2025: Ministerskifter og reformer i arbeidslivet

Fire av fem nordiske land fikk ny arbeidsminister i 2025. Hvilke oppgaver gikk de løs på da de inntok kontorene? Og hvilke reformer for arbeidsmarkedet lå på bordet, klare for å settes ut i livet?

(fra venstre topp): Kaare Dybvad Bek, Danmark, Kjersti Stenseng, Norge. (fra venstre bunn): Johan Britz, Sverige, Matias Marttinen, Finland.

De nye ministrene overtok store reformprosesser, – arbeid som de også tar med seg videre inn i det nye året, 2026.

Vi våger oss likevel på et tilbakeblikk på året som snart er forbi, og peker på noen viktige hendelser og utviklingstrekk i hvert land.

Read this article in English on Nordic Labour Journal

DANMARK: Setter i gang historisk reform

I slutten av september flyttet den danske statsministeren, Mette Fredriksen fra Socialdemokratiet, på folk i regjeringen.

Den resulterte blant annet i at Danmark fikk ny arbeidsminister. Kaare Dybvad Bek overtok ministerposten etter Ane Halsboe-Jørgensen. Hun forlot ikke regjeringen, men ble skatteminister. 

Dybvad Bek ble første gang valgt inn i Folketinget i 2015. Bare fire år senere ble han utnevnt til minister.

Han var boligminister fra 2019 til 2021. Da ble ministerposten endret til å omfatte også innenriks og Dybvad Bek ble innenriks- og boligminister. Bare et år senere, i 2022, ble han utnevnt til utlendings- og integrasjonsminister.

Arbeidsminister Kaare Dybvad Bek i Danmark har skrevet tre bøker, den siste utkom i 2023: «Arbejdets land». Foto: Steen Brogaard

Kaare Dybvad Bek er 41 år. Han er utdannet geograf, men kan også titulere seg som saksprosaforfatter.

Ministeren hadde allerede gitt ut bøkene «Udkantsmyten» og «De lærdes tyranni», da han i 2023 kom med bok nummer tre: «Arbejdets land».

I boka argumenterer Dybvad Bek for at det ikke er naturressurser, men arbeidsetikk som har gjort Danmark til et av verdens beste land å bo i.

Han dykker ned i historien, fra velferdssamfunnets fødsel til dagens utfordringer, der noen velger deltid eller å tidlig forlate det tradisjonelle arbeidslivet.

Politiske kommentatorer har pekt på at Kaare Dybvad Beks inntog i det som på dansk er «Beskæftigelsesministeriet», handler om at innvandringspolitikk er blitt sentralt på arbeidsmarkedsområdet.

Som arbeidsminister får Kaare Dybvad Bek ansvar for gjennomføringen av «Beskæftigelsesreformen» og «Kontanthjælsreformen».

«Beskæftigelsesreformen» karakteriseres som «Danmarkshistoriens største forenkling av beskæftigelsessystemet».

Reformen ble vedtatt i Folketinget i april. Avtalen inneholder 31 initiativer. 

Målet er å skape en mer verdig, fleksibel og mindre byråkratisk innsats for arbeidsledige. Jobbsentrene legges ned og kommunene får større frihet til å organisere sysselsettingsinnsatsen.

Reformen skal implementeres i faser i 2026 og 2027.

«Kontanthjælpsreformen»er en større endring i det danske kontantstøttesystemet som trådte i kraft 1. juli 2025.

Målet er å forenkle reglene og øke insentivet til å jobbe. I all enkelhet kan en si at en går fra et system med mange støtteordninger til å innføre kun tre satser; minimums-, grunn- og forhøyede satser.

Det har ikke manglet på kritikk av reformen. Blant annet har flere kommune-topper ropt varsko fordi de mener at avtalen kan føre til flere hjemløse.

FINLAND: Mål om flere jobber i et mer fleksibelt arbeidsmarked

I vår ble Matias Marttinen sjef for Arbeids- og næringsdepartementet. Han overtok arbeidsminister-posten etter Arto Satonen. Begge representerer Samlingspartiet.

Marttinen er den yngste av arbeidsministrene i Norden. Han er født i 1990. Likevel har han allerede lang politisk erfaring.

I 2019 ble han valgt inn i den finske nasjonalforsamlingen, Finlands riksdag.

Som flere av kollegaene i Norden, er en viktig oppgave for Marttinen å få flere i jobb. Den finske regjeringen har som mål å skape 100 000 nye arbeidsplasser innen 2027.

Tiltak mot arbeidsledighet, spesielt langtidsledighet står høyt på agendaen.

Og nå mot slutten av året, forventer Marttinen et vendepunkt for arbeidsmarkedet i Finland. Nylig publiserte departementet prognoser som strekker seg til slutten av 2027.

Veksten i sysselsettingen forventes å øke sakte, men sikkert i de to nærmeste årene, fra forventet 71,4 prosent i 2025 til 72,3 prosent i 2027.

Det langsiktige målet er imidlertid 80 prosent sysselsettingsrate i 2031.

Regjeringen Orpo fortsetter å føre politikk som skal gi et mer fleksibelt arbeidsmarked. Dette er lite populært hos fagbevegelsen.

Forholdet mellom partene er anstrengt, men sammenlignet med 2024 har 2025 vært et rolig år.

I 2024 var det det flere storstreiker i protest mot regjeringens varslede arbeidslivsreformer, kutt i velferdsgoder og innskrenking av streikeretten.

ISLAND: Setter igang reformer for uføre

På Island har Inga Sæland sittet i ministerstolen i hele 2025. Lederen av Folkets Parti kom inn i regjeringen i 2024. Hun er sosial og boligminister, og har også ansvar for arbeidsmarkedet.

