30. november 2022 lanserte teknologiselskapet OpenAI chatboten ChatGPT, som bruker kunstig intelligens for å lage blant annet tekst, bilder, videoer samt kommunisere på brukerens eget språk. En tjeneste som kan tenke selv, kjenne igjen mønstre og finne løsninger på komplekse problemer, basert på informasjon fra innmatet data.
Read the article in English on the Nordic Labour Journal here
På en måte er ikke kunstig intelligens noe nytt. Forskingsfeltets spede begynnelse kan spores tilbake til 1956 og en forskergruppe på amerikanske Dartmouth College, men det var først ved lanseringen av ChatGPT at AI kom på alle lepper.
Dog er ikke AI forbeholdt chatbots, men snarere en samlebetegnelse for programmer og teknologi som kan etterligne menneskelig intelligens.
Samtidig med utbredelsen, har mange begynt å stille spørsmål ved om AI vil endre arbeidshverdagen vår drastisk, ta over selve arbeidet eller snarere være en stor ressurs.
Ulike typer AI
En som har satt seg grundig inn i emnet er Lene Pettersen, professor i arbeidslivsstudier ved Universitetet i Oslo. Fra sitt kontor på Helga Engs Hus bruker sosialantropologen mye av sin tid på å forske og undervise om triangelet mennesker, arbeid og teknologi.
Lene Pettersen
Professor i arbeidslivsstudier ved Universitetet i Oslo.
Forsker på og underviser om triangelet mennesker, arbeid og teknologi.
Blant annet tilknyttet forskningsgruppen KITE som forsker på AI i arbeidslivet og høyere utdanning.
Pettersen er tilknyttet forskningsgruppen KITE som forsker på AI i arbeidslivet og høyere utdanning, samt forskningssenteret TRUST; et nasjonalt senter som forsker på kunstig intelligens.
– AI handler om langt mer enn chatbots, men det er gjerne chatbots man forbinder med AI. Vi skiller i dag gjerne mellom ulike typer AI; chatbots (GenAI) er en av disse, som kan skape innhold på egen hånd.
– En annen er AI-systemer som kjenner igjen mønstre i store datasett og så videre, og som typisk kan predikere ting. En tredje er AI-agenter som man kan instruere til å gjøre ulike oppgaver i stor grad på egen hånd, som for eksempel å gi meg en oversikt over tendenser i et gitt marked hver morgen, sier hun.
– Det er denne varianten som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, i forbindelse med at AI-systemer har brutt seg ut av sine testmiljøer, og diskusjonen som har fulgt i kjølvannet om regulering, og så videre.
Fellesskap og utdanning
Pettersen er opptatt av hva digitalisering, digital teknologi og AI gjør med hvordan vi arbeider. Mens AI kommer med både muligheter og utfordringer, ser professoren med bekymring på hvordan chatbots kan erstatte viktige og små hverdagslige samtaler mellom kollegaer.
– Vi trenger å snakke sammen for å lære av hverandre. Ekspertise og kunnskap – læring – lages ikke i et vakuum, men i fellesskap.
– Når vi jobber sammen, lærer vi av hverandre. Da kommer kunnskap og kompetanse som vi tar for gitt frem og bidrar til å styrke våre jobbfellesskap. Nyansatte sosialiseres inn i våre fagfellesskap og kunnskapsdomener, og lærer av seniorene som har kanskje mange års erfaring og mye ekspertise innenfor et fagfelt.
– Vi trenger tillit til hverandre for å tørre å stille spørsmålstegn ved ting og kunnskap vi tar for gitt. Kanskje har noen forslag på nye måter å gjøre ting på? Ved å stille åpenbare, kanskje «dumme» spørsmål til hvordan vi jobber eller til et fagfelt viser man seg sårbar – viser frem det man kanskje burde kunne.
Pettersen påpeker også at ved å jobbe sammen og bli kjent med hverandre, får vi større grad av tillit til hverandre, og det er ikke like skummelt å be om råd eller innspill fra hverandre.
– Å snakke sammen gjør at vi blir kjent med hverandre på tillitsbaserte måter. Språket er med på å danne et felles fundament for vårt felleskap på jobben. Ved å snakke sammen skjønner vi enklere hva andre mener.
– Vi snakker dessuten om andre ting om vi møtes ved kaffemaskinen eller før et møte begynner enn det vi skriver i en e-post, hvor vi gjerne har en bestemt årsak til å ta kontakt. Vi sender veldig få eposter til kollegaer hvor vi kun slår av en uformell prat i gata: «Hei! Hvordan er det med deg? Bra helg? Hva driver du med for tiden?»
– Hva med utdanningsløpet, før man trer inn i arbeidslivet? En stor del av utdannelsen handler om nettopp dannelse, å bli voksen og reflekterende. Hvis man overlater til AI mye av oppgavene man skulle gjort selv, og dermed unnlater å sette seg ordentlig inn i stoffet, vil det ikke kunne hindre modenhet og faglig kompetanse?
– Vi som jobber med utdanning har en viktig jobb å gjøre. I miljøet lurer man på om tekst er en døende art, når studenter får teknologien til å skrive teksten for seg. Er masteroppgaven død? Dette diskuteres i akademia.
