Hver femte polske borger som har utvandret etter EU utvidelsen i 2004, ønsker å bli i sitt nye hjemland for godt. Omtrent like mange sier at de vil reise hjem til Polen så snart som mulig. Resten er i tvil, viser statistikken som ligger til grunn for regjeringskampanjen ”hjemkomst”. Nettopp tvilerne var målet for kampanjen som ble utarbeidet i 2007. Men siden den gang har den finansielle krisen rammet både Polen og regjeringens kampanje.
I følge Eurostat er Polen og Kypros de eneste land i EU som kan notere en vekst i bruttonasjonal produkt i første kvartal i år. Hemmeligheten bak tallet på 1,9 prosent er de to millioner polakkene som har utvandret siden 2004. De har sendt tilsvarende 140 milliarder norske kroner hjem til Polen, hvorav 38 milliarder kun i fjor. Den polske nasjonalbanken NBP regner at disse pengene står for 1,5 prosent av landets BNP. Til sammenligning har polske bønder hittil fått totalt 80 milliarder norske kroner i støtte fra EU.
Innsprøyting av valuta er en synlig gevinst. I tillegg bringer mange polakker med seg hjem både penger og språkkunnskaper, yrkeserfaring og nye ideer. Det finnes små byer hvor forretningslivet nesten i sin helhet er bygd opp av euro fra Belgia, pund fra England og Irland, norske og islandske kroner.
– Det er veldig mye penger som er blitt brukt til bygging av tusener av nye hus, kjøp av leiligheter, eller som er blitt investert i nye frisørsalonger, restauranter, puber og butikker. Dette er tall som kun viser valutaoverføringer. Ingen vet hvor mye penger som kommer som kontanter, kanskje like mye – sier Krzysztof Rybinski i NBP.
Gjennomsnittsalderen til en polsk arbeidsutvandrer er 26 år. Det er de yngre som har utdannelse og tydelige mål, som best klarer å forvalte sin nye kapital. Men majoriteten av dem som reiste ut, er ufaglærte arbeidere og håndverkere uten språkkunnskaper. De er avhengige av lønn og arbeidsgiver, og det er dem som i dag havner sist i køen for å få arbeid, både i utlandet og hjemme.
Møbelsnekkeren Marcin Kropidlowski har arbeidet i Norge i to år, men har vært i Polen med familien de siste månedene, etter at han ble sagt opp fra jobben i Oslo.
– Norge har et høyt lønnsnivå og gode sosiale betingelser. Jeg vil jobbe i Norge noen år til for å bygge et solid finansielt fundament hjemme. I dagens Polen har vi ikke store sjanser med de lønningene som tilbys, og alt krever penger. Skolebøker og barneklær koster, vi må betale helseforsikring selv og på toppen kommer lån. Da er det vanskelig å forsørge en familie i dagens Polen med en lønn på 2000-3000 kroner i måneden. Jeg og mine kolleger er stadig på jakt etter norske jobbannonser hos polske rekrutteringsbyråer og kan reise ut på dagen, sier han til Arbeidsliv i Norden.
”Hjemkomst” ble presentert i november 2007. Sommeren 2008 virket Polens situasjon perfekt med en enormt sterk valuta, byggeboom og store innvesteringer i infrastruktur i forbindelse med fotball EM 2012. Kvalifiserte bygg- og anleggsarbeidere kunne diktere lønningene sine og stille krav, og det begynte å dukke opp billig arbeidskraft fra Ukraina, Hviterussland,Vietnam og Nord-Korea. Polen opplevde et økonomisk mirakel og gjennomsnittlig månedslønn steg til 1000 euro.
Ett år etter står byggebransjen stille, industrien halter og permitterer arbeiderne, verft går konkurs og tusener står i kø for å få jobb, og tar jobb til enhver betaling. Gjennomsnittlig lønn er den samme som i fjor, men i polsk valuta som har blitt halvert i realverdi. Polske zloty er nesten 50 prosent mindre verdt i forhold til euro, samtidig som matprisene eksploderte og ligger på svensk nivå.
Regjeringens plan for hjemkomst med lovede skattelettelser, hjelp og rådgivning til å starte eget var interessant for ett år siden, men fungerer ikke i dag, siden staten ikke har midler til å hjelpe. Hjemkomsten ser derfor i dag dyster ut. Det avspeiles på internett og i leserbrev til avisene. Slik forstår man at veldig mange er i tvil. Blant dem som kom tilbake, føler mange seg uønsket og lurt av kampanjen og reiser tilbake dit de kom fra.
Men samtidig, majoriteten av polakker har reist ut for å tjene nok til å kjøpe egen bolig. Deres viktigste mål kan kanskje nås siden eiendomskrisen også får boligprisene til å rase. Det gjør hjemkomsten plutselig mulig likevel – uten regjeringens hjelp.
Polske lastebilsjåfører på en fire uker intensivkurs i norsk på Adecco senter i Polen.