Sæland har som mål å utrydde fattigdom på Island. Hun har selv vært trygdemottaker i store deler av livet.

Og nå har hun satt i gang reformering av uføresystemene på Island.  

Island har svært høy arbeidsdeltakelse (82 prosent i 2024), men reformene skal sikre at også personer med redusert arbeidsevne kan bidra.

Delvis uføretrygd gir personer med 26–50 prosent arbeidsevne mulighet til å delta i arbeidslivet. Ordningen åpner for en maksimal lønnsinntekt på 250 000 ISK per måned. Den er permanent, men kan tas opp til ny vurdering dersom omstendighetene endres.

Den nye uføretrygden ble innført samtidig som ordningen med delvis uføretrygd. Den er rettet mot personer som vurderes å ha 0–25 prosent evne til å være aktive på arbeidsmarkedet. Ordningen innebærer høyere utbetalinger enn tidligere og justerte grenser for arbeidsinntekt.

Ellers fortsetter diskusjonene rundt arbeidstidsreformer på Island. Det er høstet erfaringer med kortere arbeidsuke i noen år. Det gir grunnlag for nye debatter om hva som er best i arbeidslivet.

NORGE: På leting etter ny NAV-sjef

I september ble Arbeiderpartiets Kjersti Stenseng ny arbeids- og inkluderingsminister i Norge. Hun var imidlertid ikke ny i regjeringen. Stenseng kom fra rollen som kommunalminister.

Da Stenseng overtok nøkkelen til ministerkontoret fra Tonje Brenna, var den nye ministeren tydelig på at en av de viktigste oppgavene fremover er å få flere unge inn i arbeidslivet og få færre på trygd.

På ministerens bord ligger også gjennomføring av tiltak for å styrke kompetanse og inkludering, samt tilpasse arbeidslivet den teknologiske utviklingen, spesielt innen AI.

Arbeidsministeren har ansvar for å følge opp regjeringens «Ungdomsløft». Regjeringen har satt mål om 150000 flere i arbeid innen 2030, med et spesielt løft for unge under 30 år gjennom et nytt program i 2025.

Det er også satt i gang et eget program, «Jobbsjanse», for å få flere innvandrerkvinner i jobb.

Men Stenseng er kanskje viet mest oppmerksomhet, i hvert fall i mediene, da hun i november sparket sjefen for NAV.

Det skjedde etter at Riksrevisjonen kritiserte NAV for feilinformasjon om internkontroll og manglende datalogging i IT-systemer, noe som førte til at Stenseng uttrykte at hun ikke har tillit til NAV-sjef Hans Christian Holte som toppleder.

Holte tok fullt ansvar for feilene, men ønsket selv å fortsette som sjef for NAV. Sparkingen av ham skapte debatt og kritikk fra næringslivstopper.

SVERIGE: Arbeidsministerens mange utspill

Den 28. juni fikk Sverige ny arbeidsminister. Mats Persson gikk ut, og inn i departementskontorene kom Johan Britz. Begge representerer partiet Liberalerna. 

Britz er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi. Allerede som student var han aktiv i politikken, for Liberala studenter.

Etter studiene gikk veien videre til oppgaver i moderpartiet, så i utdanningsdepartementet, før han i flere år jobbet i Svenskt Näringsliv. De fem siste årene har han arbeidet eller representert partiet. 

Etter at han inntok ministerkontoret har Johan Britz i Sverige ertet på seg mer enn en politisk motstander. Foto: Ninni Andersson/Regeringskansliet

Arbeidsministeren presenterer seg selv med følgende sitat på departementets nettside:

«Fler barn ska se sina föräldrar gå till ett arbete. Kompetensbristen ska minska och fler svåra jobb växa fram. Därför måste utbildning och arbete löna sig.»

Og det har altså ikke manglet på utspill og sitater fra Britz, spesielt om arbeidsinnvandring. Han har blant annet utfordret regjeringens samarbeidsavtale:

Tidö-avtalen innebærer en plan om å heve lønnskravet for arbeidsinnvandrere til rundt medianlønn i Sverige (ca. 37 100 kroner i måneden).

Arbeidsminister Britz (L) mener dette er feilslått politikk. Han mener at arbeidsinnvandring skal være en “plusaffär” for Sverige, altså noe som styrker økonomien og arbeidsmarkedet, og at et krav på rundt medianlønn vil gjøre det svært vanskelig for mange bedrifter og offentlige arbeidsgivere å rekruttere nødvendig arbeidskraft fra utlandet.

Arbeidsministerens forslag om at arbeidsledige bør flytte for å plukke bær, ble heller ikke godt mottatt.

Det gjorde heller ikke følgende utspill:

I et intervju i Svenska Dagblad sa ministeren at hovedgrunnen til at Sverige har så høy arbeidsledighet ikke handler om at regjeringen gjør feil på arbeidsmarkedsområdet, men:

– Det beror på att vi har för låg tillväxt och att vi har en stor mängd människor i det här landet som inte pratar svenska eller har någon formell utbildning, sa han.

Det fikk flere politikere til å reagere. Socialdemokratenes Ardalan Shekarabi gikk så langt som å kreve ministerens avgang.

”Han är olämplig på posten”, sa han til SvD.

Britz sitter fortsatt i ministerstolen og han har fått den store reformen av arbeidsledighetskasse på sitt bord.

Den nye a‑kassereformen (innført 1. oktober 2025) gjør arbeidsledighetsforsikringen inntektsbasert i stedet for å bygge på antall arbeidede timer. Målet er todelt: Gi trygghet til flere, og få folk raskere tilbake i jobb.

Reformen har møtt motstand fra fagbevegelsen, som mener nedtrappingen av støtten rammer utsatte grupper og svekker tryggheten.