– Drømmen er at flere skal tenke at arbeidsmiljøet er viktig, og at
flere skal få bedre kunnskaper om kravene til et godt
arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet er det som vi arbeidstakere er en del
av hver eneste arbeidsdag, derfor er det så viktig at alle er med og
bidrar til det, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør for
Arbeidstilsynet i Norge.
Arbeidstid er et hett tema, og blir det også fremover, tipper hun.
Det handler om skillet mellom arbeidstid og fritid, om usynlig
arbeidstid, om ønsketurnus og heltidsjobb. Det er mange som ønsker seg
såkalt oljeturnus; det vil si å arbeide lange vakter i to uker og så ha
tre uker fri. Men det er ikke tilsynets direktør så begeistret for:
– Spørsmål som vi må stille oss, er om det er helsemessig
forsvarlig. Hvilke langtids skadevirkninger kan det ha? Kan det gå
utover sikkerheten fordi folk blir trøtte, føre til flere ulykker? Det
er ikke enkelt å vurdere. Kan en slik turnus fungere som en mekanisme
for seleksjon? For eksempel ved at det bare er de friskeste
arbeidstakerne som kan ta slike jobber, eller de uten
omsorgsforpliktelser?
Den utbredte praksisen med ufrivillig deltid i helse- og
omsorgsyrkene, mener hun er en oppgave det bør gå an å løse «i langt
større grad enn i dag».
– Det krever at arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne bidrar
til å finne nye måter å organisere arbeidet på.
Det usynlige arbeidet mener hun er en verre
utfordring.
– Arbeidstilsynet skal se til at arbeidsmiljøloven følges, men det
usynlige arbeidet, særlig blant akademikere, er vanskelig å måle.
Arbeidstid er et komplisert tema, sier direktøren for
Arbeidstilsynet.
– Det er så mange ulike interesser som må veies opp mot
hverandre, og det er et økende press på
arbeidstidsbestemmelsene.
– Arbeidstid blir høyst sannsynlig tema i den nye stortingsmeldingen
om arbeidsmiljø som Arbeidsdepartementet forbereder, sier hun.
– Ett av spørsmålene som har vært stilt er om
arbeidstidsbestemmelsene er for stramme; om regelverket er fleksibelt
nok i forhold til utfordringene i arbeidslivet. Vårt syn er at
arbeidstidsbestemmelsene er fleksible nok, konstaterer hun og legger
til:
– Rammen for arbeidstid er politisk vedtatt, men bestemt ut fra
kunnskap om hva som er forsvarlig ut fra et helsemessig synspunkt, og
arbeidsmiljøloven beskriver minimumsstandarder.
Når fritiden blir arbeid
Med smart telefon og bærbart kontor, med nye sosiale medier som
blog, Facebook, Twitter, U-tube LinkedIn og…
Hvordan er det mulig å skille mellom arbeidstid og fritid når
alle er online ”hele tiden”, og mye ligger i grenselandet mellom jobben
og privatlivet?
– Arbeidstilsynets oppgave er den samme, det vil si å følge opp
arbeidsmiljølovens bestemmelser, sier Ingrid Finboe Svendsen.
– Vi setter grenser for arbeidstid, men vi er ikke et livstilsyn. Om
noen velger å sitte foran pc’en heller enn TV’en, er ikke vi opptatt av
det. Men, for å utvikle et godt psykososialt arbeidsmiljø, vet vi at vi
trenger mer enn å sitte foran en pc.
Kampanjeparadokset
Arbeidstilsynet har nylig lansert sin kampanje på
Facebook. Målet er å bli tydeligere, skape
engasjement, berøre følelser og nå lenger ut med budskapet: ”gode
kolleger – en del av jobben”.
Er det ikke et paradoks her? Oppfordrer hun ikke med dette
nettopp til at folk skal holde på med jobben i fritida?
– For oss handler det om å møte folk der folk er. Gjennom Facebook
kan vi fortelle 2 millioner mennesker på en gang at så og så mye
musebruk ikke er bra, samtidig som vi øker tilgjengeligheten til oss
for alle som har spørsmål om arbeidstid, arbeidskontrakter eller
annet. Vi bruker Facebook for å få frem kunnskap, også om hva det
betyr for helsa at folk sitter for lenge foran pc’en.
Dermed går brannalarmen. Vi er halvveis i intervjuet.
– Kom, sier hun, da går vi på kafé.
Mens klokka klinger stadig høyere strømmer vi ut døren sammen med de
ansatte i Direktoratet for arbeidstilsynet. Vi har nytt utsikten over
Trondheim fra sjette etasje. Vi har sett Nidarosdomen – Norges
nasjonalhelligdom og Nordens største middelalderkirke fra nye vinkler.
Nå dras vi med menneskestrømmen ned trappegangen i Statens Hus og ut på
gaten, som brannforskriften tilsier. Vi iler på kafé, men er snart oppe
igjen, der samtalen fortsetter.
