OECD-rapporten “Labour Mediation in the Nordic Countries: Oiling the Wheels of Collective Bargaining” slår fast at den nordiske modellen for mekling fungerer godt, men at modellen er mer sårbar enn vi kanskje tror.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Rapporten presenteres på et seminar i Stockholm i formiddag.
Det er Sandrine Cazes og Andrea Garnero i OECD som har skrevet rapporten, som er finansiert av Nordisk ministerråd og det svenske Medlingsinstitutet.
I rapporten beskrives og sammenlignes meklingsinstitusjonene i de fem nordiske landene. Det ses også på hvordan meklingsinstitusjonene påvirker den nordiske modellen for lønnsforhandlinger, lønnsdannelse og arbeidsliv.
Viktigst er tilliten
Ifølge rapport-forfatterne er det ikke først og fremst de formelle fullmaktene til meklerne som forklarer at systemene fungerer.
Det avgjørende er tillit, sterke parter i arbeidslivet, høy tariffavtaledekning og en felles forståelse av spillereglene.
Dere konkluderer med at tillit og legitimitet er minst like viktig som meklernes formelle fullmakter. Hva skjer hvis/når tilliten til meklingsinstitusjonene svekkes?
– Tillit til meklingsinstitusjonen og til meklere er grunnleggende, sannsynligvis like viktig som deres juridiske fullmakter. Når tilliten til institusjonen svekkes, blir partene mindre villige til å akseptere meklerens forslag, og det er mer sannsynlig at tvister må løses av domstoler eller av politikk, ifølge Sandrine Cazes og Andrea Garnero.
Dekningsgrad for tariffavtaler
Som eksempel på dette, trekker de blant annet fram «Eflingsaken».
Vi skal tilbake til 2023 og til Island. Eflingsaken var en omfattende og langvarig konflikt mellom fagforeningen Efling og arbeidsgiverorganisasjonen Samtök atvinnulífsins (SA).
Efling, som organiserer ansatte i relativt lavt lønnende yrker, krevde større lønnsøkning enn andre fagforeninger hadde akseptert.
SA sa nei og forhandlingene endte i brudd og streik.
Den langvarige konflikten er kjent fordi den måtte løses i det islandske rettssystemet etter et omstridt meklingsforslag.
Riksmekleren la fram et meklingsforslag uten samtykke og støtte fra partene. Det ble så en prinsipiell juridisk strid om riksmeklerens fullmakter. To rettsinstanser behandlet saken og det endte med at riksmekleren ikke fikk medhold.
Det måtte nye runder med mekling og forhandlinger mellom partene før streiken ble avblåst.
– Den bredere lærdommen er at mekling fungerer best når den blir sett på som upartisk og i fellesskap, mener rapport-forfatterne.
Skal bidra til å løse konflikter
De fem nordiske landene har alle utviklet offentlige, uavhengige meklingsinstitusjoner som skal bidra til å løse konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere før de utviklinger seg til langvarige arbeidskonflikter.
De nordiske meklingsinstituttene
Danmark – Forligsinstitutionen
Opprettet i 1910. Hovedkontor i København.
web-side: https://www.forligsinstitutionen.dk/
Finland – Valtakunnansovittelija/ Riksmedlarens byrå
Etablert i 1962, men med en forløper allerede i 1925. Hovedkontor i Helsingfors/Helsinki
web-side: https://valtakunnansovittelija.fi/etusivu
Island – Ríkissáttasemjari
Opprettet i 1925, men dagens lovverk er fra 1938. Hovedkontor i Reykjavik.
web-side: https://rikissattasemjari.is/
Norge – Riksmekleren
Opprettet i 1915 og med hovedkontor i Oslo.
web-side: https://www.riksmekleren.no/
Sverige – Medlingsinstitutet
Etablert i 2000 (erstattet ordning fra 1906) og med hovedkontor i Stockholm.
webside: https://mi.se/
Et viktig poeng er at mekling ikke har i oppgave å stoppe konfliktene, men å sørge for at de håndteres på en måte som begrenser økonomiske og samfunnsmessige kostnader.
Rapporten peker også på et interessant paradoks: At mekling i noen tilfeller brukes som en rutinemessig prosedyre, før partene egentlig har forsøkt å finne løsninger selv. Mekleren kan da bli en tredjepart som overtar ansvaret for en vanskelig beslutning.
Ikke én nordisk modell
OECD-rapporten påpeker at det ikke er én nordisk modell for mekling. Landene har ulike institusjonelle løsninger, fullmakter og tradisjoner.
For eksempel har Danmark omfattende lovfestede fullmakter til meklerne, mens Island i større grad baserer seg på frivillighet.
