotesystem for utslipp (Emissions Trading System, ETS), som pålegger selskaper å betale for karbon-utslipp. Dette forventes å få full effekt for sementindustrien i løpet av de neste årene.
Han sier at dette skaper sterke insentiver til å kutte utslipp, noe han mener er bra.
– Sement står for rundt 8 prosent av de globale karbon-utslippene. Det er det mest brukte byggematerialet i verden.
– Omtrent halvparten av de utslippene kommer fra den kjemiske reaksjonen som skjer når kalkstein varmes opp under sementproduksjonen. Derfor jobber nå størstedelen av bransjen med å redusere utslippene fra denne prosessen.
Siden rundt 85 prosent av BM Vallás utslipp kommer fra sement, var dette et naturlig sted å begynne. Selv om BM Vallá ikke produserer sementen selv, regner selskapet utslippene assosiert med sement som del av sitt eget klimaavtrykk.
Første steg, sier Víglundsson, var å endre på typen sement som ble brukt i produksjonen.
– Vi brukte først og fremst en ganske ren sement uten tilsetningsstoff, kjent som CEM 1. I dag er imidlertid rundt 90 prosent av sementen vi bruker CEM II, som inneholder flere supplerende materialer. Denne ene endringen reduserte vårt karbon fotavtrykk med 20 prosent.
Kutt i sementbruk
Neste steg var å finne måter å redusere mengden sement som de bruker i produksjonen.
– For å gjøre det, måtte vi samarbeide tett med arkitekter og kunder, forklarer Víglundsson.
– Bygninger er ofte overdimensjonerte og betongen som brukes er sterkere enn nødvendig. Det er for eksempel ikke nødvendig å bruke værbestandig betong på innervegger, men dette har blitt brukt av vane, basert på problemer i eldre bygninger som siden har blitt løst.
– Derfor har vi grundig vurdert mange måter å bruke mindre betong på uten at det går på bekostning av kvalitet. Denne måten å gjøre det på har ført til en god del interessante prosjekter hvor vi har kuttet karbon-fotavtrykket til bygninger med 40 til 45 prosent.
– Vi reduserer ikke sikkerheten på bygningene på noen som helst måte – vi tenker bare nytt rundt hvordan materialer blir brukt til å kutte utslipp.
En slik omfattende endring i produksjon krever innsats og investering. Men Víglundsson mener det er nødvendig, ikke bare for miljøet, men for næringen.
– Hvis sement- og betong-industrien ikke kutter karbon-fotavtrykket vil dette ha negative konsekvenser fordi folk vil se etter andre løsninger som de mener er mer praktiske. Derfor er det helt nødvendig å finne løsninger som fungerer.
Reaksjonene har vært positive, ifølge Víglundsson.
– Disse endringene har ikke påvirket prisene kundene betaler. Markedet er fortsatt ikke kommet dit at kunder tenker på karbonutslipp som en viktig faktor når de velger leverandør, men det går i den retningen.
– Vi begynner å se entreprenører som nevner miljø i prosjektbeskrivelsene sine. Et eksempel er en boligblokk i Reykjavik sentrum der vi greide å kutte karbonfotavtrykket med 40 prosent.
– Her fokuserte vi veldig på å minimere materialsvinn, gjenbruk og lignende. Vi lærer fortsatt, og selv om det krever litt ekstra investering til å begynne med så har resultatene vært oppløftende.
– Etter min beregning er karbonfotavtrykket vårt nå mellom 25 og 30 prosent lavere enn gjennomsnittet i bygningsbransjen, og vi forventer å gjøre ytterligere forbedringer i de kommende årene.
Steiner fra rest-betong
BM Vallá har også tatt andre grep i tillegg til å redusere karbonutslipp fra betong, som del av sin reise mot karbonnøytral status.
– Vi har lagt mye vekt på avfallshåndtering for å minimere svinn, forklarer Víglundsson.
– Vi lager for eksempel stein fra rest-betong. Dette er et materiale som må brukes kun timer etter at det blir produsert, så det er alltid noe til overs som vi resirkulerer ved å lage steiner.
– Vi har også egne betongraffinerier i produksjonen som lar oss returnere restmateriale og gjenbruke vann i neste dags produksjon. Målet vårt er å minimere mengden materiale som sendes til deponi.
Han legger til at selskapet har redusert avfall kraftig gjennom gjenvinning, og sørger for at det blir brukt i produktene deres.
– Gjenvinning og sortering har økt betraktelig gjennom hele selskapet i de siste tre årene, både i produksjonen og på kontorene våre.
BM Vallá eksperimenterer også med kildehåndtering i sitt nyeste kontorbygg.
– Vi flyttet nylig salgsavdelingen vår inn i en ny bygning lagd av ferdigelementer – vårt første såkalte «gjenbrukshus». Vi mener dette er et perfekt eksperiment.
– En av utfordringene i bygningsbransjen er at når man trenger å gjøre endringer på et eksiterende bygg, blir bulldoserne kalt inn for å rive hele huset og man bygger opp igjen fra grunnen.
– Men dette huset kan vi flytte på, endre formen på, bygge rundt og gjøre andre endringer. Det er mye mer fleksibelt enn et konvensjonelt bygg.
– I løpet av de neste fem årene har vi tenkt å flytte huset og sette det opp et annet sted, for å få bedre innsikt i hvordan denne måten å gjøre ting på fungerer.
Nytt liv til gammelt selskap
Víglundsson forteller selskapet allerede har lært mye fra eksperimentet med det resirkulerte huset.
– Vi måtte redesigne bygget og tenke på nytt hvordan rørledninger, isolasjon, tak og andre elementer ble installert. Målet er å gjøre det så enkelt som mulig å demontere og flytte huset.
– Vi har også fokus på gjenbruk av komponenter, som for eksempel forskallinger som kan brukes som kledning.
Han legger til at BM Vallá ligger an til å greie å bli karbonnøytrale innen 2030.
– Takket være karbonfangst-prosjektet som startet opp i Brevik i Norge i fjor sommer, har vi for første gang kunnet levere sement som er nesten karbonnøytral.
– Dette er en enorm utfordring. Vi er i samtaler med flere kunder som vi ønsker å tilby karbonnøytral sement for bygg. Betong står for 30 til 40 prosent av et byggs utslipp i løpet av livsløpet, så å kunne eliminere det har stor verdi.
– Det gjenstår å se om vi greier å bli helt karbonnøytrale innen 2030, men vi gjør det vi kan for å greie det. Vi har i det minste nå muligheten til å sette opp karbonnøytrale bygg.
– Foreløpig er disse dyrere enn standard bygg, men vi forventer at kostnadene vil flates ut når ETS-systemet er ferdig implementert og karbonutslipp ikke lenger er gratis. Vi lever i en spennende tid.
Víglundsson sier at disse endringene har sparket nytt liv i det veletablerte selskapet, som ble grunnlagt i 1956.
– Vi har nå full fokus på innovasjon, og er ikke bare en typisk betongprodusent.
– I stedet for å gjøre ting slik de alltid har blitt gjort, tenker vi nytt rundt produksjonsmetoder for å redusere karbonutslipp. Jeg liker å riste litt i etablerte verdier, og dette har virkelig endret måten vi jobber på.
