– Det er sterkt underkommunisert hvor hard kampen om de menneskelige
resursene kommer til å bli i fremtiden, sa rektor på Universitet i
Oslo, Ole Petter Ottersen. Han understreket behovet for nordisk
samarbeid på universitetssektoren under et globaliseringsarrangement i
København 27. og 28. april i regi av Nordisk Ministerråd.
Jon Kvist, professor ved Center for Velfærdsstatsforskning, Syddansk
Universitet, var i sin opptakt til konferansen opptatt av utfordringene
den nordiske velferdsstaten står overfor som følge av globaliseringen,
en aldrende befolkning og mer heterogene befolkninger.
– Faren er at velferdsstaten i møte med nye utfordringer, blir som
et lappverk, som en bøtte vann med stadig nye lekkasjer som må tettes,
i stedet for at vi lager en ny bøtte med en sil i bunnen som vanner
jevnt over det hele, sa Jon Kvist.
Konferansen inngår i en prosess som sikter mot å fornye det
nordiske samarbeidet. Denne har sitt utspring i statsministermøtet i
Finland i 2007, og har blant annet avfødt en rekke initiativer som skal
styrke Norden i den globale konkurransen. Flaggskipet er satsingen på
klima og miljø. På arbeidslivsområdet er betingelser for vekst og
rekruttering av fremtidens kompetanse viktige spørsmål.
Kick Off
Under globaliseringsarrangementet i København var det kick off for
nye prosjekter og presentasjon av allerede igangsatte initiativer under
globaliseringssatsingen innenfor områdene kunnskap, sunnhet og
velferd.
– Ingen av de store globale utfordringene kan løses av ett land
alene, eller en sektor. Det er nødvendig å arbeide sammen, og finne
samarbeidsmåter som gjør at alle føler at de har en virkelig plass i
samarbeidet, sa avdelingsleder i Nordisk Ministerråd, Gard Titlestad, i
sin innledning til arrangementet.
På kunnskapsområdet er toppforskningsinitiativet; en felles nordisk
storsatsing på klima, miljø og energi som startet opp i 2008 med sikte
på å bidra til å løse de globale miljøutfordringene, og utviklingen av
universitetssamarbeidet med blant annet en ny nordisk Master, bare noen
av initiativene. Prosjektet ”En god opplæring for unge og voksne”, tar
for eksempel sikte på å bygge opp en informasjonsbank om god praksis på
feltet.
På arbeidslivsområdet er det flere tverrsektorielle
samarbeidsprosjekter. Ett handler om å styrke mulighetene for at de
nordiske landene skal kunne gjøre seg gjeldende innenfor nye bransjer i
vekst, som for eksempel nanoteknologi, klimateknologi og computerspill.
Formålet er blant annet å identifisere vekstsektorer, analysere
driverne for vekst, hvilket behov for arbeidskraft man vil ha og
hvordan de politiske rammebetingelsene, særlig innen
arbeidsmiljøområdet, kan bidra til vekst innen disse bransjene.
Et annet prosjekt handler om utenlandsk arbeidskraft i Norden;
hvordan rekruttering av utenlandsk arbeidskraft i praksis kan forbedres
og forebygge sosial dumping, og hvordan gode arbeids- og
velferdsordninger kan benyttes aktivt for å tiltrekke kompetent
arbeidskraft til landene.
Danmark best på inkludering
Prosjektet om inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet i de
nordiske landene, i regi av Nordisk Velferdssenter, er allerede godt i
gang. “Alle skal med” er vakker retorikk i Norden. Samtidig er 20-25 %
i aldersgruppen 20 – 65 år på langtidsstønad. Alle de nordiske landene
har ulike tilnærminger til inkludering. Det nordiske prosjektet skal
beskrive, sammenligne og analysere hvordan landene lykkes med å
inkludere utsatte grupper, som ungdom, funksjonshemmete og seniorer i
arbeidsmarkedet. Første delrapport om tiltak for å inkludere ungdom er
snart klar for publisering, forteller prosjektleder Bjørn Halvorsen som
på basis av de foreløpige resultatene peker på tre funn:
– Det første gjelder behandling av statistikk. Her har Norge noe å
lære, sier han og viser til Danmark som det gode eksempelet i Norden. I
Danmark er man opptatt av resultater og følger systematisk opp
innsatsen på ulike områder. På www.jobindsats.dk samler man tall
fra hele landet og analyserer effekten av ulike ytelser. Tallene gir
også mulighet til å sammenligne resultatene av innsatsen mellom de
ulike jobcentrene.
