Nåløyet er trangt. Selv de som slipper inn kan vanskelig stille på likt med andre innbyggere når de ikke snakker språket og ikke har kontaktnettet i orden. Det er det integrasjonspolitikken skal bidra til: En mulighet til å skape seg et verdig liv i et nytt land. Resultatet må bygge på en gjensidig prosess. Erik Ullenhag vil jobbe for et nytt svensk «vi».
Også i Norge preger temaet integrasjon og innvandring debatten. Her har den nye blå-blå regjeringen utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet, satt som ett av sine hovedmål å stramme inn asyl- og innvandringspolitikken. Færre skal få innpass, og de som ikke får opphold skal sendes hurtig ut av landet. Regjeringen har laget en egen avtale med støttepartiene i Stortinget for nettopp å sikre en sånn utvikling. Penger spart i asylmottak skal brukes på bedre integrering av folk som får opphold. Her står arbeid og bolig sentralt, men nøkkelen til god integrering er språket, sier inkluderingsminister Solveig Horne i Portrett. Få er uenige i det. Spørsmålet er som hun selv peker på om opplæringen er god nok, og hvem som skal få tilgang til den.
I vår oppsummerende artikkel om arbeidets betydning i integrasjonspolitikken i Nordiske land siterer vi OECDs statistikk. Den viser at Finland ligger nesten på bunn i Norden når det gjelder tallet på innvandrere. Men også her står integrasjon i fokus. Finske Tarja Filatov, tidligere arbeidsminister og nå leder for arbeids- og sosialkomiteen i Riksdagen, snakker varmt om grep som er tatt for bedre integrasjon i Finland, men etterlyser fortgang i avgjørelsen om folk får bli eller ikke bli i landet.
Hvem kan komme og hvem skal ikke få bli? Det har egentlig mindre å si. Det er den frie flyten av arbeidskraft i et Europa i krise som utgjør de store tallene, også til Norden. Det er folk som drives av drømmen om en fast jobb og trygt liv, for eksempel polakker i Norge. Men nye grep for bedre integrasjon, gjelder i mindre grad for arbeidsvandrere. Det er kanskje den største utfordringen, at markedet alene skal bestemme.
