Snøen knirker under føttene våre mens vi går gjennom industriområdet Renforsin Ranta. Gradestokken viser 20 minusgrader, og en sky av vanndamp stiger opp mot himmelen fra Kainuun Voimas dampkraftverk som ligger i samme område når Arbeidsliv i Norden er på besøk en sen februardag i 2026.
Les denne artikkelen på engelsk på Nordic Labour Journal
– Da papirfabrikken lå her, hadde den over 500 ansatte. Nå, med alle de rundt 40 ulike selskapene som er her i dag, er det enda flere ansatte enn før, forteller Johannes Aalto fra regionrådet i Kainuu-regionen, der Kajaani er regionhovedstad.
Tom for papir
Som i en rekke andre tradisjonelle finske industrisamfunn var papirproduksjon byens hjørnesteinsbedrift.
I 2006 begynte store papirprodusenter som UMP, eieren av papirfabrikken i Kajaani, å forstå at ting virkelig gikk i feil retning for sektoren. Digitaliseringen hadde allerede kommet så langt at etterspørselen etter trykkpapir ville fortsette å falle, mens kostnadene økte.
Foto: Teollisuusvalokuvaamo Mannelin (Mannelins industrifotostudio)/Finsk Skogmuseum.
UMP, en av Finlands to største papirprodusenter, satte i gang en større omstrukturering, og en del av denne var å legge ned produksjonsanlegget i Kajaani i 2008. 535 mennesker mistet jobben og flere tusen andre ble direkte eller indirekte berørt.
Historien om Kajaani kunne ha vært en helt annen enn det den har blitt. Stor arbeidsledighet og utflytting kunne ha blitt resultatet. Men i denne lille byen tok folk grep.
– Så snart man innså at det var den veien det kom til å gå, bestemte lokale ledere seg for å finne alternativer til papirproduksjonen, sier Aalto.
Kajaani
Grunnlagt i 1651, rundt 550 km nord for Helsinki
Ble et sentrum for finsk tjæreeksport på 1800-tallet, senere for tømmer og papirproduksjon
Er i dag regionhovedstad i Kainuu-regionen og har rundt 36 000 innbyggere
Papirfabrikken var hjørnesteinsbedrift inntil nedleggelsen i 2008
Planer for datasenter ble lagt fram i 2010 og første senter åpnet i 2022
I et intervju fra september i fjor, forteller utviklingsdirektøren for Kajaani kommune, Risto Hämäläinen, at omstillingsprosessen startet umiddelbart:
– Da papirfabrikken til UPM i Kajaani ble lagt ned, møttes selskapets ledelse og representanter for kommunen allerede dagen etter. Vi ble enige om å samarbeide.
– Selskapet etablerte en organisasjon som skulle utvikle en næringspark på det tidligere fabrikkområdet, med mål om å skape minst like mange nye arbeidsplasser som antallet ansatte som mistet jobben, altså 535, sa Hämäläinen til nettstedet til CEMIS, et forsknings- og opplæringssenter vi skal komme tilbake til.
Vann og kulde
Den gamle papirfabrikken og resten av industriområdet ligger rett ved Kajaani-elva, bare en liten gåtur fra Kajaani sentrum. Her har det vært industri siden tidlig 1900-tall, da et sagbruk ble etablert på tomta på grunn av tilgang på billig vannkraft.
Over 100 år senere er fornybar energi fortsatt en av grunnene til at området ble valgt for å tiltrekke seg datasenter-industrien. Her kunne man også tilby mye mer enn et øde industriområde.
I tillegg til tilgang på fornybar kraft hadde Renforsin Ranta allerede kraftig strømforsyning, jernbane og store industrihaller.
– Vi bruker vannkraft, og det kalde klimaet gjør at vi har det du kan kalle gratis nedkjøling, omtrent som når du åpner vinduer hjemme for å få inn kald luft, sier Juha Ahonen, leder for datasenter-infrastruktur hos IT Center for Science, CSC.
Selskapet er 70 prosent eid av den finske staten, mens finske universiteter og høyskoler eier resten.
– Infrastrukturen vi har til å kjøle ned maskinene er koblet direkte på byens distrikt-varmesystem og er med på å varme opp boliger og vann, sier Ahonen.
LUMI – del av Europas AI-strategi
Arbeidsliv i Norden møter ham inne i en av de store hallene der papirfabrikken en gang lå. I dag er hallen fylt med en enorm struktur som er badet i dypt blått lys. Den består av kantete, perforerte metallplater som holdes oppe av en enorm metallramme.