I Norge er det sterk kobling mellom Riksmekleren, frontfagsmodellen og det økonomiske kunnskapsgrunnlaget som lages av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).
Sverige har gitt meklingsinstitusjonen et bredere mandat, som også omfatter å lage lønnsstatistikk og fremme en velfungerende lønnsdannelse.
Store forskjeller i antall meklinger
Står foran nye utfordringer
I OECD-rapporten pekes det på spesielt fire utfordringer som meklingsinstitusjonene står overfor:
- Mer desentralisert tariffoppgjør og flere virksomheter som står utenfor etablerte avtalestrukturer.
- Spenningen mellom frontfagsmodellen og behovet for å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor, spesielt helse- og omsorg.
- Endringer i lovverk og politiske rammebetingelser som kan svekke tilliten til meklingsinstitusjonene.
- Nye arbeidsformer og arbeidsgiverstrukturer som utfordrer de etablerte systemene for kollektive forhandlinger.
Dere skriver at nye virksomheter og arbeidsformer utforer de tradisjonelle systemene for kollektive forhandlinger. Vil systemene stå seg like godt i møte med et arbeidsliv i endring?
– Ja, absolutt. Men det er noen utfordringer. Modellen er avhengig av at arbeidsgivere og fagforeninger er villige til å forhandle kollektivt. Som Tesla-konflikten i Sverige har vist, har mekling lite å tilby når den ene parten avviser tariffavtaler, sier rapport-forfatterne.
– De nordiske systemene har vist betydelig evne til å tilpasse seg, men deres langsiktige effektivitet vil avhenge av at tariff-forhandlingene holdes brede og inkluderende, påpeker forskerne.
Lærdom av finsk reform
Finland skiller seg fra de øvrige nordiske landene med høy streikeaktivitet. En streiketopp var i 2022: Stor uenighet om lønnsnormer i offentlig sektor endte i langvarige streiker, spesielt i helsesektoren.
I 2024 ble lovverket endret. Riksmeklerens mandat ble styrket med en tydeligere forpliktelse til å ivareta den nasjonale økonomien og følge normen for konkurranseutsatt industri.
Endringene er ikke spesielt godt mottatt av partene i arbeidslivet.
Få tapte streikedager som følge av arbeidskonflikter
Forfatterne bak OECD-rapporten mener det er for tidlig å si hvordan reformen av det finske meklingsinstituttet vil påvirke forhandlinger og konfliktnivået i arbeidslivet i Finland.
Men noe kan allerede de andre nordiske landene lære av utviklingen i Finland, mener de.
– For det første fungerer reformen bedre når både arbeidsgivere og fagforeninger har tillit til dem. For det andre fungerer en lønnsreferanse bare når de økonomiske tallene bak den aksepteres av alle parter. For det tredje krever koordinering av lønn fleksibilitet for å håndtere rekruttering og lønnspress i lavlønnede sektorer.
Lite dokumentert effekt
Rapporten viser sammenhenger mellom sterke meklingsinstitusjoner, koordinert lønnsdannelse og lav streikeaktivitet. Men forfatterne mener det er vanskelig å si hvor mye av resultatene som skyldes meklingsinstitusjonene, og hvor mye som skyldes sterke organisasjoner og tradisjoner for samarbeid.
– Det er vanskelig å skille effekten av mekling fra effekten av det bredere systemet, fordi sterke meklingsinstitusjoner vanligvis går hånd i hånd med sterke, representative arbeidsgivere og fagforeninger.
– Sammenligninger tyder likevel på at mekling utgjør en forskjell, mener forfatterne.
De viser blant annet til annen forskning som sammenligner Sverige og Danmark og som finner at Danmarks sterkere meklingsverktøy bidrar til å forklare hvorfor sektorene i landet sjeldnere avviker fra den felles lønnsstandarden.
-Når systemet fungerer, går meklernes rolle ofte ubemerket hen. Likevel, som olje i maskineriet, reduserer meklerne friksjonen når de bevegelige delene har størst sannsynlighet for å gnisse.
Men hvor godt dokumentert er egentlig effekten av mekling?
– Ikke særlig bra. Utover meklingskontorenes egne rapporter er det også studier av forskere om dette, men systematisk materiale på internasjonalt nivå er fortsatt lite tilgjengelig. Det er data om streiker, tvister og meklingssaker, men det vanskelig å vite hva som ville blitt resultatet uten en mekler.
– Dette er en utfordring på tvers av OECD-land. Mer systematiske og sammenlignbare data om tvister, mekling og resultater ville muliggjort en bedre evaluering og ville kunne vise hvilke ordninger som fungerer best, sier forskerne.