Det svenske Arbetsmiljöverket har gode erfaringer med Facebook,
forteller hun. Etter hvert, tror hun, vil flertallet av de
femten personene som i dag jobber med å besvare mail og
telefonhenvendelser i Svartjenesten, komme til å besvare
henvendelser på Facebook. For å gjøre virksomheten kjent har de
startet kampanjen ”gode kolleger” der de blant annet spør: ”…Når ga
du sist en klapp på skulderen til dine gode kolleger? Gjør det i
dag”:
Er det en fare at arbeidervern blir individualisert og redusert
til et spørsmål om en klapp på skulderen”?
-Absolutt ikke, svarer Ingrid Finboe Svendsen.
Spørsmålet har hun allerede fått internt.
– Fortsatt er det ledelsen i virksomhetene som har ansvaret for å
sikre et godt og forsvarlig arbeidsmiljø, men hvis vi skal nå
ut til arbeidstakere flest, må vi være villig til å bruke nye
virkemidler for å nå frem med budskapet, hevder hun.
– Vi får ikke formidlet godt nok den kunnskapen som finnes. Mye av
arbeidsmiljøkunnskapen begynner å nærme seg hundre år, uten at vi har
tatt den i bruk, som for eksempel det at vi har stort behov for å bli
sett og verdsatt i jobben.
En genial innretning
For henne betyr nye medier og ny teknologi en lettelse.
Med rundt 100 reisedager i året er det bekvemt å ha smart telefon
og lap top.
– Det er genialt. Da kan jeg gjøre jobben når jeg sitter på en
flyplass for eksempel.
Ingrid Finboe Svendsen har hatt jobben som direktør for
Arbeidstilsynet i snart 6 år. Før det jobbet hun med
organisasjonsutvikling. Det første året i Arbeidstilsynet var en
læreperiode der hun fotfulgte tidligere direktør Ivar Leveraas.
Så flyttet direktoratet fra Oslo til Trondheim. Direktoratet for
Arbeidstilsynet var en av etatene som den daværende
borgerlige regjering flyttet ut fra hovedstaden. En samtidig
omorganisering førte til et slankere direktorat og en styrking av
Arbeidstilsynets virksomhet i regionene.
– Det var en tøff periode. Det verste var de mange ildsjelene som
mistet jobbene sine. Men, siden det regionale arbeidstilsynet ble
styrket, fikk mange av dem jobb i regionene rundt Oslo.
– En utfordring med den nye organiseringen er å ha oversikt over og
kunnskap om alt vi driver med, slik at vi kan komme raskt på
banen når det oppstår en situasjon.
En avdeling for analyse- og dokumentasjon jobber med å få
frem kunnskap, blant annet for å få frem viten om hva det
gjør med oss fysisk og psykisk når vi jobber for mye overtid.
– Sånn at også det perspektivet blir med i
debatten, understreker hun.
Nordisk samarbeid
To ganger i året møter Ingrid Finboe Svendsen sine nordiske
kolleger. I tillegg møter hun sine europeiske kolleger to ganger i
året. Felles for tilsynsvirksomheten i de nordiske landene er at den
baseres på den nordiske velferdsmodellen og samarbeidet mellom
myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne.
– De nordiske landene skiller seg sånn sett fra det øvrige Europa
ved at trepartssamarbeidet er arbeidsformen.
Hva er i fokus for samarbeidet i Norden nå?
– Alle landene er opptatt av å lage nye strategier for
arbeidsmiljøarbeidet. Dessuten er vi opptatt av å kunne vurdere
effekten av det vi gjør; dokumentere samfunnsverdien på en måte som
politikere og allmennheten forstår.
Hva er utfordringen i det europeiske samarbeidet?
– Jeg mener at det er svært viktig at vi holder den
arbeidsmiljøstandarden som vi har, og styrker den. Hovedtrenden er at
det begynner å bli fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Sosial
dumping er aktuelt, og det er fortsatt et tema i det nordiske
samarbeidet, sier Ingrid Finboe Svendsen.
– Det er grunnleggende at folk skal ha anstendige arbeidsvilkår. Vi
har jobbet systematisk med arbeidsinnvandring siden 2004. Etter et par
år så vi bedring, men under finanskrisen skjedde det et tilbakeslag.
Finanskrisen innebar at flere arbeidsinnvandrere gikk over i mindre
seriøse virksomheter. I dag er bildet at arbeidsforholdene fortsatt er
bra i de store virksomhetene, mens det er mer utbredt med sosial
dumping i de mindre virksomhetene.
– Folkeopinionen har også forandret seg. En holdningsundersøkelse vi
gjorde, viser at mer enn 90 prosent av det norske folk ikke synes det
er greit med sosial dumping. Det er heller ikke lenger sosialt
akseptabelt å skryte av at en har brukt billig arbeidskraft, sier en
fornøyd direktør for Arbeidstilsynet.
Men det var det med arbeidstiden – hvordan er det med hennes egen
arbeidstid? Hvor ofte er hun tilgjengelig utenom kontortid?
– Nå gjelder ikke arbeidstidsbestemmelsene for ledere, men jo, jeg
jobber mye i perioder. Men jeg forventer ikke at medarbeiderne skal
gjøre det samme. Prinsippet hos oss er at vi ikke skal ha overtid, og
vi er i prinsippet ikke tilgjengelig utenom arbeidstid, men det er
klart, hvis noe skjer, er jeg på plass.