Inne i strukturen ligger det som allerede er en sentral del av Europas plan om å bli uavhengig av USA og Kina når det gjelder AI – superdatamaskinen LUMI. Det er en forkortelse for Large Unified Modern Infrastructure, men også det finske ordet for snø.
Da LUMI ble innviet i juli 2022, var den Europas kraftigste superdatamaskin. Utviklingen på dette området går raskt, men LUMI er fremdeles nummer to i Europa, bare slått av Tysklands JUPITER maskin, og ligger på 11. plass globalt.
– LUMI er like kraftig som 1,5 millioner vanlige bærbare datamaskiner, smiler Emmanuel Ory, utviklingssjef for CSC.
Ikke bygd for kattevideoer
De som produserer søte AI-videoer av kattunger som synger popsanger, kommer aldri til å få brukt noe av datakraften til LUMI. Denne superdatamaskinen er «øremerket» for nyttige oppgaver, som for eksempel:
- Utføre kompliserte beregninger innen fysikk, kjemi og medisin
- Utvikle klimamodeller, simulere værforhold og analysere klimaendringer
- Hjelpe bedrifter med produktutvikling og forskning
- Trene og utvikle store AI-modeller
Det siste punktet er også et av de viktigste. Her i Kajaani kan europeiske forskere og bedrifter få tilgang til enorm datakraft som man ellers ville måtte gå til teknologiselskaper i USA eller Kina for å få tak i. Dermed kan Europa utvikle sine egne AI-løsninger.
– LUMI gjør en enormt viktig jobb. Europa må bli selvstendig når det gjeler AI, og det er en av hovedgrunnene til AI-fabrikkene som EU nå etablerer slik at vi kan skape våre egne redskaper for virksomheter, industri og vitenskap, sier Emmanuel Ory fra CSC.
I dag er LUMI en 19 såkalte AI-fabrikker som EU skal bruke for å skape alternative AI-modeller til de som kommer fra USA og Kina. I juli i år utlyste EU en konkurranse om å etablere opptil sju gigantiske KI-anlegg i tillegg til dette.
«Verdensledende teknologi»
Et tydelig tegn på at Kajaani traff spikeren på hodet da de satset på datasentre og AI, er CSCs nyeste prosjekt. I en diger tidligere papir-lagerhall som er omtrent 200 meter lang, rett ved siden av bygget som huser LUMI, bygges framtiden.
CSC – IT Center for Science
Finlands senter for vitenskapelig databehandling
Eid av den finske staten (70 prosent) og utdanningsinstitusjoner (30 prosent)
Driver superdatamaskinen LUMI i Kajaani
LUMI er en av EUs 19 «AI-fabrikker» som skal hjelpe Europa bli AI-uavhengig
Planlegger åpning av LUMI-AI og LUMI-IQ før 2030
Her kommer to ulike superdatamaskiner som etter hvert skal jobbe sammen for å gjøre beregninger som ikke enda er mulige og som vil kunne åpne helt nye muligheter innen forskning og industri.
LUMI-AI blir en superdatamaskin som er laget spesifikt for å jobbe med kunstig intelligens. Når den står ferdig til bruk i 2027, vil den ha omtrent ti ganger så stor AI-kapasitet som dagens LUMI, og kan gjøre vitenskapelige beregninger nesten dobbelt så fort.
LUMI-IQ er en eksperimentell kvantedatamaskin som skal bruker kvantefysikk-prinsipper til å jobbe med data og gjøre beregninger. Når begge maskinene er klare, vil resultatet ifølge CSC være verdensledende. De skriver på sine nettsider at:
«Sammen kommer LUMI-AI og LUMI-IQ til å bli verdens mest avanserte offentlig tilgjengelige forskningsinfrastruktur som kombinerer kvantedatabehandling, superdatabehandling og kunstig intelligens. Dette er en unik plattform som kommer til å åpne helt nye muligheter for forskning.»
Viktige ringvirkninger for lokalmiljøet
CSC og de andre selskapene som drifter datasentre der papirfabrikken en gang lå, har skapt hundrevis av arbeidsplasser. Og ringvirkningene for resten av Kajaani og for Kainuu-regionen er store.
LUMI-AI og LUMI-IQ blir bygget bak svære vegger av tre inne i den gamle papirhallen, og trevirket kommer fra selskapet Crosslam i tettstedet Kuhmo, bare litt over en times kjøretur fra Kajaani.
– LUMI skaper spesielle muligheter for regionens bedrifter. Dette er et helt åpent og offentlig tilgjengelig datasenter, i motsetning til veldig mange andre kommersielle datasentre, sier Jani Moilanen, styreleder i handelskammeret for Kainuu-regionen.
