Polen med sine 40 millioner borgere, som gjør landet til et av de største i det nye Europa, representerer den største «trusselen» for Norden. Landet har «skremmende» 17,8 prosent arbeidsledighet, og en gjennomsnittlig månedslønn som stadig går opp og nå ligger på 5000 svenske kroner.
Analyser av faren for massiv inn- eller utvandring viser veldig ulike resultater i Polen og Sverige. I Polen sier man at det ikke blir noen dramatisk utflytting etter utvidelsen, siden de som ønsker å arbeide utenlands allerede gjør dette – lovlig eller ulovlig.
Under et møte mellom den polske arbeidsministeren Jerzy Hausner og hans kolleger, franske Francois Fillon og tyske Wolfgang Clement i Warszawa i august, understreket Hausner at han ikke venter en masseutvandring fra Polen etter EU-utvidelsen:
– Tvert imot forventer jeg en lignende situasjon som den man hadde da Spania og Portugal ble medlemmer i 1986. Den gang var frykten stor for at borgere fra disse landene skulle invadere Frankrike eller Tyskland, siden flere tusen av dem hadde arbeidet der ulovlig i årevis. Det som skjedde var at både Spania og Portugal fikk en tilbakevandring av de som hadde utvandret tidligere, siden levestandarden gikk opp og nye arbeidsplasser ble skapt som følge av EU-utvidelsen. I dag arbeider 400.000 polakker i EU lovlig, og minst det samme antallet gjør det ulovlig. Det er store tall, og man kan si med god samvittighet at polakker som generelt ikke liker å reise for å finne arbeid, har oppfylt sine emigrasjonsambisjoner godt nok.
Polakker er allerede på markedet
Når man går i villastrøk i Stockholm, ser man hus som renoveres og polskregistrerte biler parkert overalt. På stillasene høres polsk språk. Det samme skjer i Göteborg og Malmö.
– Jeg tror ikke på en invasjon av arbeidskraft. De som vil jobbe i Sverige er her allerede, og mange av dem arbeider i tillegg lovlig. Når jeg hører om masseinnvandring fra lavkostland spør jeg meg selv hvorfor jeg ikke ser for eksempel grekere som jobber i Sverige.
I løpet av noen år har jeg kun truffet på en gruppe engelskmenn som arbeidet på en byggeplass, sier en svensk-polsk entreprenør, som kaller seg Pawel, til Arbeidsliv i Norden. Pawel ansetter flere polakker i byggefirmaet sitt.
– For å få arbeidstillatelse melder vi fra til arbeidsformidlingen om behov for en spesialist. Etter fire uker, når de ikke kan finne mannen som vi vil ha, søker vi om tillatelse til å ta inn en som befinner seg i Polen. Han kommer og kan arbeide i tre måneder av gangen, lovlig. I tillegg arbeider noen uten tillatelser. Timeprisen er som på alle andre steder 60 kroner timen. Alle er fornøyde. De som jobber tjener penger, og vi som underleverandører klarer å tilby tjenester billigere enn våre konkurrenter. Vi er litt redde for at EU-utvidelsen kan føre til at alle de store firmaene vil ansette polakker direkte, og at vi kan bli utkonkurrert, men per i dag vet ingen hva som vil komme til å skje, sier Pawel og understreker:
– Det er ikke så lett å bare reise. Man må, foruten basiskunnskaper i språk, ha et sted å bo, kjenne systemet og også finne arbeid. Dette er en komplisert prosess som ikke alle klarer. Antallet polske arbeidere kommer til å vokse, men det vil være offisielt, det vil si at det hovedsakelig blir de som i dag arbeider ulovlig og derfor ikke er med i statistikken. De vil betale skatt for å samle pensjonspoeng, ha rettigheter i tilfelle sykdom og føle seg beskyttet av loven. I tillegg må Sverige ikke glemme at de vil få et massivt bidrag til statskassen i form av skatter som i dag uteblir, sier han.
Den 40-årige trebarnsfaren Janek kommer fra en mindre by sørøst i Polen hvor arbeidsledigheten er på nesten 30 prosent. Han har arbeidet i Sverige i 5-6 år.
– Jeg kommer hit for noen måneder av gangen og konsentrerer meg om å spare så mye som mulig til familien min i Polen. Jeg har en fast arbeidsgiver som ordner med arbeidstillatelse, men noen ganger arbeider jeg også hos andre og ikke alltid lovlig. Arbeid i utlandet frister, og jeg liker Sverige ganske godt, men hva med familie og sosialt liv? Livet består ikke kun av jobb og tv på kveldene, sier han.
Urolige fagforeninger
– Våre krav er at man skal følge kollektivavtaler med tarifflønn på likestilt basis, og at utenlandske arbeidere skal tjene og arbeide på de samme vilkår som svenske, sier Hans Tilly, förbundsordförande i Svenska Byggnadsarbetareförbundet. Han forteller til Arbeidsliv i Norden at seks svenske fagforeninger er meget urolige for EU-utvidelse.
