Samstemmigheten er stor i Norden om at språket viser vei til
integrasjon. Likevel er det langt fra honnørordene til den praktiske
virkelighet. Hva man er villige til å yte og kreve, varierer mye mellom
landene. Danmark er størst på tilbudssiden med 2000 timer
danskopplæring, mens Norge og Sverige knapt har nådd 5-600 timer.
I et arbeidsliv som blir stadig mer krevende både når det gjelder
teknologi og emosjonelle utfordringer, er språket en kilde til
samforstand. I Danmark tipper man at dette i det lange løp blir
engelsk, men enn så lenge er arbeidstakere og virksomheter villige til
å gå langt i å satse på det nasjonale språket.
Coca-Cola er en virksomhet som har satset på å tilrettelegge for
mangfold. De har bønnerom, tilpasset mattilbud, arbeidstid som kan
tilpasses ulike høytider, men det var først da de besøkte Tine Meierier
og oppdaget at alle der snakket norsk i kantinen, at satsingen på språk
kom i gang. Det mener de nå er det viktigste de har gjort for å få til
en god integrering.
«Språket, nøkkelen til arbeidslivet» er denne månedens tema I fokus.
Det handler om å få til et bærekraftig fellesskap når befolkningene
blir stadig mer heterogene.
En akselererende globalisering forandrer også nordisk samarbeid, og
gir puff til nye nordiske fortellinger. De nordiske statsministrene har
satt i gang en prosess som skal styrke Norden i den globale
konkurransen. På en konferanse i København nylig sprutet ideene om
hvordan det kan gå til.
Språk er også en viktig faktor i det nordiske fellesskapet. Norges
samarbeidsminister sier det rett ut i Portrett: Den dagen vi ikke kan
snakke skandinaviske språk sammen i Norden, tror jeg det nordiske
samarbeidet har tapt. Det er sterke ord, men Rigmor Aasrud vil
engasjere grasrota og oppøve språkforståelsen for skandinaviske
språk. Hun mener at dette er en forutsetning for den frie flyten av
arbeidskraft, som jevner ut svingningene i arbeidsmarkedene og gir
den enkelte nordboer mulighet til med større letthet å ta en jobb i et
annet nordisk land. Slik profiterer Norge og Danmark godt på svenske
ungdommer nå.
Så trenger vi å gi flere en sjanse når fremtiden presser på:
– Den danske udtale er meget svær men jeg vil mestre den perfekt, så
jeg kan uddanne mig til sundhedsassistent. Jeg vil gerne pleje gamle
mennesker, sier Juan Chen, som kom til Danmark fra Kina for tre år
siden.