Pettersen forteller at disse utfordringene samtidig gir en mulighet til å tenke nytt i hvordan man utdanner mennesker, i hvordan man stimulerer til kritisk tenkning. I et av professorens kurs arrangeres det for eksempel en heldags workshop, hvor studentene jobber sammen for å plukke fra hverandre tekster og gjøre kritiske vurderinger.
– Tilbakemeldingene fra studentene er at de har trent lite på å tenke kritisk rundt forskning og vitenskapelige tekster, sier professoren, som mener at det å skrive en vitenskapelig tekst bør være et av varemerkene ved å studere på et universitet. Samtidig mener hun også at vi kan utforske nye, innovative muligheter for vurderinger og kunnskapsproduksjon.
Håndverkere og astronomer
Professoren forteller at AI-teknologiene er noe samfunn og arbeidsliv må forholde seg til, på godt og vondt. Noe av det gode ved teknologien er økende innsikt på forskjellige felt.
– Som risikoberegning i aksjemarkedet?
– For eksempel. Eller i naturvitenskapelig forskning som kanskje kan avdekke kreftsvulster mer nøyaktig.
Hun forteller videre om hvordan mange utviklere i IT-bransjen bruker kortere tid på å programmere og kode, og at kostnadene ved å lage apper har blitt så lave at hvem som helst kan lage dem.
Professoren tror det vil overraske mange at AI ikke bare brukes i kunnskapsarbeid, men også i håndverkerbransjen, blant annet av malere, rørleggere og snekkere.
– Når firmaene lager tilbud til kundene sine, så kan AI brukes til å for eksempel beregne hvordan rom skal males, arealoversikt, visuell oversikt og prisberegning. Det brukes også i 3D-modellering, og i hvordan man best ordner romløsninger og lagring.
På den annen side kan muligheten for AI-initiert effektivisering påvirke arbeidsoppgaver i så stor grad at det for mange vil oppleves negativt, og at arbeid kan oppleves som meningsløst.
Pettersen viser til en studie som en gruppe forskere ved UCL i London har gjort om astronomer.
– Forskerne Durán del Fierro, Littlejohn og Kennedy fant ut at astronomer har gått fra å studere stjernene med stjernekikkerter og samle inn data om stjernene ved å være ute i feltet, til å sitte foran dataskjermer og tolke innsamlet data gjort av IT-systemer.
– Et annet, lignende eksempel som viser hvordan arbeid risikerer å bli meningsløst og endret med teknologi, er journalister som arbeider stille bak hver sin skjerm, som skrivebordsjournalister i jakt på en trendende sak, i stedet for å være ute i feltet. Jeg synes begge tilfellene er litt triste.
– At selve gleden ved arbeidet forsvinner?
– Ja, og ens arbeid kan oppleves meningsløst. Dette er viktig, for arbeid skaper mening i hverdagen.
Gløden og tidsbruk
Professoren forteller at selv bruker hun AI stort sett til engelsk språkvask, og at selve teksten er noe hun vil skrive selv, for å bevare det hun kaller «Lene-gløden», det vil si ens særpreg, som ingen andre har.
– Og vil man egentlig sende av gårde en tekst som tydelig er skrevet av AI, med et generisk språk og uten egenart? Hva slags presentasjon gir en slik tekst av deg?
– Hvis man likevel bruker AI til å skrive en tekst eller presentasjon, må man ikke uansett bruke tid på å dobbeltsjekke det som står? Sparer man nødvendigvis mye tid?
– Det har jeg tenkt mye på. Det tar tid, og vi går da egentlig fra å arbeide med produksjon til å jobbe med kontroll. Jeg syns det er slående. Tenk bare på selvbetjeningskasser i butikker, hvor en fyr står og passer på i stedet for å drive med vanlig kundebehandling. Og i en AI-tekst må man altså kontrollere at de genererte ordene gir mening og ikke er feil.
Glasskula
– Vil AI-teknologien gjøre at jobber forsvinner, eller primært bare endre oppgavene?
– Slik har man alltid spekulert i når ny teknologi dukker opp, men teknologi kan ikke gjøre alt som et menneske gjør. Vi har hatt brus- og snacksautomater i mange år, men det betyr ikke at kioskene har stengt ned, sier Pettersen.
– Deler av yrker vil så klart forandres, og noen vil forandres helt, men det betyr ikke nødvendigvis at mange yrker vil erstattes. Og selv om oppgaver effektiviseres, betyr ikke det at man selv blir overflødig eller får fri. Man gjør andre oppgaver i stedet.
Selv om AI-teknologien byr på uante muligheter, med både positive og negative konsekvenser, formaner Pettersen likevel mot å overdrive funksjonenes betydning i tiden som kommer. Hun tror mange prøver å se inn i en glasskule for å profetere om endringer som kanskje ikke blir så drastiske som man tror.
– I det store og det hele handler det om digitalisering av arbeidslivet, og vi har alltid måttet forholde oss til ny teknologi i arbeidslivet, om det så har vært jordbruksmaterialer, kalkulatoren eller skrivemaskinen.