– Foruten byggebransjen er det transportarbeidere, malere, skogsarbeidere, elektrikere og de i eiendomsbransjen. Per Winberg, förbundsordförande i Svenska Transportarbetareförbundet, frykter å bli utkonkurrert av billige polske sjåfører:
– Våre bekymringer gjelder kun kabotasje, det vil si innenlands transport. Allerede vil flere svenske firmaer ansette polske sjåfører til faktisk halv svensk lønn. På forespørsel fra länsstyrelser er vi alltid imot.
Noen ganger lykkes vi, andre ganger ikke. Fra neste år vil de ikke trenge tillatelser og derfor vil vi kreve, og presse regjeringen allerede i høst, at det skal innføres en overgangsperiode som ikke skal være kortere enn tre år. Vi vil også at utenlandske sjåfører skal ha like og godkjente kjørekort og samme kurser som svenske sjåfører, slik at de skal måtte ha lisenser for kjøring i Sverige og selvfølgelig lønn som ikke skal være mindre enn minimum tarifflønn som er 11.900 kroner i måneden, sier han. Tilly vil foreløpig ikke innføre slike begrensinger, men forbundet vil kreve en oppfølging av kollektivavtaler og svensk minimumslønn som er på 108 kroner.
– Ingen svensker vil arbeide for denne lønnen. Timelønnen ligger i realitet i snitt på 130 kroner. Sosial dumping Tilly peker også på at en slik politikk kan bekjempe sosial dumping:
– Vi har notert skremmende eksempler på at baltiske statsborgere har fått en timelønn på 60-70 kroner og jobbet opp til 12 timer per dag.
Svensk presse skrev i august om baltiske statsborger som har arbeidet for 20 kroner timen. Også i Norge finns det eksempler på at bønder har betalt enkelte sesongarbeidere skremmende lavt. På Island fikk kinesiske elektrikere fem prosent av den lønnen deres islandske kolleger fikk for den samme jobben. I alle tilfeller visste arbeiderne ikke hvor mye en minimums tarifflønn er.
Tilly sier at slik dumping i dag skjer på lovlig vis i firmaer som har svensk F-skattekort og driver som enmannsfirmaer og som ansetter arbeidere fra Polen og Baltikum. De leies inn for 60 kroner timen mens oppdragsgiver tar 140 kroner.
– Det underbygger det svenske markedet og representerer en fare for svenske arbeidere. Den svenske avisen Dagens Nyheter har beskrevet at flere av disse firmaene, etter å ha fått problemer med arbeidsmyndighetene i Sverige, nå er registrert i andre EU-land og derfor har full rett til å operere på det svenske markedet.
– Baltiske arbeidere med F-skattekort fungerer som enmannsbedrifter og betaler moms i Sverige, men skatt i hjemlandet. De kan arbeide i Sverige tre måneder av gangen, skriver avisen.
Vil samarbeide med fagforeninger
Tilly ser et samarbeid med polske og baltiske fagforeninger som et viktig våpen for fremtiden.
– Vi vil hjelpe dem, via ulike bistandsprosjekter, til å bygge sterke organisasjoner som kan beskytte sine medlemmer og kreve lik betaling på like vilkår. Vi har allerede et prosjekt gående i Latvia og deltar aktivt i Polen, sier han.
Dette kan kanskje skje raskere enn man tror i Norden, siden polske fagforeninger som ikke har like lange tradisjoner, og i dag er mer opptatt av politikk, snart vil måtte begynne å kjempe hardt for å beskytte sitt eget marked. Polen som EU-land, blir et mekka for arbeidere fra Hviterussland, Ukraina og Russland. På polske byggeplasser der mindre firmaer er entreprenører hører man faktisk i dag kun russisk, og disse arbeiderne tar gjerne halv polsk lønn eller mindre.
Ingen trussel
– Straks etter utvidelsen vil antallet polske jobbsøkende i utlandet kanskje vokse, men vi venter ingen dramatikk siden vår økonomi og levestandard også går opp, og for hvert år som går vil det bli mindre attraktivt å arbeide i utlandet, mener Polens arbeidsminister Jarzy Hausner.
– En mulighet for arbeid for polakker er ikke en trussel, men er tvert imot veldig viktig for svensk næringsliv, sier Göran Tunnhammar, VD i Svenskt Näringsliv til Arbeidsliv i Norden.
– De er høyt kvalifiserte og har høy arbeidsmoral. Slike arbeidere trenger vi, og jo flere som jobber i svensk industri desto bedre blir det for svensk økonomi. Det er en feil oppfatning at de vil ta jobbene fra andre. Etter en tid kommer arbeidsinnvandringen sikkert til å minske siden alle vil arbeide i sine egne land. Konkurransen på arbeidsmarkedet vil komme alle til gode, fordi den skal høyne effektiviteten. Det trenger vi for å konkurrere på utenlandske markeder siden Sverige som et lite land er avhengig av eksportindustri , sier Göran Tunhammar.