– Danmark er også gode når det gjelder skreddersøm som individuell
oppfølging. Arbeidsmarkedsstyrelsen har mandat til å gjennomføre
systematiske, kontrollerte forsøk for å finne ut hvilke typer tiltak
som fungerer best. Det viser seg at mye av det som virker best, skjer i
bedriftene. Norge er god på den økonomiske politikken og den generelle
arbeidsmarkedspolitikken, men ikke spesielt på inkludering.
– For det tredje ser det ut til at jo mer man reduserer
risikoen for arbeidsgiver og tilrettelegger innsatsen for bedriftene,
jo lettere er det å inkludere folk i vanlige virksomheter. Norge har
brukt flest resurser på arbeidsmarkedsbedrifter, men disse får få
folk over i vanlig jobb, sier Bjørn Halvorsen.
Han konkluderer med at Danmark og Norge ser ut til å oppnå best
resultater, Norge gjennom en grundig politikk, mens Danmark er litt
tøffere i gjennomføringen av politikken. I Sverige ser en ordning som
nystartsjobb ut til å virke bra.
– Generelt er inntrykket at det er viktig med litt mer skreddersøm,
uten at man derved kaster den generelle velferdsstaten på båten, sier
prosjektleder Bjørn Halvorsen, som tenker seg at resultatene av
arbeidet kan tjene som inspirasjon for politikkutvikling.
Økt mobilitet blant studenter
Ifølge tall som rektor Ole Petter Ottersen presenterte, er det nå 10
000 unge svenske arbeidstakere i Oslo, mens det kun er 180 registrerte
studenter. For å styrke mobiliteten blant studenter, er det viktig å
følge opp tiltak som Nordisk Mastergrad for å ivareta kompetansen,
mente han, og fikk støtte fra sine nordiske kolleger.
– Vi er utenfor de store veikryssene i Europa. Gjennom nordisk
samarbeid vil forskerne kunne ha et bredt tilfang av infrastruktur,
teknologi og ekspertise. Nettverk må kompensere for geografisk
distanse, og nordiske nettverk kan være innfallsport til europeiske
nettverk. Vi må se det som skjer i Norden som en mulighet til å løfte
oss inn i andre sammenhenger, sa Ole Petter Ottersen, som også
understreket at universitetet er en selvstendig aktør. All fornyelse av
nordisk samarbeid må derfor ta utgangspunkt i nettopp samarbeid. Det er
ikke behov for duplisering av trange nasjonale eller europeiske
satsinger. Det vi trenger er generiske satsinger.
En dynamisk region
De nordiske statsministrenes utgangspunkt for det felles nordiske
globaliseringsarbeidet har vært å forholde seg positivt til de
utfordringene som globaliseringen medfører for Norden. Med
Globaliseringsarrangementet i København ønsket man fra Ministerrådets
side å skape en debatt om hvordan Norden håndterer disse utfordringene
og bidrar til visjonene om: ”Norden som et dynamisk indre marked for
viten og innovasjon”; ”Norden som ledende støttespiller innenfor
økonomiske vekstområder”; «Norden som en veiviser i forhold til den
demografiske utfordringen”; «Norden som foregangsregion innenfor
sosialt og helseforebyggende arbeid”.
Internasjonal interesse
– Den nordiske modellen har vekket økt interesse i den senere tid,
ikke minst på grunn av den måten de nordiske land har håndtert og klart
seg gjennom den økonomiske krisen. Under World Economic Forum 2011 ble
den nordiske modellen presentert med utgangspunkt i spørsmål om hva som
er prinsippene, politikken og drivkreftene bak suksessen til de
nordiske land. Det var i beste fall reklame for gårsdagens nordiske
modell, sa avdelingssjef Gard Titlestad.
– Hvordan man sikrer vekst og bedre velferd under den akselererende
globaliseringen er i kontinuerlig utvikling.
Den nordiske regionen med nærmere 25 millioner innbyggere har et
samlet BNP som er stort nok til at Norden kunne hatt en plass blant G20
landene. Samtidig er de økonomiske midlene landene er villige til å
satse på samarbeidet, begrenset:
– Budsjettet de nordiske ministerrådene har til å møte utfordringene
er nærmere 900 millioner DKK, hvorav 72 millioner DKK er avsatt til
globaliseringssatsingen. Det tilsvarer det beløpet Island betaler EU
for å delta i EUs 7. rammeprogram for forskning, sa Gard Titlestad.
