Det kom som en overraskelse den 6. januar i år da den islandske utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir sa at et sak ville bli fremlagt i Alltinget før sommeren om å holde en folkeavstemning om å gjenoppta EU-forhandlinger.
Ikke det at folkeavstemningen var uventet for den var med i regjeringserklæringen som ble presentert i desember 2024. Men i den sto det bare at avstemningen ville bli avholdt innen utgangen av 2027. Det var ikke ventet at saken kom til avstemning allerede i år.
Den 6. mars annonserte regjeringen av folkeavstemningen ville holdes den 29. august.
For at dette skulle kunne skje, måtte vedtaket bli stemt fram i Alltinget innen 29. mai. Tross sterk kritikk fra opposisjonspartiene, ble det flertall i Alltinget den 28. mai for å gjenåpne EU-forhandlinger.
34 av regjeringspartienes 36 representanter stemte ja, 8 representanter stemte mot og 14 avsto. 2 av regjeringspartienes representanter og 5 fra opposisjonen var ikke til stede under avstemningen.
Jevnt mellom ja og nei
Nyere meningsmålinger viser at støtten til EU-medlemskap har falt. I en måling fra april i år sa 47 prosent at de var mot medlemskap og 40 prosent sa de var for.
For et år siden sa 36 prosent at de var mot mens 44 prosent var for.
Det gjenstår å se hvordan, eller om, dette endrer resultatet under folkeavstemningen i august.
Vil at folket skal bestemme
Da hun i januar la fram tidsplanen for folkeavstemningen , argumenterte utenriksminister Gunnarsdóttir med at verdenssituasjonen gjør avstemmingen viktigere enn tidligere :
– [Den] gjør det tydelig at vi bør gjøre det som er i Islands interesse med mål om å styrke det vi islendinger står for. Det er for verdensfred, demokrati, menneskerettigheter og respekt for de grunnleggende prinsippene i folkeretten, sa hun i et intervju med RÚV.
Ett av koalisjonspartiene, Islands Folkeparti, er faktisk imot EU-medlemskap, men partilederen har sagt at man må stole på folket og la dem ta avgjørelsen.
Ikke noe EU-land har holdt denne typen folkeavstemning før. Folkeavstemninger holdes vanligvis om spørsmålet om landet skal bli medlem eller ikke, men først etter at en avtale om medlemskap er forhandlet fram.
EU: Tidligere søknad fortsatt gyldig
Island søkte EU-medlemskap i 2009, og formelle samtaler startet i juli i 2010.
Samtalene stoppet opp da koalisjonsregjeringen med Fremskrittspartiet og Selvstendighetspartiet kom til makten i 2013. Begge partiene har alltid vært mot EU-medlemskap.
Og i 2015 sa daværende utenriksminister Gunnar Bragi Sveinsson at forhandlingene var formelt avsluttet.
En talsperson for EU-kommisjonæren for utvidelse sa imidlertid i fjor til RÚV at EU fortsatt anser søknaden som gyldig, men at EU-medlemslandene og EU-kommisjonen må bestemme veien videre hvis islenderne godkjenner å gjenoppta forhandlingene etter en folkeavstemning.
Folkeavstemningen har vist seg å være svært kontroversiell og har ført til en intens politisk debatt der begge sider beskylder hverandre for å spre feilinformasjon.
Opposisjonen mener at samtalene kommer til å gå lengre enn bare å klargjøre hva EU-medlemskap vil bety for Island. De hevder at tilpasning til EU-systemet vil starte under selve forhandlingsprosessen, noe som vil gjøre folkeavstemningen til en avstemming om denne tilpasningen.
Regjeringspartiene avviser dette og sier at folkeavstemningen kun skal handle om å gjenoppta forhandlingene. Blir det flertall for dette, sier regjeringen at det skal holdes en ny folkeavstemning når det foreligger en avtale om EU-medlemskap.
Dette har faktisk vært regjeringens hovedargument for å gjenoppta forhandlingene; hvis medlemskapsavtalen skulle vise seg å ikke være tilfredsstillende, kan den ganske enkelt stemmes ned i en ny folkeavstemning.
Fiskeri er det viktigste temaet
Den største uenigheten rundt fordelene av EU-medlemskap har handlet om fiskeriindustrien. Fisk har i århundrer vært bærebjelken i Islands økonomi og internasjonal handel. Spørsmålet er svært viktig for landet.
Tidligere medlemskapsforhandlinger med EU kom aldri så langt at det dreide seg om fiskeri.
Det EU-motstanderne frykter mest er at andre land kan få lov til å fiske i islandske farvann. De mener det vil føre til store tap for fiskeriindustrien og den islandske økonomien.
Regjeringen mener at det vil være mulig å få til en tilfredsstillende avtale med EU som tar høyde for Islands spesielle situasjon, og den argumenterer også med at resultatet i alle fall skal stemmes over i en folkeavstemning når en avtale er i havn.
Norge har stemt nei til EU-medlemskap to ganger i folkeavstemninger, i 1972 og 1994. Landet er i samme posisjon som Island, utenfor EU men i EØS.
I samtalene vil Island argumentere for å beholde full kontroll over fiskeriforvaltningen og kvotefordelingen innenfor den islandske økonomiske sonen. Dette vil sannsynligvis kreve omfattende unntak fra, eller tilpassinger innenfor, EUs felles fiskeripolitikk.
Industri-og turistminister Hanna Katrín Friðriksson møtte EUs fiskerikommisjonær Costas Kadis i april. Etter møtet sa Kadis at han ikke kan gi lovnader om unntak fra EU-lovgivningen.
Men han sa at han var klar over at fiskeriindustrien var viktig for islenderne og at det er mange eksempler på EU-land som har fått særskilte unntak.
– Man må ta hensyn til landets spesielle omstendigheter, men også til de etablerte prinsippene rundt tiltredelsesprosessen.
Han sa også at medlemsforhandlingene ville være reelle forhandlinger.
– Våre er erfaringer er at ingen medlemsforhandlinger er like, sa Kadis.
Frykter for fisken
I etterkant av dette møtet sa Heiðrún Lind Marteinsdóttir, daglig leder i den islandske fiskeriforeningen, at EU nok tar hensyn til kandidatlandenes spesielle omstendigheter.
Men hun minnet om at i tilfellet for Island er det snakk om å søke betydelige unntak fra EU-lovgivningen og en permanent unntaksordning fra EUs felles fiskeripolitikk.
Hun sa til RÚV at det ikke finnes noen presedens for at slike unntak er innvilget.
– Det tas hensyn til et lands spesielle situasjon, men å gjøre permanente unntak er noe helt annet.
Hun pekte for eksempel på krav om å begrense utenlandske investeringer i islandsk fiskeriindustri. Hun argumenterte for at fisk skal fanges av islandske fartøyer og foredles på Island og ikke i utlandet.
– Vi islendere må være veldig tydelige på dette, sa Heiðrún Lind Marteinsdóttir.
