Noen uker etter Manchesters verste opptøyer på 30 år har butikkene
fått nye vinduer og bysentrum er igjen tilsynelatende normalt. Men
spørsmålene rundt hvordan dette kunne skje i en by som har opplevd
sterk vekst og en stor grad av byfornyelse i de siste 15 til 20 årene
preger fortsatt media og samtaler rundt folks middagsbord.
Det er liten tvil om at Manchester har et problem med det mange nå
kaller en underklasse. En rapport fra Redd Barna tidligere i år
viste at byen nord-vest i England har landets høyeste andel barn som
lever i alvorlig fattigdom – hele 27 prosent. Manchester har også
Englands laveste levealder og i april var ungdomsledigheten på 28
prosent (landsgjennomsnittet er 20 prosent). To tredjedeler av de
arbeidsløse unge er menn.
Men Manchesters politikere går ikke med på at disse mørketallene har
noe å gjøre med opptøyene i august.
– Dette var folk som valgte å robbe designerbutikker i Manchester
for profitt. Dette handler ikke om sosial nød, økonomisk fattigdom
eller noe annet. Det er kriminell aktivitet, sier Jim Battle, nestleder
i Manchester byråd.
– Manchester har en lang rekke tiltak for å takle arbeidsledighet,
ungdomsledighet og for å bedre byens økonomi. Og byens økonomi opplever
oppgang tross krisen i verdensmarkedet, sier Battle.
Sosialt eller moralsk forfall?
Opprøret og plyndringen som startet i London etter politiet skjøt og
drepte en svart mann i bydelen Tottenham, spredte seg raskt til de to
nest største byene i Storbritannia – Birmingham og Manchester. Fem
mennesker mistet livet i volden, og verdier for millioner av pund har
gått tapt.
Politikere fra alle partier og folk flest har fordømt det som
skjedde, men ikke alle er enige med byrådsleder Jim Battle om at
opptøyene ikke hadde rot i sosial nød. Det letes med lys og lykter
etter en forklaring på hvordan dette kunne skje i et moderne, vestlig
samfunn.
Debatten har blitt polarisert mellom David Camerons sentrum-høyre
koalisjon som mener mangel på moral i enkelte samfunnsgrupper er
grunnen, mens opposisjonen med det britiske arbeiderpartiet i spissen
trekker fram sosiale ulikheter, ungdomsledighet og elendige
framtidsutsikter for folk i fattige bydeler.
– I Manchester finner du bydeler med tredje og fjerde-generasjons
arbeidsledighet, forteller Walt Crowson. Han jobber for byens Learning
Skills Employment Network, en organisasjon som koordinerer ulike tiltak
for å hjelpe folk i utsatte bydeler og for å få unge tilbake i
utdanning og jobb.
– Manchester er ikke en homogen by, hver bydel har sin identitet. Du
har et sentrum som er temmelig velstående med mange nye leiligheter og
rike folk. Men så snart du beveger deg bare noen hundre meter ut fra
sentrumsgrensa finner du betydelig fattigdom. Ungdom som bor her føler
ikke tilhørighet til sitt eget lokalmiljø, og de føler slett ingen
tilhørighet til sentrumsmiljøet, sier Crowson.
Når sjansen så mer eller mindre bød seg i august, reiste mange av
disse ungdommene inn til sentrum for å raske med seg varer fra butikker
i gater som ellers framstår som uoppnåelige shopping-områder. Til
vanlig blir marginalisert ungdom som reiser inn til sentrum uten å ha
penger å bruke ofte bedt om å forlate private butikksentra av
sikkerhetsvakter eller politi.
Forutsa opprør
Storbritannia ble hardt rammet av den økonomiske krisen i 2008. Da
David Cameron kom til makten i 2010 satte hans regjering i gang store
kutt i statlig sektor for å rette opp budsjettunderskuddet, og en
dramatisk omorganisering av velferdssystemet. Noen spådde opptøyer da
omfanget av kuttene og omorganiseringen ble klart.
I sin blogg i desember i fjor skrev økonomiprofessor Colin Talbot
ved universitetet i Manchester at regjeringens økonomiske veivalg ville
føre til uro og ungdom som angriper kjøpesentra.
– Jeg trodde det kom til å bli opptøyer, men ikke før i 2013,
forklarer Talbot.