Vi møter ham til lunsj på restauranten Wanha Kerho, som ligger i et gammelt murhus som tidligere var hovedkvarteret til Kajaanis tømmerindustri.
– Gruvedrift er en annen viktig arbeidsgiver i Kajaani og Kainuu-regionen fremdeles, men vi pleier å si at gruvene sørger for at folk ikke drar, mens teknologisektoren sørger for at folk flytter hit, sier Moilanen.
Høyt utdannede innflyttere
En av dem som har flyttet hit er Niina Ahtonen. Etter å ha jobbet i nesten 20 år for Finlands geologiske undersøkelse (GTK) i byen Kuopio, ønsket hun å lære noe nytt og møte nye mennesker.
– Nå er jeg leder for CEMIS senter for måle- og informasjonssystemer, som driver oppdragsbasert forskning og opplæring med spesialisering innen måleteknologi og datakompetanse, sier Ahtonen.
Senteret samler fem forsknings- og utviklingsorganisasjoner i Kajaani-regionen, og CSC som drifter LUMI er en av dem.
– For meg har det vært veldig viktig å få jobbe i et miljø med mange dyktige, høyt utdannede mennesker, og ikke minst å få være med på å utvikle Kajaani og regionen videre, sier hun.
Spesialservice for partnere
Kajaani kommune opprettet en ny stilling i fjor som kanskje aller best illustrerer at dette stedet har lyktes med å skape nye arbeidsplasser og få folk til å flytte hit.
Personen skal hjelpe partnere til de som har fått jobb i dataindustrien eller andre steder med å finne arbeid selv. På kommunens nettsted står det:
“Har du rekruttert noen som har en partner som også ser etter en jobb? Vi samarbeider tett med lokale bedrifter og arbeidsgivere for å hjelpe nyansatte og familiene deres med å etablere seg og finne sin plass i Kajaani.”
Nære bånd til utdanning
En halvtimes spasertur fra CSC og LUMI ligger KAMK (Kajaani University of Applied Sciences), høyskole i Kajaani som tilbyr praksisorientert høyere utdanning og driver anvendt forskning i tett samarbeid med næringslivet.
De fokuserer mest på datateknologi, spillutvikling og ingeniørfag. I andre etasje har teknologiavdelingen bygd sitt eget lille server-rom.
– Her kan studentene trene på praksis og vedlikehold, forteller lærer Juha Hauhia.
– På mitt kurs, som heter «Firewall basics», installerer vi brannmurer i serverrommet, konfigurerer dem og setter opp ulike brannmur-regler. Studentene våre gjør alt fra å sette opp nettverk til å installere utstyr og servere.
Hauhia tror kursene som tilbys på KAMK kan gjøre at flere unge velger å bli i Kajaani, siden det nå finnes veldig relevante jobber hos arbeidsgivere som CSC.
I september i år lanserte KAMK et nytt opplæringsprogram innen datasenterteknologi. De første 100 plassene ble raskt fylt opp, og høyskolen bestemte seg for å tilby ytterligere 50 plasser.
Det er allerede tette bånd mellom CSC og høyskolen, og begge er medlemmer i tidligere nevnte CEMIS (Centre for Measurement and Information Systems).
De er også begge en del av Kajaani Data Center Ecosystem, der utdanningsinstitusjoner som KAMK, teknologibedrifter, datasenteroperatører og kommunen har gått sammen for å samarbeide om forskning, investeringer og arbeidsplasser.
«Sultens land» har fått ny mening
Det at folk i Kajaani valgte å satse på teknologien som betød slutten industrieventyret som hadde vært livsgrunnlaget til byen, passer veldig godt inn regionens lange historie, mener Johannes Aalto fra Kainuu regionråd.
– Jeg tror det ligger i vår nasjonale folkesjel å alltid snu motgang til å bli suksess. Kainuu-regionen var alltid kjent som «sultens land», sier han.
Dette kommer av Kajaani og Kainuu-regionens tøffe klima, dårlige jordsmonn og at området ligger relativt isolert fra Finlands jordbruks- og produksjonssentre.
– I 1911 skrev forfatter Ilmari Kianto teksten til det som skulle bli Kainuus regionsang, Nälkämaan laulu, eller «Sangen om sultens land». Teksten feirer innbyggernes standhaftighet og stolthet, og «sultens land» ble gjennom sangen gjort til noe positivt, forteller Johannes Aalto.
– Og i dag er vi sultne på suksess!