– Jeg mener politikerne tar feil når de sier dette ikke har noe å
gjøre med sosial nød eller landets økonomiske tilstand. Forskjellen på
fattig og rik har skutt i været, til og med for de som har jobb. Og det
er ikke først og fremst på grunn av at folk har blitt tvunget inn i
fattigdom, men fordi vi har hatt en stratosfærisk økning i
topplønninger – som er mye, mye høyere i Storbritannia enn i de fleste
andre land.
– Jeg tror denne sosiale ulikheten har hatt en enorm effekt. Og alle
bevis peker på at jo større sosiale ulikheter du har, jo mer
kriminalitet får du, sier Colin Talbot.
Manglende kollektivavtaler
Storbritannias store lønnsskiller har utviklet seg over de siste 30
årene, og skjøt fart under Margareth Thatchers første regjering. Hun
innførte reformer som reduserte mye av fagforeningenes makt gjorde det
vanskeligere å streike på lovlig vis.
Ett av resultatene har vært at bruken av kollektivavtaler har falt.
Dette har bidratt til økningen i lønnskillet, sier Chris Wright fra
økonomisk fakultet ved universitetet i Cambridge, som har studert dette
for Storbritannias fagforeningssammenslutning Trade Union Congress.
– En av grunnene til at Skandinaviske land har verdens flateste
lønsstrukturer er at kollektivavtaler er meget utbredt. De ‘sosiale
argumentene’ for kollektivavtaler er veldokumenterte og akseptert av
internasjonale organisasjoner som OECD og ILO, sier Wright.
– Dessuten har flere undersøkelser vist at nettopp nedgangen i
kollektivavtaler i Storbritannia har vært en av hovedgrunnene til
økningen i sosiale ulikheter over de siste tre tiårene. Antallet
lavtlønnede var 13 prosent i 1979 da kollektivavtaler var vanlige, men
tallet er nå opp i 22 prosent.
Professor Colin Talbot peker på at i Manchester har disse sosiale
ulikhetene vært grobunn for en skygge-økonomi og annen kriminalitet som
må ta sin del av skylden for opptøyene her.
– Deler av Manchester har helt klart et problem med
gjengkriminalitet. Det som skjedde i bysentrum var godt organisert av
kriminelle bander. Men det var også mange fra utkanten som kom for å se
hva som foregikk, og som så gav seg med, sier Talbot.
Det er disse ungdomsgruppene som noen nå mener trenger hjelp til å
finne sosial tilhørlighet og komme seg ut av
utenforskapet.
Manglende moral også på toppen
Da statsminister David Cameron kalte inn til et ekstraordinært møte
i underhuset etter opptøyene, sa han regjeringen ville introdusere “en
sterkere følelse av moral og ansvar – i hver by, i hver gate og i hver
estate [sosialblokker]”. Men det er ikke bare i samfunnets bunnlag man
kan finne mangel på moral i dagens Storbritannia.
Våren 2009 ble mange politikerne selv avslørt etter å ha jukset med
utgifter som de fikk dekket av staten. Finanstopper skjuler penger i
skatteparadis. Bankene måtte kjøpes ut med skattebetalernes penger
under finanskrisen, men sjefene fortsetter å ta ut sine kjempebonuser.
Og i sommer kom avsløringene rundt tabloidjournalister som ulovlig har
avlyttet folks telefoner.
– Rollemodellen du finner på toppen av samfunnet sier rett og slett at
hvis du har nok penger kan du gjøre som du vil, sier Colin Talbot ved
universitetet i Manchester.
Selv om politikere og andre er uenige om hva som ligger til grunn
for opptøyene, så har det som har skjedd satt søkelys på Storbritannias
fattige bydeler. Men det har også vist at mange lokalsamfunn faktisk
kan stå sterke sammen for å løse alvorlige problem.
– Etter opptøyene kom folk i lokalsamfunnene ut og begynte å snakke
om det som hadde hent, sier Walt Crowson i Manchesters Learning Skills
Employment Network.
– Jeg tror det har ført til en mye bedre forståelse for hva folk som
jobber sammen kan få til. Mange av disse ungdommene [som deltok i
opptøyene] har blitt utvist fra skolen, føler de ikke har evner, føler
seg verdiløse og befinner seg i en nedadgående spiral. Vi må jobbe mye
for å forandre tenkemåten deres og hjelpe dem til å se på seg selv i et
nytt lys. Og for å få til dette behøver vi sterke lokalmiljø, sier
Crowson.
